– Men hva skal man skrive om?! –

– Long time, no see, men endelig kom det litt skrivelyst! –

Sommeren er visstnok her, for en student betyr dette flere ting:
– Eksamen er ferdig og seilerjakka kan legges vekk, for det er jo slutt på skippertakene.
– Stipendet kan man se langt etter og det må jobbes for føden, noe som også innebærer en litt bedre inntekt å leve av.
– Om man noengang har vært øltørst student er det IHVERTFALL noe man blir når sola kikker frem, men hvilken sol?
– Fristelsene er mange, pengene sitter løst, og den sedvanlige «jeg skal jobbe og spare så jeg har penger i høst når jeg ikke får jobbet», går like fort i glemmeboka som sist sommer.

 – Sommeren for meg –
Årets sommer blir nok en bra en, tettpakket program, med alt fra bryllup med kjæresten, slektstreff og mye jobbings! Som enkelte kanskje har fått med seg har jeg en temmelig ny jobb som resepsjonist aka Service Crew på nye Comfort Hotel Grand Central i Oslo. Et sykt fett hotell som jeg muligens må få skrevet litt mer om her og delt noen bilder. Rommene er helt sinnsykt kule og med byens beste beliggenhet kan jo ikke dette bli feil!

– En helt annen ting – 
Til tross for alt dette er det noe annet som surrer rundt i hodet når jeg har noen ledige minutter og det er den etterlengtede bachelor!
Absolutt ikke tv-programmet eller sivilstatusen, men dokumentet som avslutter 3 år med høyskole.
Jeg har jo akkurat fullført mitt andre år på Markedshøyskolen, med en spesialisering innen strategi for vekst som siste innslag, nå er det kun noen få måneder før første utkast til tema og arbeidsform skal innleveres til høsten.

Jeg har jo sett at de jeg kjenner som akkurat har gjennomført dette har jobbet som helter med dette og jeg håper jo jeg klarer å være tidlig ute, slik at jeg slipper skippertaket flere har måtte benytte seg av.

 – Men hva skal man skrive om?! –
Så langt har jeg hatt så mange tanker, var tilogmed ganske sikker, men nå er jeg i villrede igjen.  – For det er jo så mye som interesserer!
Jeg er jo ganske sikker på at det er hotellbransjen jeg vil videre inn i, det er noe med dynamikken og alle møtene med mennesker som gjør meg nysgjerrig. Smaken jeg har fått så langt har heller ikke vært skuffende, tvert om!

Men hva skal man skrive om?!

Jeg er glad i mennesker, så et HR-perspektiv kan være kult.
– «Hvordan bruke rekrutteringsprosessen som engasjementsskaper»
– «Rett ansettelse som suksessfaktor» – Kunne kanskje være gode tema?
Men jeg er jo også svært interessert i markedsføring…
– «Hvordan benytte begrepet `Tribal Marketing` som markedsføringspraksis i hotelbransjen? – Er den tatt alt?
Eller kanskje jeg burde tenke i event-perspektiv?
– «Hotell med opplevelser, en helårsbedrift basert på storytelling, events og lokal forankring» – Eller er det for søkt?
Sosiale medier er jo alltid vanvittig spennende;
– «Social media strategies for hotels – from Zero to Hero» – For ambisiøst?
Eller hva med å skrive om servicerom/servicescape?
– «Det intelligente servicerom, fra gjestemøte til serviceløft»
– «Hvordan Nordic Comfort Hotels endrer/revolusjonerer gjestemøtet» – Noe som lar meg kombinere jobb og skole?

– Det syns kanskje? –

Som du kanskje ser er tankene mange, ideene surrer og det er så mye jeg skulle tatt for meg.
– Ikke få meg til å begynne å tenke på alt det spennende som kunne blitt skrevet om destinasjonsutvikling!

Forhåpentligvis vil det gå fremover… Kanskje du har noen tips til meg? Fyr gjerne løs!

HS.

Oppsummering av Internasjonalisering med Tore Mysen – #STV2100

Bedriftens Internasjonaliseringsevne

I kurset STV2100 har vi hatt om bedriftens internasjonaliseringsevne, med foreleser Tore Mysen.
I denne posten skal jeg forsøke å oppsummere lærdom og inntrykk fra hans timer.

Gjennom denne delen av faget har vi tatt for oss mange viktige tanker en vekstbedrift må gjøre seg før en eventuell internasjonalisering av virksomheten. Jeg tror at noe av den viktigste lærdommen vi tok med oss herfra var så enkelt som tanken: «Skal vi virkelig gå internasjonalt?»

Med tidligere forelesere har det vært slik at internasjonalisering har til tider virket som et krav for bedriften – Som at alle våre 4 bedrifter ikke har sjansen til å overleve uten å knytte seg opp mot det internasjonale markedet.

Gjennom temaer som differensiering, posisjonering, sourcing og strategiske allianser har vi sett på bedrifters muligheter både hjemme og i utlandet. Det har dermed blitt åpenbart at mulighetene er nærmest uendelige og bildet er langt fra så svart/hvitt som jeg i tidligere poster har tenkt. Jeg merker at jeg også har vært blendet av internasjonalisering som eneste mulighet og vil i utarbeidelsen av oppgaven rundt valgt bedriftscase, se på dette punktet med argusøyne.

