the Rise OR Fall of OTA’s

Velkommen!

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg i overkant interessert i Online Tredjepartskanaler (OTAs), dette bunner i at Cathrine Olsen & jeg leverte bacheloroppgaven «Online Tredjepartskanaler – Et Nødvendig Onde?» som en avslutning på 3 år ved Markedshøyskolen. Det er derfor dagens innlegg får (den temmelig svulstige) tittelen:

the Rise OR Fall of OTA’s

Det er diskutert frem og tilbake om det var lurt av norske hotellkjeder å fjerne sine eiendommer Expedia/Hotels.com. Like fullt diskuteres det om det var lurt av hotellene å komme tilbake og hvordan avtalene for denne returen er utformet.

Bransjen ønsker jo forståelig nok å ta kontroll over egen distribusjon, samtidig har OTAene gjort det slik at kunder i markeder en vanligvis ville hatt vanskeligere for å nå, er lett tilgjengelig. Konflikten bunnet i at tredjepartskanalene krevde en provisjonssats som ble ansett som for høy av hotellene, samtidig som kravet om «rate parity» gjorde slik at hotellene ikke kunne selge sitt produkt til en lavere pris på egen web. Jeg har også skrevet om OTAenes videre eksistens i innlegget: «Overlever de Google?»

Via SKIFT.com

Aktualitetsnettstedet for reiseliv SKIFT hadde for noen uker siden en svært interessant artikkel der CEO for Pricecline – Darren Huston, uttalte at de ønsker å forbli ydmyke mot hotellene og jobbe for at Pricelines suksess ikke ledet til arroganse. De ønsker et «vinn-vinn»-forhold til sine kunder og at hotellene skal kunne føle at de ikke blir lurt på noen måte. I dette intervjuet kom det frem at booking.com ikke ønsket å bli hatet for sine handlinger, men i større grad spille på lag med hotellene og dermed ikke havne på samme «hatliste» som andre OTAs.

Så hva trengs for fremtidens OTAs?

Jeg tror en økt transparens, der hotellkjedene kan se hva de eventuelt går glipp av og hva de faktisk betaler for, er en forutsetning. Det må også forekomme en prismodell som fokuserer på denne verdien, og at de kundene en når via et OTA ikke nødvendigvis ville kjøpt om hotellet ikke kunne nås gjennom et slikt.

Dette er noe av grunnen til at Olsen & jeg foreslår en at provisjonen OTAene tar, omgjøres til en prosentsats i som endres i henhold til kundens hjemland (basert kundens på IP-adresse). Dette vil også gjøre at bransjen i større grad kan se verdien av å betale for kunder de vanligvis ikke ville nådd.

Kom gjerne med tilbakemelding og synsing!

HS.

#presentasjonsteknikk

Velkommen tilbake!

April har kommet, solen står høyere og høyere på himmelen, skolearbeid hoper seg opp og det samme gjør tankene. Forhåpentligvis har du også hatt en god påske, om det var på fjellet, ved sjøen, i bygda eller byen eller om du var på jobb.

Inspirasjon

Det er viktig å omgi seg med mennesker som bygger opp om deg, de som engasjerer, inspirerer og gir ny energi. Jeg er heldig nok til å ha flere slike mennesker, for mange til å nevne alle i ett innlegg, men dagens kudos går til en foredragsholder jeg har fulgt en stund, hennes tanker og tips via Twitter, Facebook, blogg og artikler har gjort at Cecilie Thunem-Saanum  er en av mine absolutte favoritter for å hente inspirasjon til oppgaver, eksamenstid og presentasjoner.

Hennes «jungelord» Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Har satt seg som et godt mantra hos meg. Artikkelen hennes fra Hegnar Kvinner  er enda et godt eksempel på tips og råd både studenter og de i full jobb burde ta til seg i forkant av en presentasjon.

Cecilie skriver om den iboende frykten de fleste mennesker har, eller opplever i forkant av og under et foredrag

Hun deler denne frykten i tre kategorier:

1) Frykten for oss selv

Dette er frykten for at vi skal være synlig nervøse og kommunisere utydelig.

2) Frykten for de andre

Mottakerne blir ofte til “motstanderne” i hodet vårt, når nervøsiteten herjer som verst. Vi er redd for at dem vi skal presentere for kan mer enn oss. Det kan de garantert. Men de kan ikke akkurat det du skal si, for de kan ikke si det på din måte.

3) Frykten for innholdet

Her finnes ingen snarveier og ingen triks, kun én ting gjelder: Forberedelse, forberedelse, forberedelse. At vi glemmer, gjør feil, er nervøse – det gjør ingenting. At vi stiller uforberedt? Det er respektløst.

Identifiser dine problemområder

Du må selv identifisere hvilke(n) av disse tre som er sterkest hos deg. Personlig er det i hovedsak frykten for meg selv, men også frykten for de andre;
«kan de mer enn meg? Er ikke stoffet godt nok? Nytt nok? Kult nok?» For ikke å snakke om følelsen av at hele kroppen skjelver… Jeg omtaler gjerne meg selv som et nervøst vrak, men har fått tilbakemelding på at jeg kan virke FOR avslappet og cocky… Hva som er best, eller verst.. Det har jeg ikke funnet ut av enda.

Utfordring

Da jeg delte denne artikkelen, ble det også litt tweets frem og tilbake mellom Cecilie og meg, da jeg sa jeg følte jeg hadde funnet en slags oppskrift kom hun med følgende utfordring:

Skjermbilde 2013-04-02 kl. 13.27.17

Jeg tenkte meg om og skjønte at det ville ikke bli noen lett jobb.. Komprimere alle de tankene som virrer rundt i hodet i forberedelser, rett før og under et foredrag på 130 tegn? Umulig!? Ihvertfall vanskelig.

Skjermbilde 2013-04-02 kl. 13.27.47

Jeg kunne nok skrevet opptil flere bloggposter om akkurat dette, men skal prøve å begrense meg, ihvertfall i første omgang.

1) – Kunne innholdet

Denne sier kanskje seg selv, men jeg vil likevel presisere at jeg gjør mitt ytterste for å forberede meg. Spesielt for de av oss som ikke går på scenen like ofte som for eksempel Cecilie, er dette viktig. Vi har sjelden en ferdig mal eller lignende som er kjørt gjennom foran forsamlinger før. Men jeg kan også si at i 9/10 tilfeller går jeg på og føler at jeg kunne sikkert forberedt meg enda mer, jeg kunne kjent slide nr. 12 ENDA bedre, visst det opp og ned i mente.

Så tenker jeg samtidig at det kunne vært verre og de synspunkter og tema jeg skal innom, de kjenner jeg som min egen lomme. For det om du ikke går gjennom hver enkelt bulletin gjør det deg kanskje til en bedre foredragsholder?

Jeg hørte en gang at Guy Kawasaki, den tidligere «sjefs-evangelisten» for Apple uttalte at en god presentasjon oppsummeres med regelen 30-20-10:

Minimum punktstørrelse 30 – Maks 20 slides – 10 minutter til spørsmål 

Dette er en god huskeregel, men jeg ville kanskje satt 10% av fastsatt tid til spm, for å gi det litt fleksibilitet. En ting er sikkert, Det er drepende kjedelig å se på et teksttungt foredrag med liten skrift…

2) – Snakk til bakerste rad

Floskel sier du? Viktig sier jeg! Ingen hører etter om du knapt gjør deg hørbar! Svært mange foredrag og ikke minst forelesninger har et godt innhold, men drukner i dårlig formidling. Tydelig artikulering og høyt nok volum er nøkkelpunkter.

3) – Omgjør Frykt til Glede & Engasjement

Du husker kanskje mitt forrige innlegg om min «Elevator Pitch»Der skrev jeg om hvordan jeg liker å si at jeg engasjerer.

Jeg engasjerer gjester på hotellet jeg jobber i, engasjerer våre mulige kunder i sosiale medier og gjør mitt beste for å engasjere mennesker til å møtes.

– Engasjerer gjester, gjennom å alltid være bevisst på at jeg skal gi den beste servicen de har fått på hotell, ved å gjenkjenne de, benytte meg av navnet deres og kunne gi gode tips om Oslo eller Norge.
– Engasjerer mulige kunder gjennom sosiale medier, ved å vise hvem hotellet er, gjennom personifiserte meldinger og detaljer fra bygget.
– Engasjerer mennesker til å møtes, ved å snakke med medstudenter om viktigheten av å Starte din Branding som Student, delta på nettverkstreff og møte nye mennesker som gir inspirasjon, som den jeg fikk i dag.