Tore har særlig belyst mulighetene for outsourcing og strategiske allianser som muligheter både for å gjøre produksjon av enkelte produkter billigere, mens man beholder resten av fabrikken her i Norge, men også ved å knytte til seg salgspartnere gjennom diverse avtaler, vil en bedrift kunne nå ut til nye marked, uten at kostnadene stiger mer enn absolutt nødvendig.

Enkelte key-points har vært:

– Drivkrefter for internasjonalisering
Økt konkurranse fører til jakt på nye markeder
Bedriftenes behov for økt konkurransekraft Volum X (Pris – Enhetskostnad)
Utvikling i kommunikasjonsteknologi
Liberalisering – Handelsavtaler som gjør det lettere å arbeide, reise, handle etc.
Proteksjonisme – Incidenter, subsidier
– Motiver for internasjonalisering
Økt salg
Følge kunden
Økt markedsposisjon – Bli markedsleder
Ledig Kapasitet
Søke ressurser
Henvendelser fra utlandet
– Vekststrategier
Det letteste er å fortsette med like kunder!
«Skal vi virkelig ut av Norge?»
– Regler for Internasjonalisering
Organisasjon, læring & kompetanse
Valg av marked & valg av inngangsstrategi
1- Du skal velge geografisk og kulturelt nære markeder
Inngangsstrategier – Sourcing
Inngangsstrategier:
– Franchise
    – Master-Franchise
    – Enkelt Franchise
– Lisensiering
    – Selger rettigheter til produksjon, makredsføring, osv. Til en lisenstaker
    – Betalingsformer for lisens:
        – Forskuddsbetaling
        – Royalities
        – Milepeler
– Distribrutør/importør:
    – En selvstendig virksomhet, gjerne større enn produksjonsbedriften.
– Salgsagent
    – Selvstendig virksomhet, kun innsalg
Sourcing
– Et selskap vurderer og beslutter om produksjon, ledelse og/eller levering av varer og tjenester skal leveres selv, eller av andre.
– Forskjellen mellom sourcing og andre strategier, for eksempel valg av inngangsstrategi:
    – Har selskapet som vurderer sourcing tilstrekkelige ressurser til å kunne i praksis vurdere om man skal produsere/utføre selv?
Strategiske allianser
Strategiske allianser er en måte å organisere komplementære ressurser og kunnskap på gjennom samarbeid.
Vi har tre grupper:
    – «Løse forbindelser»
    – Joint venture, franchise, lsensiering, management contracts
    – Oppkjøp og fusjoner
Opportunisme:
Utnytter asymmetrisk informasjon til egen vinning – på bekostning av partneren – med hensikt.
To typer opportunisme:
      Pre kontraktuell                                                              Post Kontraktuell
    Hidden Information                                                                    Hidden Action
    Overdrive egne styrker                                                         Skjule egne styrker/fremgang
    Skjule egne svakheter
Gjennom alle disse punktene har vi fått et nytt syn på bedrifters evne for internasjonalisering. Det har også gitt god input til videre skriving av oppgaven som vil dreie seg rundt et valgt bedriftscase. Forhåpentligvis vil denne gruppeoppgaven resultere i gode løsninger for en norsk bedrift med sterkt potensiale for vekst både hjemme og i utlandet.

Muligheter for vekst – En Roadtest

– Muligheter for vekst – 
I dette innlegget skal jeg ta for meg nok en oppgave fra kurset Strategi for Vekst ved Markedshøyskolen.
Her ble vi bedt om å bruke pensumlitteratur til å svare på 3 spm. De jeg valgte ble følgende.
  1. Hva menes med det engelske ordet industry (bransje) til forskjell fra begrepet market(marked)?
  2. Hva menes med begrepet konkurransekrefter?
  3. Er alle etablerte konkurransekrefter like viktige å ta hensyn til i utviklingen av en strategi?
– Industry vs Market –
Slik jeg forstår det, består markedet (market) av din målgruppe & kundebase. For enkelte bedrifters del, kan markedet også bestå av flere forskjellige målgrupper. Bransje (industry) oppsummeres kort som den virksomheten du opererer i.
I Penetrace sitt tilfelle er markedet, markedsavdelinger i alle bedrifter som driver med markedsføring rettet b2c. Bedriften må også ha tilgang til Internett, da systemet er et SaaS der mesteparten av verdien ligger på nett. Deres bransje er web-basert Software as a Service, der de tilbyr overvåking av bedrifters markedskampanjer, med ønsket resultat og oppnådd effekt, samt bedrifters tilstedeværelse på sosiale medier.
– Konkurransekrefter, hvem de er og hvorfor? –
Om jeg forstår Porter (2003) rett, er de sterkeste konkurransekreftene de som bestemmer profitt-barrièren i en valgt bransje. Det vil si at en bedrift med meget sterk posisjon innen en bransje, som lenge har stått uten trusler fra potensielle inntrengere. Vil få store problemer om det kommer et annet tilbud som enten er lav-kost eller av bedre kvalitet. Derimot vil store bedrifter som er vant med slike inntrengere, men fremdeles innehar en slik posisjon, være bedre rustet og deres respektive marked vil ikke være egnet for en liten vekstbedrift, noe som kan føre til konkurs eller oppkjøp i en tidlig fase med mindre inntrengerens produkt er så mye bedre enn de eksisterende varianter at den nye bedriften kjapt kommer seg fra sitt tidlige marked over til massemarkedet. På norsk kalles dette ofte å krysse juvet, etter Geoffrey Moores Crossing the Chasm (2002).
For å forklare konkurransekreftene bedre benytter jeg Porters modell «the 5 forces».
 