Den samme regla sier jeg til meg selv før et foredrag. Jeg omgjør Frykt til Glede og Angst til Engasjement. For ja, det er både frykt og angst i forberedelsene, ikke minst de siste 20 minuttene før et foredrag. Sist jeg snakket for en forsamling var ved åpen dag ved Markedshøyskolen, om hvordan det er å være student der. Hendene skalv, jeg kaldsvettet og trodde alt tilhørerne ville få med seg var tenner som klapret.

Slik gikk det ikke.

Jeg klarte meg ganske bra, engasjerte nok til at et par stykker kom bort etter foredraget og jeg har fått mye god tilbakemelding i etterkant. Frykten og angsten var uberettiget, men jeg er sikker på at den kommer til å være der like klar neste gang.

Din oppskrift

Så hva er suksessoppskriften? Jeg tror den er svært individuell, men les gjerne artikler lik den av Cecilie, øv, tren og stikk deg frem! Det er mange anledninger der nervøsiteten kommer, men finn din måte til å gjøre nervøs energi til en god energi.

Om det er en regle, en øvelse eller bare en stille stund før du møter arrangørene, tenk gjennom ordene «Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.»

Entusiasme smitter så vis at dette er noe du tror på og brenner for.

Hva er dine beste tips i presentasjonsteknikk?

Verdien av tilbakemeldinger

Velkommen tilbake!

Noen av dere husker kanskje innlegget Hotellers tilstedeværelse på sosiale medier – En pekefinger

Der hadde jeg sett nærmere på Euromonitor og deres “World Travel Market Global Trends Report»

«Social media encompasses loyalty programmes, bookings, concierge and customer service and the aim is to capitalise on its power and friends/followers’ influence to drive bookings and build loyalty» – Fanget min oppmerksomhet, og konklusjonen ble:

Tilbakemeldinger er ubestridelig et viktig verktøy for at alle servicetilbydere skal kunne utvikle sine tjenester og enklere komme i dialog med sine kunder. Det er også en økende trend at kunder/gjester ikke sender sin tilbakemelding til hotellet i første omgang, men heller tar i bruk sosiale medier som Facebook og TripAdvisor. Om hotellene ønsker og holde tritt med denne utviklingen er det helt soleklart for meg at de må sette en person til dette arbeidet, som sammen med ledergruppen kan gå gjennom månedens beste og verste anmeldelser. Hva ble gjort, kan noe endres ved hotellets fasiliteter eller personale, burde gjesten tilbys en erstatning av noe slag?

En besvart anmeldelse er bedre enn en ubesvart, det styrker hotellets seriøsitet og igjen styrke omdømme.

Jeg har i det siste reist på flere små ferier med min samboer og da har vi alltid sjekket TripAdvisor, for selv om valget av hotellkjede er soleklart som ansatt i Nordic Choice Hotels, er det alltid spennende og se hvordan «min» kjede klarer seg mot konkurrentene, og ikke minst, hvilket av NCH-hotellene som kommer best ut i hver enkelt sted vi reiser til.

Som du kanskje vet er det ikke bare hoteller som rangeres på TripAdvisor, her er også restauranter og severdigheter godt representert. Dog, tilbakemeldinger fra eiere er fraværende. Ser vi for eksempel på Stockholm, som er vårt siste reisemål, sjekket vi selvsagt TA for å finne noen «skjulte perler». Både min samboer og jeg er studenter og restaurantbudsjettet rekker dessverre ikke til stjernerestaurantene hver gang.

Denne gangen hadde vi sett to «nabolags-restauranter». Disse lå som #1 & #2 på TA, dette var Kryp In i Gamla Stan og Linguini i Wasastan.

Hvordan maten på de begge var, er et kapittel for seg, men la meg kort bare si at Kryp In forsvarte sin førsteplass, mens Linguini skuffet.. Der følelsen vi satt igjen med var «dette var greit, men er det virkelig den beste italieneren i Stockholm??» Synd men sant…

Det jeg derimot merket meg er at ingen av de to restaurantene har svart sine kunder, eller tatt kontroll over egen side. Her er ingen svar, ingen bilder, ingen oppdateringer… Ingenting… En kjapp kikk på de restaurantene som troner øverst på TA i Oslo beskriver akkurat det samme.

tripadvisor

Har vi ikke lært NOE i timen?