http://notesdesk.com/notes/strategy/porters-five-forces-model-porters-model/
– Potensielle inntrengere
En ny konkurrent i markedet svekker også din makt. Trusselen avhenger av de barrièrer som eksisterer i ditt marked.
Trusselen for inntrengere er høy når:- Kapitalkravet for å starte virksomheten er lavt.
– Få stordriftsfordeler er på plass.
– Kundene kan enkelt skifte (lav endrings-kostnad).
– Din teknologi er ikke enkel å erverve eller ikke er beskyttet godt.
– Produktet er ikke differensiert godt nok.
Når både etablering og exit barrièrer er høye er ofte fortjenestemarginen høy, men selskapene står overfor mer risiko fordi selskaper med lavere ytelse holder seg gjerne i kampen. Når disse barrièrene er lave kommer firmaer lett inn og ut av næringen, dermed er også profitten lav. Den verste tilstand er når etablerings-hindringene er lave og exit barrierer er høye da kommer det i gode tider mange bedrifter inn og det blir svært vanskelig å avslutte i dårlige tider.
– Leverandører
Forhandlingsstyrke hos leverandør betyr hvor sterk er plasseringen av en selger. Hvor mye kan din leverandør ta kontroll over økte priser på de nødvendige råstoffer. Leverandørene har stor makt når:- Leverandørene er geografisk konsentrert og godt organisert slik at få substitutter er tilgjengelige.
Deres produkt er mest effektive eller unike.
– Byttekostnader, fra en leverandør til en annen, er høy.
– Du ikke er en viktig/stor nok kunde for din eksisterende leverandør
Når leverandører har mer kontroll over sine priser, anses segmentet som mindre attraktivt.
Det beste er å lage vinn-vinn relasjon med leverandører. Derfor er det ofte lurt å ha flere forsyningskilder.
– Kjøpere
Kjøpernes forhandlingsstyrke består av hvor mye kontroll kjøperne har med tanke på prisreduksjon, og kan de jobbe sammen ved bestilling av store kvanta. Kjøpere har høyere forhandlingsmakt når:- Få kjøpere og mange tilbydere.
– Kjøperne handler i store kvanta.
– Produktet er ikke godt nok differensiert.
– Kjøpers  byttekostnad til konkurrentenes produkt er lav.
– Kjøpere er prisfølsomme.
Kjøpernes forhandlingsposisjon kan senkes ved å tilby et vel-differensiert produkt. Hvis du kun appellerer til noen få, men selger store mengder på hver bestilling, så har kjøperne makt over deg.
– Substitutter
Trusselen fra av erstatningsprodukter innebærer hvor lett kundene kan bytte til dine konkurrenter.
Trusselen om erstatning er høy når:
– Det er mange erstatningsprodukter tilgjengelige.
– Kunden kan lett finne produktet eller tjenesten du tilbyr ved samme eller mindre pris.
– Kvalitet av konkurrentenes produkt er bedre.
– Substituttet kommer fra et selskap med store overskudd, slik at de kan redusere prisene til et lavt nivå.
I de nevnte situasjonene, kan kunden enkelt bytte til erstatninger.  Når det er faktiske og potensielle erstatningsprodukter tilgjengelige, er segmentet lite attraktivt. Overskudd og priser blir berørt av substitutter, derfor er det nødvendig å følge nøye med prisutviklingen.
– Bransjerivalisering
Bransjerivalisering er intensiteten av konkurranse blant eksisterende krefter i markedet.
Intensitet av rivalisering avhenger av antall konkurrenter og deres evner, denne er høy når:- Det er mange små eller like konkurrenter i bransjen.
– Kundene har lave byttekostnader.
– Næringen er i sterk vekst.
– Exit barrièrene er høye og mange rivaler i bransjen.
– Faste kostnader er høye, noe som igjen resulterer i stor produksjon og prisreduksjon.
Slike situasjoner er ofte årsakene til annonsør-kriger, priskriger og modifikasjoner.  Til slutt vil kostnadene øke, og det blir vanskelig å konkurrere.
– Konkurransekrefter ved strategiutvikling? –
Som inntrenger i en bransje er det alltid en utfordring å vite eksakt hvor mange motstandere man har og deres størrelse. Dette gjelder også for en inntrenger i et marked, i form av et substitutt, eller en utvidelse av et eksisterende produkt som gjør at det appellerer til nye kundegrupper.
Segmenting, Targeting, Positioning, that’s everything! – Tore Fredrik Waters
Med dette ønsker jeg å fokusere på det at et godt forarbeid med segmentering, målvalg og posisjonering i bransjen reduserer arbeidet med konkurransekreftene. Mange bedrifter som kan virke som konkurrenter ved første øyekast, kan i virkeligheten ha mindre kraft enn først antatt om bare produktet ditt er spisset nok.
Skal du derimot inn med et produkt som ikke differensierer seg nevneverdig fra konkurrentene er det nødvendig å vurdere alle konkurransekreftene og substituttene.
– Oppsummert –
Jeg vet ikke med deg kjære leser, men JEG har ihvertfall fått et større innblikk i tankesettet man må ha før en bedrift skal vurdere strategi. Håper det har vært nyttig for deg også.
HS.