Når jeg ser flere av de samme restaurantene jeg har sjekket på TripAdvisor sine websider, Facebook-pages og Twitter-kontoer, ser jeg stor aktivitet, men TA? Det er helt glemt…

Under Social Media Days var det vel knapt et foredrag som ikke i det minste var innom det at man må huske å svare kunden, og om YouTube er en del av de sosiale medier, da er ihvertfall TA det! For hvor ellers finn
er din gjest/kunde det naturlig å dele sitt personlige synspunkt og bilder?

Jeg håper at ikke bare hoteller & kjeder tar dette til seg, men at også restauranter og attraksjon/event-tilbydere kommer mer på ballen og forsvarer sitt eget sted, om ikke annet, observer & lær av dine tilbakemeldinger, for det er av dine gjester du lærer, det er av deres tilbakemeldinger du blir bedre og en ting er sikkert, det er MYE lettere for gjesten å skrive sine ærlige meninger om deg i etterkant, enn å svare servitøren ærlig og utfyllende, når de spør om hvordan maten smakte.

Så jeg sier omtrent som jeg sa sist.
– Jeg håper jeg aldri vil se ubesvarte anmeldelser, det tar tross alt kun 3 minutter og svare på en henvendelse det burde ikke være et problem.

– Ta vare på mulighetene – 

HS.

Refleksjonsnotat etter Yngve Dahles forelesninger – #stv2100

– Jess da!

Nok en foreleser har vært her, gitt av seg selv og nå sitter jeg her og tenker, hva endte opp inne i mitt hode?
Jeg snakker da om Yngve Dahle og hans gjennomgang av boken Vekstbedriften.
Gjennom hans forelesninger har vi vært gjennom, blant annet:

Forretningsidé
Forretningsmodell &
Forretningsplan

Vi har konsentrert oss mye om hvordan en vekstbedrift skal kunne ta de rette valgene på veien «over juvet» og ut av «Grünerløkka-segmentet» som Lars Erling Olsen så vakkert sa det i 2. semester.

– Et av de store spørsmålene: Er det skalerbart?
Skalerbarhet er hver nye enhet av løsningen koster dramatisk mindre å produsere og markedsføre enn den først utviklede enheten, samtidig som salgsprisen kan opprettholdes.
Et selskap må derfor være:
R – Repeterende
E – Etablert
S – Skalerbar
C – CV
U – Uforløst
E – Engasjerende
Og man må håndtere risiko i forretningsplanen!
– Hovedbudskapet har vært at enhver bedrift må undersøke følgende:
Hva – Skal vi levere?
Hvem – Er kunden? / Er venner og fiender?
Hvordan –  Skal vi selge? / Skal vi tjene penger? (ta betalt) / Skal vi få levert?
Yngve har ved siden av sitt oppdrag ved Markedshøyskolen arbeider som venture-kapitalist.
Det betyr at han har sett en god del forretningsplaner i sitt liv og dermed var mer enn kvalifisert til å guide oss til måten man best mulig setter sammen en forretningsplan, for deretter å ta strategiske valg for sin bedrift som (forhåpentligvis) sikrer vekst.


– Forretningsplan
Mens vi har hatt om forretningsplan har vi fått enkelte punkter som er viktige å merke seg:
– Skriv planen til/for deg selv – Ikke til investor!
– Hold deg til 8-12 sider MAKS.
– Husk en rød tråd fra forretningsidé til budsjett.

Fra dette forstår jeg at det vi har lært tidligere.. Er feil.. Eller, ikke feil, men ikke hensiktsmessig. En forretningsplan behøver ikke å være en «bibel» som skrives for å imponere investorer, den skal brukes, ikke glemmes!