– Litteratur –

Ghemawat, Pankaj 2010. Strategy and the Business Landscape
3. utg. New Jersey: Pearson Education Inc.

Moore, Geoffrey A. 2002 Crossing the chasm:
Marketing and selling high-tech products to mainstream customers.
Rev. ed. New York: HarperCollins.

Porter, Michael E. 2003. How Competitive Forces Shape Strategy.
I Mintzberg, Quinn, Lampel og Ghoshal (red.) The Strategy Process: Concepts, Contexts, Cases. 94-102
Rev. utg. London: Prentice Hall


Rom med utsikt til fremtiden

– Av og til –

Gjennom HSMAI får jeg et unikt innblikk i en bransje sammensatt av en fantastisk gjeng!

Men enkelte skiller seg ut og jeg har møtt flere eksepsjonelle folk som virkelig brenner for det de driver med, idag var en slik dag! Det er slike møter som gjør at jeg ser en fremtid i denne bransjen og det må fremheves! Hedres de som hedres bør osv.

– Noe litt større enn seg selv –

Jeg hadde gleden av å ta turen oppom PS:Hotell idag, et av byens nyeste hoteller. Dette lille hotellet på Vulkan med bare 31 rom, har fått vanvittig med oppmerksomhet allerede, det var altså på høy tid at jeg fikk tatt en kikk innom.

Grunnen til at de har fått en velfortjent dose PR er at her er det inkludering og toleranse i fokus – Hotellet gir en unik sjanse til å komme tilbake, eller inn i arbeidslivet for første gang. Driftsselskapet heter ITAS, som står for Inkludering, Toleranse, Ansvar og Samhold. 

Her har de sett et samfunnsproblem og tatt tak i det, ikke ventet på en massiv faglig utredning som ikke fører noen vei, men gitt mennesker en ny mulighet. Dette lille hotellet er dermed, for å låne Jørns bevingede ord: Større enn seg selv.

– HSMAI Prisene – 

Jeg hørte om hotellet tidlig høsten 2011 og ble umiddelbart interessert i å vite mer, det var derfor ikke å legge skjul på at det var en av mine favoritter da jeg fant ut at de hadde sendt inn et bidrag til HSMAI Prisene i klassen Samfunnsansvar.

Gleden var ikke mindre da de vant Gull!

Juryens uttalelse er følgende:

Årets vinner har tatt tak i et økende samfunnsproblem, og gjennom å utplassere for å trene i stedet for å trene og så utplassere, har de skapt en ny læringsarena som bidrar til stor motivasjon hos sine medarbeidere. Hotellet tilbyr reelle arbeidsoppgaver, verdsettelse, mestringsfølelse og økt selvtillit til personer som er på vei ut i, eller tilbake til, arbeid. Juryen berømmer kandidaten for sin medmenneskelige omtanke, og gratulerer PS:hotell som vinner at kategorien samfunnsansvar.

– Unikt –

I mine øyne representerer dette hotellet en retning i bransjen som er hakket lenger enn hva noen har gjort før, et viktig løft som sparer samfunnet store utgifter, men enda viktigere; det gir mennesker en ny mening. En arbeidsplass er kanskje noe av det viktigste man kan ha, et sted der du kan vise deg frem, at du duger, møter mennesker og får nye impulser. Det er så uhyre viktig at man løfter opp igjen de som har falt utenfor arbeidslivet og den stoltheten man ser hos et menneske som har reist seg, det gir ihvertfall meg gåsehud.

Servicebransjen er kanskje den aller beste plattformen for slik læring, et sted der interaksjon mellom mennesker er helt nødvendig og følelsen av mestring kommer raskt.

– Kudos –

Så Jørn, ITAS og ikke minst hele gjengen på PS:Hotell, kudos for et godt stykke arbeid, jeg håper å se hotellet blomstre i takt med resten av området og at de som utplasseres for trening blir en ressurs for andre deler av bransjen.

Jeg ser frem til den dagen dere har det litt roligere der oppe, da tar mer enn gjerne med meg mange andre hotell-interesserte studenter for en omvisning!

HS.

Refleksjoner rundt Digital Økonomi i #stv2100

– Refleksjoner –

Som en avslutning på kurset Digital Økonomi (DigØk) med Arne Krokan har han bedt oss lage et innlegg der vi gjør opp noen tanker rundt hva vi har lært, opplevd og fått med oss gjennom de siste ukene. Det er ingen lett jobb å gjøre dette kort og greit, for læringskurven var bratt, selv for meg som anså meg selv som temmelig «innfødt» i den digitale økonomien.