Forretningsplanen skal inneholde:
(De to første kap. skal være deskriptive, resten normativt).
– Innledning & Summary
    Ofte det man skriver til slutt, totaltoms. overordnede mål, en teaser.
– Nåsituasjonsanalyse
    Her gjøres de grunnleggende analyser for hva man skal legge ned i forretninsidé, modell osv. Sørg for at enhver sammenligning med konkurrenter er med de i ditt faktiske segment.
    Hold deg innenfor kjernekompetansen din! 
    Konkurrenter, markedsstørrelse, markedsandeler, trendskifter, substitutter.
– Forretningsidé
    Behov, målgruppe, spisskompetanse!
– Forretningsmodell
    Hva – Skal vi levere?
    Hvem er – kunden? / venner og fiender?
    Hvordan skal vi –  selge?/tjene penger? (ta betalt)/få levert?
– Målsetninger (VELDIG viktig)
    Kompetansemål
    Løsnings & Leveransemål
    Markedsmål
    Salgsmål
    Økonomimål
    Finansmål
    Tidsavgrenset, konkret og målbart
– Akjsonslogg
    Når skal det skje? Hvem skal gjøre det? Hva må til for at dette skal gjøres?
– Budsjett
    Sett opp likviditetsbudsjett, ikke årsregnskap.
– Kunsten:
Det er å sørge for at dette holder seg innen for de 8-12 sidene, for det er veldig lett å la seg rive med, for å ende med et dokument som er for langt til at noen gidder å se i det.
Det er også viktig å skrive i samspill med hele organisasjonen, eller der det ikke er mulig, med de avdelingene som berøres. Dermed vil målene for bedriften og aksjonsloggen følges bedre av de involverte, samtidig som at planen forankres gjennom bedriften.
– Deretter
Vi har så vært inne på temaer som salg, markedsstøtte, styret, styrearbeid og finansiering.
Dette har vært spennende temaer som har gitt meg en innsikt i hvordan man tar bedriften videre fra planleggingsstadiet og ut i drift, samt hvordan forskjellige styresammensetninger kan være avgjørende for bedriftens ve og vel.
Notatene herfra er som følger:
– Salg og Markedsstøtte:
– Salg er den primøre suksessfaktoren vår
– Vi argumenterer med verdi for kunden
– Vi gjør det første salget til en liten, avgrenset gruppe i organisasjonen
– Vi selger den løsningen vi har – uten å love kundespesifikke funksjoner
– Vi gir kunden en serie små valg – og en serie enkle beslutninger
– Vi tar kontakt høyt oppe i organisasjonen, bruker referanser, er saklige og fatter oss i korthet
– Vi kontakter kunden når han er motivert for å kjøpe
– Vi måler og følger opp selgerne på både kvalitet og kvantitet
– Vi rekrutterer den mest motiverte av de best kvalifiserte søkerne
– Postulater:
– Vi er tilstrekkelig finansiert av informerte, langsiktige investorer
– Vi holder organisasjonen geografisk samlet dersom det er mulig
– Vi rekrutterer den mest motiverte av de kvalifiserte søkerne
– Vi dyrker vinnerne, skaper ledestjerner og leder dem som ikke lykkes ut av organisasjonen
– De punktene EIERNE må bestemme/komme til enighet om (Eierdirektivet) :
– Virksomhet
– Geografi
– Størrelse
– Vekst
– Lønsomhet
– Risiko
– Finansiering
– Utbyttestrategi
Det verste du kan ha er en dårlig eier!
– To hovedprinsipper for styreverv:
Representasjonsstyre – Eierne velger en representant for sin andel
Kompetansestyre – Styret velges på bakgrunn av personlig erfaring/kompetanse
– Verdiskapende faktorer:
1. Forretningside og modell
2. Tall
3. Orden og kontroll
4. Ledelsesteam og organisasjon
– Bestemmelser:
– Anti-utvanningsgarantier
– Likvidasjonspreferanse
– Opsjoner
– Vedtektsbestemt innløsning av aksjer
– Avtalen består av:
– Verdsettelsen
– Størrelsen på investeringen
– Lån eller egenkapital
– En eller flere transjer (omganger)
– Antall aksjer skal utstedes
– Reklamasjonsfrister
– Preferanseaksjer eller odrinære aksjer
– Due dilligence og selgergarantier

Det har vært nok en lærerik del av kurset innen Strategi for Vekst!
Hodet er nå temmelig stappet med eksamenspress og jeg undrer hver dag på om jeg er klar, men jeg tror det nærmer seg!

Kryss fingrene for meg!