– Kompetansebyggende –
Som nevnt ser jeg på meg selv som ganske kompetent på sosiale medier og den digitale verden, men i første økt av DigØk fikk jeg også bakoversveis. Mengden verktøy og muligheter som anses som «basic» og kunnskap man «må ha» var temmelig overveldende. Alt fra Tweetdeck (som jeg til tross for litt over 6mnd på Twitter ikke hadde tatt i bruk enda) til egen Wikispace for klassen, Meetingwords der vi noterer sammen for å lage et stort notatark fra forelesninger og TodaysMeet som brukes som en internchat under forelesning. Dette er en liten brøkdel av det vi har hatt om i.l.a den første dagen!
Heldigvis var det åpenhet for digital analfabetisme og programmene/tjenestene ble forklart grundig og godt. Ikke alt som vil brukes daglig, men mange spennende muligheter! Nesten så dette burde blitt en spesialisering i seg selv og ikke kun en del av #stv2100.
Dermed er det trygt å si at min kompetanse har økt og interessen som allerede var godt på plass er enda høyere nå. Digitale trender og muligheter er det mange av men min favoritt for tiden er Pinterest. Her deler man enkelt og greit bilder man liker på sine egne «boards» etter samme prinsipp som den gamle korktavlen jeg hadde på gutterommet hjemme hos mor & far. Deretter kan dine venner dele dette videre og når bedriftene virkelig får øye på dette vil de forstå at en «Pin It»-knapp på sine produkter kan skape minst like mye positiv vareprat som en «Like»-knapp som linker til Facebook.
En smarting som heter Line H. Kamhaug skrev dette innlegget om hvordan hun planlegger reiser med Pinterest – Veldig kult!
– Sharing is caring –
DigØk oppfordrer til samhandling, og dette har ArneK dekket på en god måte! Gjennom nevnte MeetingWords har vi startet et godt, felles notatark som alle inviterte kan redigere og benytte seg av. Meget kult!
Vi har nok alle fått øynene opp for at det å dele notater, tanker og spørsmål gjør studentlivet hakket enklere. En egen facebookgruppe er laget og det deles flittig av notater, artikler og mennesker som sier smarte ting på Twitter.
– Videre utvikling –
Jeg er helt sikker på at DigØk vil være til stede i reiselivsbransjen i årene som kommer, og det er viktig at man ser mulighetene. Om hoteller eller destinasjonsselskaper hadde laget en Pinterestkonto for eksempel, kan ferdige forslag for aktiviteter litt utenom det vanlige deles på nett med både potensielle og aktuelle besøkende. Dette som en «ekstratjeneste» til våre gjester.
(Når jeg tenker etter var det faktisk en latterlig smart tanke! Noe for min nye arbeidsgiver Nordic Choice kanskje? Hmm…)
Jeg skal ihvertfall holde øynene åpne for hvilken vei utviklingen dreier og fortsette med åpenhet og deling. DigØk er her for å bli!

– Til Arne –

Dette har uten tvil vært et lærerikt kurs og selv om jeg tror mange var forberedt på en hard og bratt læringskurve var det ihvertfall en følelse av bakoversveis i samtlige timer for min del. Til tross for at jeg har holdt følge med leseliste og har en generell forståelse og sterk interesse for dette fra før. Så det eneste jeg kan pirke på er at mengden verktøy kanskje burde nedjusteres en smule, velge ut litt færre av de tjenestene som ligner hverandre og heller presentere dine absolutte favoritter. Eller få Markedshøyskolen til å vurdere dette som en egen spesialisering.

Ellers har jeg hatt en meget god opplevelse og håper vi får den siste timen vi mangler ganske snart!

HS.

Strategiske paradigmer

– Strategiske paradigmer – 

Paradigme, etter Gresk – Paradeigma. – Et forbilde, mønster eller mønstergyldig eksempel.

Som et ledd i vårt kurs Strategi for vekst 2100 (#stv2100) har vi fått en refleksjonsoppgave i sammenheng med boken «Strategy Sagari – Your Complete Guide Throigh the Wilds of Strategic Management» av Mintzberg, Ahlstrand & Lampel. Boken starter med en fabel av J.G. Saxe – The Blind Men and the Elephant. Denne forteller om 6 blinde menn som alle skal forklare hva en elefant er, utelukkende ved at de tar for seg én del hver. Alle de forskjellige kroppsdelene blir beskrevet rett, men den totale summen er ikke i nærheten av hva en elefant er. Forfatterne Mintzberg, Ahlstrand & Lampel kommer deretter med påstanden om at vi er de blinde og de mange strategiske valg er vår elefant.

Refleksjonsoppgaven består blant annet i å besvare disse punktene.

  1. Hvor ligger styrken og svakheten i de forskjellige forståelsene av strategi?
  2. Hvor egnet er de forskjellige forståelsene for strategiutviklingen i vekstbedrifter (dvs bedrifter som er etablert på grunnlag av en innovasjon – og som er på vei eller ønsker å komme inn i en vekstfase).

– SWOT? –

Det er veldig fristende å sette opp et strukturert skjema med den klassiske analysen av styrker, svakheter, muligheter & trusler på del 1, men da dette er en refleksjonsoppgave skal jeg forsøke å unngå dette. Derimot skal jeg skrive litt om de 10 forståelsene fra boken, samt deres styrker og svakheter på best mulig måte, for å gi meg selv og kanskje andre en økt forståelse for dette.

– Styrker og Svakheter ved de 10 prosesser –

Først av alt har vi de tre preskriptive «skoler», dette er «kokebøkene» som sier at om dere gjør SLIK vil det gå SÅNN. Dessverre er dette ikke realiteten, vi vet at planlegging og implementering henger sammen og planlegging er ikke løsningen til alt, det må også gjennomføres.

– Design
Dette er strategi satt i et tradisjonelt system, med SWOT analyser og langsiktige planer er dette et tankesett som tradisjonelt passer for eldre, sakte voksende bedrifter. Dette er strategien som holdes nær hjertet av bedriftens CEO, men som ikke gir nok nyanser, litt som skylappene på veddeløpshester er en langsiktig strategi et valg som må gjøres med forsiktighet.

Et strategidokument må revideres, ikke glemmes i en skuff.

– Planmessig
Denne minner om det planlagte systemet vi nå kjenner fra «designskolen», men har enkelte endringer. Den er formell og tilstede for de planleggende og prosedyreavhengige i en bedrift. Denne skolen tar ikke for seg gjennomføringen, men er mye planlegging for planleggingens skyld. D. Eisenhower kom med et kjent sitat som passer denne skolen:
«Plans are nothing, planning is everything.»

Planlegging er viktig for bevisstgjøring, men å ”gifte seg” med planen er feilaktig – Den er et styringsverktøy.

– Posisjonering
» Det viktigste i en krig er å erobre et sted som er lett å forsvare» Gir oss verktøy til å analysere hva som foregår fra før.
Brukes til å forstå hvordan konkurrentene forsvarer seg. Hvor er deres svake punkter?

«Segmenting, Targeting, Positioning – That´s everything» – Tore Waters

Dette sitatet er på ingen måte ikke rett, men holder det?
Jeg vil nok en gang trekke frem viktigheten med en kontinuerlig sjekk av strategi.

De tre preskriptive skolers styrker og svakheter:
– Styrker:
Gir et langsiktig mål for etablerte bedrifter med langsiktig, langtekkelig vekst.
Kan gjøre bedriften oppmerksom på egne og andres styrker og svakheter, samt de områder som lettest kan forsvares.

– Svakheter:
Gir mer arbeid enn ledelse i små bedrifter med hyppige omskiftninger.
Om man planlegger for planens skyld, men ikke implementerer vil ikke målet nås.

Kort oppsummert kan man si at disse skolene ikke lenger anses som relevante for moderne forretningsdrift, da endringer skjer fortere enn da modellene ble utarbeidet, selv i store bedrifter. Det bringer oss videre til:

– De syv deskriptive skoler –

De deskriptive skolene fokuserer mer på hvordan strategier faktisk formes, ikke så mye på hva de gjør. Dette innebærer at de tåler endringer på en helt annen måte. Endres bedriftens forutsetninger kan man på en enklere måte endre retning, men fremdeles nå målet.

– Entreprenørielle
Her er det avgjørende ved strategien for en entreprenør selve visjonen. Denne skolen omhandler også prosessen ved å vise/lede andre i retningen mot målet. Det å være den visjonære lederen, som med karisma og entusiasme guider sine medarbeidere mot målet, er i seg selv en strategi som gjør at en bedrift skaper gode ambassadører. Både innad og fra sin kundegruppe. Apple er en bedrift som til en viss grad faller inn her, da deres brukere, meg inkludert, sjelden må bes to ganger om å preke «The Gospel According to Jobs».
Bedriftskultur som en egen skole kommer vi tilbake til litt lengre ned.

– Kognitiv
I denne skolen sier man at strategiene fremstår i hodet til planleggeren og vises som perspektiver på bedriftens mulige ruter og mål. Dette danner igjen et «kart» som bedriften benytter seg av for å anvende sine ressurser på best mulig måte.
Ofte kalt strategi i praksis.

Hovedutfordringen her er hvordan overskrides mentale begrensinger? Medarbeiderne må engasjeres og overbevises om at ting de ikke tror er mulig er innen rekkevidde. Noe som ofte må gjøres ved bruk av både den entreprenørielle og læringsskolen.

– Læringsskolen
I denne skolen sies det at en strategi er en fremvoksende prosess! Enhver igangsatt prosess anses som et forsøk. Og mønsteret vi følger samt måten vi jobber på, må behandles deretter. Denne skolen passer virkelig inn i en liten, fremadstormende bedrift som ikke sitter på like stor kompetanse som de etablerte bedriftene, men til gjengjeld tilbyr en tjeneste/et produkt som enkelt kan omstilles til å passe flere forskjellige målgrupper. Typisk en SaaS-bedrift. 