HS.

Hotellers tilstedeværelse på Sosiale Medier – En pekefinger

Har kikket litt mer på Euromonitor og deres «World Travel Market Global Trends Report» som dere får lett innblikk i her: http://tinyurl.com/bwm85f3

Denne gangen falt øynene på emnet:

– Global Village: Social Media- 

«In 2011, social media was at the frontline of tourism marketing activity, leveraging offline events to engage online audiences. Social media encompasses loyalty programmes, bookings, concierge and customer service and the aim is to capitalise on its power and friends/followers’ influence to drive bookings and build loyalty. Hotels are rethinking their marketing strategies to reach online audiences in a more personalised and intimate way.Uncertainty, however, remains about how to determine return on investment».

– Først og fremst-

Jeg la aller først merke til den siste setningen om hvor usikkert det er og bestemme return on investment (roi).
Men jeg tror det er viktigere for hoteller og tenke på konsekvensene om de ikke tar tak i sin online-marketing strategi.

– Eksempel – 

Jeg valgte og gå inn på TripAdvisor.com, søkte på Oslo, Norway og valgte et hotell på måfå, kun på grunnlag av at det lå ca midt på skalaen av de 81 rangerte hotellene i oslo. Dette er et av Oslos større businesshoteller, og de har i overkant av 540 omtaler og en total score på 3,5 av 5 (Jeg velger ikke og nevne navn på hotellet da denne bloggen ikke er ute etter og sverte noen – Dette er kun ment som eksempel).

Av disse omtalene, finner jeg ikke ett eneste svar fra noen i hotellets ledelse, hverken på gode, dårlige, eller forferdelige anmeldelser.
I min lille undersøkelse fant jeg ut at 7 av de 10 første anmeldelsene sa at rommene var det største problemet. Dårlig vedlikehold og/eller utdatert innredning.

Jeg har selv vært på hotellet flere ganger i forbindelse med diverse konferanser, uten at jeg har bodd der selv, men har hørt fra andre konferansegjester at dette er et problem, men at de har pusset opp enkelte etasjer. Så JEG vet at de jobber med saken, men det gjør jo ikke de gjestene som har klagd på TripAdvisor…

Når hotellet er fra en så stor kjede som det er, burde det ikke være noe problem og finne en som kan ta ansvaret for denne tilbakemeldingen. Om ikke annet for at de kunne formidlet det faktum at de jobber med oppussingen av rommene.
Om dette ikke vil sette igang frykter jeg at hotellets omdømme kan påvirkes betraktelig.

– Oppsummert – 

Tilbakemeldinger er ubestridelig et viktig verktøy for at alle servicetilbydere skal kunne utvikle sine tjenester og enklere komme i dialog med sine kunder. Det er også en økende trend at kunder/gjester ikke sender sin tilbakemelding til hotellet i første omgang, men heller tar i bruk sosiale medier som Facebook og TripAdvisor. Om hotellene ønsker og holde tritt med denne utviklingen er det helt soleklart for meg at de må sette en person til dette arbeidet, som sammen med ledergruppen kan gå gjennom månedens beste og verste anmeldelser. Hva ble gjort, kan noe endres ved hotellets fasiliteter eller personale, burde gjesten tilbys en erstatning av noe slag?

En besvart anmeldelse er bedre enn en ubesvart, det styrker hotellets seriøsitet og igjen styrke omdømme.

Kjære hotellansatte, sjefer, mellomledere, fast og deltidsansatte, husk deres online omdømme og ikke tro at dersom dere ikke får mange klager innsendt pr. sneglepost, telefon eller epost, at ikke det klages på dere. Enkelte klager er urimelige, ja, men de som er berettiget som bør gis denne ekstra lille oppmerksomheten.

Jeg håper jeg aldri vil se et norsk hotell stå med ubesvarte anmeldelser på TripAdvisor eller lignende i fremtiden, en ting er sikkert, havner jeg i hotelledelse noengang, så er det en av mine absolutte prioriteringer. Det tar tross alt 3 minutter og svare på en henvendelse og med de digitale hjelpemidlene som finnes nå og samler alt som blir sagt om ditt hotell eller destinasjon på en plattform, så burde det ikke være noen problemer.

– Med ønske om en god uke videre – 

HS.