– Makt
Her handler det om forhandling, hvordan må du oppføre deg for at andre skal vise deg respekt? Det er mange eksempler på misbruk av makt, men ved rett bruk av «leverage» i en forhandling kan bedriften oppnå en stor fordel ved å posisjonere seg rent maktmessig. Typisk her er at en stor bedrift «skremmer» en liten, eller om en bedrift sitter på informasjon om den andre parten. Det er også gjort forsøk på å lure konkurrentene ved å for eks. kjøpe landområder for at det skal virke som bedriften skal gjøre en større utvidelse slik at andre skal tro man har større midler enn man egentlig har og dermed avstå fra egne planer om ekspansjon.

– Kultur
Denne skolen passer godt for større bedrifter med mange ansatte, det må bygges en kultur for at alle drar i samme retning. Eksempel på dette kan være SAS som har brukt sine egne ansatte til å vise selskapets mange kontorer via sosiale medier. Flytoget har også brukt sine egne i kampanjer som «Tid er ekstra viktig for oss». Denne kampanjen hadde avfotografert en utall klokker og under hvert ur stod navnet til eieren og hans/hennes stilling i selskapet. Dette skaper en følelse av at de ansatte sees, samtidig som det kan styrke forbrukerens oppmerksomhet til selskapet. Sett fra et strategisk punkt gjør dette at de ansatte kan bli mer villige til å gjøre det lille ekstra for at bedriften skal lykkes, samtidig som det skapes goodwill fra forbrukeren og det blir ofte høyere liking/kjøp av bedriftens tjeneste. 

– Miljøavhengig/Økologisk
Strategi er tilpasning og bedriften som aktør må forstå hva den kan påvirke eller ikke. I denne skolen er en kritisk faktor at bedriften må til enhver tid ha kontroll på de nyeste trender og, om mulig, kunnskap om hva deres konkurrenter tenker. Det vil deretter være det evig vanskelige valget med hva man skal hoppe på og ikke. Strategiene er ofte mer omfattende slik at bedriften også kan velge en helomvending om den føler at alt som er sagt/gjort allerede er forsøkt i det daværende marked/medium.

– Konfigurering
Hvordan får man bedrifter til å tenke nytt? Hele bedriften må skjønne at verden har forandret seg. Kroneksempelet på dette er Kodak som ikke fikk til omstillingen fra analog film til digitale fotomuligheter. Til tross for et forsøk på å produsere rimelige digitalkameraer var dette for sent i prosessen. Folk flest hadde fått såpass gode kameraer i mobiltelefonen, at rimelige kameraer med lave spesifikasjoner ikke fristet. I januar 2012 ble det varslet konkurs og det amerikanske firmaet ønsket beskyttelse da de fremdeles har 1100 patenter de kan selge og dermed få inn noe frisk kapital.

– Styrker og svakheter ved de deskriptive skoler –

Styrker:
– Tåler omstilling bedre.
– Kan kombineres på tvers av skoler for et bredere perspektiv slik at man til en viss grad slipper «skylappene». 

Svakheter:
–  Mengden av muligheter er i seg selv et problem. Med et hav av valg vil enkelte bedrifter gå i plan-fellen fra de preskriptive skolene og dermed ikke komme seg til den faktiske implementering. 

– Hva med vekstbedriften? –

For en vekstbedrift er mulighetene mange, men hovedpoenget er vel at man skal benytte seg av så mange deler som mulig av dette «dyret» vi kaller strategiske prosesser og veivalg. Vår elefant består av mange mer eller mindre ukjente deler og vi er som kjent de blinde som prøver vårt beste utifra det lille vi har foran oss av verktøy og forståelse.

En vekstbedrift som baserer seg på innovasjon satser nok ofte på den visjonære strategien, med få ansatte og lite ressurser er det opp til lederen å vise at målet kan nås. Dette kombineres gjerne med læringsstrategi og tanken at veien må bli til mens man går, gjennom dem kognitive strategiskolen.

Det viktigste blir nok en gang å trekke frem at om man på død og liv skal produsere et strategidokument kan ikke dette være en lang avhandling som legges i en skuff og glemmes, men oppsummeres i lettfattelige visjoner og verdier slik at det kan skapes en kultur  innad i bedriften som gjør at alle er med mot målet.

– Til sist –

Dette er mine refleksjoner rundt boken og oppgaven, om jeg har rett eller ikke vil tiden vise, men jeg håper min egen forståelse rundt temaet er utvidet og at kanskje en leser eller to får glede av dette (lange) innlegget.

Revidering VIL skje og kommentarer tas imot med takk!

HS.

Verden er din

– God aften –

Nok en gang et lite innlegg, jeg vet jeg går litt tilbake på mine egne tips der jeg sier at man ikke bare skal blogge jobb, men la sin menneskelighet skinne gjennom.

Men det er et par tanker som har kommet foran de personlige postene i det siste…
Av og til virker det som om det er lettere og skrive om jobb enn dagligdags uten at det blir nok en rosablogg, det er ikke min greie…

Derfor kommer nå et tema som har vært et irritasjonsmoment for meg og veldig mange andre studenter innen reiseliv.

– Hva skal du bli? – 

Dette er det evige spørsmålet som kommer hver gang jeg sier at jeg studerer reiseliv. «Men hva skal du bli?? Reiseleder?»

Digresjon: Hvorfor har forresten ingen begynt og trene hunder til og hjelpe reiseledere? Det må da være minst like vanskelig og lede en flokk turister som en flokk med sauer??? Der har vi kanskje en forretningsidé?!!

Ikke et vondt ord om reiseledere, de gjør en jobb veldig få klarer.

Men nei, det er ikke reiseleder jeg skal bli, mest fordi jeg har en følelse av at jeg kan gjøre sinnsykt mye gøy andre steder men også fordi jeg begynner og se at reiseliv i Norge innehar fantastiske muligheter og det er disse mulighetene jeg ønsker at jeg kan være med på! Jeg tror til og med at jeg har startet min del av reisen, sammen med reiselivs-landet Norge og alle de fantastiske folkene jeg vet finnes i bransjen! Så det blir nok ikke Kreta eller Mallorca på meg…

Jeg må ærlig talt si at jeg ikke vet 100% hva jeg skal bli, jeg vet mange steder jeg kunne tenke meg og være, jeg vet jeg MÅ være et sted der jeg møter mennesker, gjester & medarbeidere og jeg vet at jeg MÅ utfordres, for den dagen jeg ser på min arbeidsdag og gjesper av innholdet, da er det på høy tid med en endring i arbeidsomgivelser.

Mulighetene er uendelige men de syns ikke veldig godt.

 – Så hva KAN man bli? –

Det er her tittelen på denne posten kommer inn: «Verden er din».
Dette fantastiske slagordet, brukt av skaperne bak Scarface og de kloke hodene i NHO Reiseliv (uten videre sammenheng).
Tar du en utdannelse innen reiseliv får du, uavhengig av hvilken institusjon i Norge eller utlandet du velger en svært attraktiv og ikke minst allsidig utdannelse!

Personlig går jeg på Markedshøyskolen som har et veldig markedsførings-orientert studieløp, BI og UiS har jeg inntrykket av at har mer økonomifokusert løp, og andre institusjoner deler en av disse to kvalitetene, det er bare opp til deg hva du foretrekker, uansett kan jeg garantere deg at du ikke blir «sittende fast» i en bransje resten av livet mot din vilje. Det vil alltid finnes muligheter til endring.

– Men hva kan jeg bli? – 

Mange stiller seg nok dette spørsmålet og da svarer jeg til meg selv og dere at reiseliv er en såpass allsidig bransje at det handler ikke lenger om HVA, men HVOR du kan bli noe: Hotell, restaurant, cruise, fly, event, destinasjonsutvikling, reisebyrå, organisasjon, stat – Arbeidsgiverne er mange, det gjelder bare og ikke tro du blir satt rett i sjefsstolen etter dag én og glem 8-16 type dager… Men som gammal kokk kan jeg jo si som de sa til meg da jeg var lærling: 8-16 er for pyser!

En utdannelse innen reiseliv åpner alle dører, men stenger ingen!

– Re-branding av reiselivet –

Jeg tror reiselivet som bransje må styrke sin posisjon hos elever og studenter der ute. Det er ganske tydelig at noe ikke fungerer, og uten at jeg skal si at jeg har svaret, for det har jeg virkelig ikke, så er det tydelig for meg at entusiasmen mangler fra de som er ute i arbeidslivet alt. Er det virkelig så uinteressant og møte studenter?

Jeg hører også skumle rykter, visstnok daler rekrutteringen til mange yrker innen reiseliv, dette er bekymringsverdig og jeg tror mye av det har med gamle stereotyper og gjøre.

«De som studerer reiseliv kan bare bli reiseledere». «Du har ingen fremtid i hotellbransjen». 

Men joda, du kan bli så mangt, så mange forskjellige plasser og hotellbransjen har en fantastisk fremtid for alle som ønsker den!

Mitt håp er at yrkesfag på VGS skal komme seg ut av det og være stemplet som noe for de som ikke kan noe bedre.
Mitt håp er at  reiseliv blir et prestisjefag.
Mitt håp er at landet vårt utvikler seg som destinasjon og dermed behøver all denne kompetansen som jeg vet sitter hos studenter.
Mitt håp er at flere ser mulighetene det gir og samarbeide med studenter!

– Kort oppsummert – 

Det blir ikke nok plass eller tid til og dekke alt jeg har lyst til og si her ikveld så jeg skal prøve og oppsummere.

En utdannelse innen reiseliv er for deg som ønsker og oppleve mennesker fra forskjellige kulturer.
En utdannelse innen reiseliv er for deg som har lyst til og besøke andre steder i verden.
En utdannelse innen reiseliv er for deg som brenner for service.
En utdannelse innen reiseliv er for deg som tror du kan trives med høyt tempo.
og sist men ikke minst
En utdannelse innen reiseliv gir deg garantert en allsidig vei ut i jobb og et løfte om en hverdag full av morro, spenning og gode utfordringer.

– Håper vi møtes ett sted der ute i reiselivs-jungelen! – 

HS.