the Rise OR Fall of OTA’s

Velkommen!

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg i overkant interessert i Online Tredjepartskanaler (OTAs), dette bunner i at Cathrine Olsen & jeg leverte bacheloroppgaven «Online Tredjepartskanaler – Et Nødvendig Onde?» som en avslutning på 3 år ved Markedshøyskolen. Det er derfor dagens innlegg får (den temmelig svulstige) tittelen:

the Rise OR Fall of OTA’s

Det er diskutert frem og tilbake om det var lurt av norske hotellkjeder å fjerne sine eiendommer Expedia/Hotels.com. Like fullt diskuteres det om det var lurt av hotellene å komme tilbake og hvordan avtalene for denne returen er utformet.

Bransjen ønsker jo forståelig nok å ta kontroll over egen distribusjon, samtidig har OTAene gjort det slik at kunder i markeder en vanligvis ville hatt vanskeligere for å nå, er lett tilgjengelig. Konflikten bunnet i at tredjepartskanalene krevde en provisjonssats som ble ansett som for høy av hotellene, samtidig som kravet om «rate parity» gjorde slik at hotellene ikke kunne selge sitt produkt til en lavere pris på egen web. Jeg har også skrevet om OTAenes videre eksistens i innlegget: «Overlever de Google?»

Via SKIFT.com

Aktualitetsnettstedet for reiseliv SKIFT hadde for noen uker siden en svært interessant artikkel der CEO for Pricecline – Darren Huston, uttalte at de ønsker å forbli ydmyke mot hotellene og jobbe for at Pricelines suksess ikke ledet til arroganse. De ønsker et «vinn-vinn»-forhold til sine kunder og at hotellene skal kunne føle at de ikke blir lurt på noen måte. I dette intervjuet kom det frem at booking.com ikke ønsket å bli hatet for sine handlinger, men i større grad spille på lag med hotellene og dermed ikke havne på samme «hatliste» som andre OTAs.

Så hva trengs for fremtidens OTAs?

Jeg tror en økt transparens, der hotellkjedene kan se hva de eventuelt går glipp av og hva de faktisk betaler for, er en forutsetning. Det må også forekomme en prismodell som fokuserer på denne verdien, og at de kundene en når via et OTA ikke nødvendigvis ville kjøpt om hotellet ikke kunne nås gjennom et slikt.

Dette er noe av grunnen til at Olsen & jeg foreslår en at provisjonen OTAene tar, omgjøres til en prosentsats i som endres i henhold til kundens hjemland (basert kundens på IP-adresse). Dette vil også gjøre at bransjen i større grad kan se verdien av å betale for kunder de vanligvis ikke ville nådd.

Kom gjerne med tilbakemelding og synsing!

HS.

#presentasjonsteknikk

Velkommen tilbake!

April har kommet, solen står høyere og høyere på himmelen, skolearbeid hoper seg opp og det samme gjør tankene. Forhåpentligvis har du også hatt en god påske, om det var på fjellet, ved sjøen, i bygda eller byen eller om du var på jobb.

Inspirasjon

Det er viktig å omgi seg med mennesker som bygger opp om deg, de som engasjerer, inspirerer og gir ny energi. Jeg er heldig nok til å ha flere slike mennesker, for mange til å nevne alle i ett innlegg, men dagens kudos går til en foredragsholder jeg har fulgt en stund, hennes tanker og tips via Twitter, Facebook, blogg og artikler har gjort at Cecilie Thunem-Saanum  er en av mine absolutte favoritter for å hente inspirasjon til oppgaver, eksamenstid og presentasjoner.

Hennes «jungelord» Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Har satt seg som et godt mantra hos meg. Artikkelen hennes fra Hegnar Kvinner  er enda et godt eksempel på tips og råd både studenter og de i full jobb burde ta til seg i forkant av en presentasjon.

Cecilie skriver om den iboende frykten de fleste mennesker har, eller opplever i forkant av og under et foredrag

Hun deler denne frykten i tre kategorier:

1) Frykten for oss selv

Dette er frykten for at vi skal være synlig nervøse og kommunisere utydelig.

2) Frykten for de andre

Mottakerne blir ofte til “motstanderne” i hodet vårt, når nervøsiteten herjer som verst. Vi er redd for at dem vi skal presentere for kan mer enn oss. Det kan de garantert. Men de kan ikke akkurat det du skal si, for de kan ikke si det på din måte.

3) Frykten for innholdet

Her finnes ingen snarveier og ingen triks, kun én ting gjelder: Forberedelse, forberedelse, forberedelse. At vi glemmer, gjør feil, er nervøse – det gjør ingenting. At vi stiller uforberedt? Det er respektløst.

Identifiser dine problemområder

Du må selv identifisere hvilke(n) av disse tre som er sterkest hos deg. Personlig er det i hovedsak frykten for meg selv, men også frykten for de andre;
«kan de mer enn meg? Er ikke stoffet godt nok? Nytt nok? Kult nok?» For ikke å snakke om følelsen av at hele kroppen skjelver… Jeg omtaler gjerne meg selv som et nervøst vrak, men har fått tilbakemelding på at jeg kan virke FOR avslappet og cocky… Hva som er best, eller verst.. Det har jeg ikke funnet ut av enda.

Utfordring

Da jeg delte denne artikkelen, ble det også litt tweets frem og tilbake mellom Cecilie og meg, da jeg sa jeg følte jeg hadde funnet en slags oppskrift kom hun med følgende utfordring:

Skjermbilde 2013-04-02 kl. 13.27.17

Jeg tenkte meg om og skjønte at det ville ikke bli noen lett jobb.. Komprimere alle de tankene som virrer rundt i hodet i forberedelser, rett før og under et foredrag på 130 tegn? Umulig!? Ihvertfall vanskelig.

Skjermbilde 2013-04-02 kl. 13.27.47

Jeg kunne nok skrevet opptil flere bloggposter om akkurat dette, men skal prøve å begrense meg, ihvertfall i første omgang.

1) – Kunne innholdet

Denne sier kanskje seg selv, men jeg vil likevel presisere at jeg gjør mitt ytterste for å forberede meg. Spesielt for de av oss som ikke går på scenen like ofte som for eksempel Cecilie, er dette viktig. Vi har sjelden en ferdig mal eller lignende som er kjørt gjennom foran forsamlinger før. Men jeg kan også si at i 9/10 tilfeller går jeg på og føler at jeg kunne sikkert forberedt meg enda mer, jeg kunne kjent slide nr. 12 ENDA bedre, visst det opp og ned i mente.

Så tenker jeg samtidig at det kunne vært verre og de synspunkter og tema jeg skal innom, de kjenner jeg som min egen lomme. For det om du ikke går gjennom hver enkelt bulletin gjør det deg kanskje til en bedre foredragsholder?

Jeg hørte en gang at Guy Kawasaki, den tidligere «sjefs-evangelisten» for Apple uttalte at en god presentasjon oppsummeres med regelen 30-20-10:

Minimum punktstørrelse 30 – Maks 20 slides – 10 minutter til spørsmål 

Dette er en god huskeregel, men jeg ville kanskje satt 10% av fastsatt tid til spm, for å gi det litt fleksibilitet. En ting er sikkert, Det er drepende kjedelig å se på et teksttungt foredrag med liten skrift…

2) – Snakk til bakerste rad

Floskel sier du? Viktig sier jeg! Ingen hører etter om du knapt gjør deg hørbar! Svært mange foredrag og ikke minst forelesninger har et godt innhold, men drukner i dårlig formidling. Tydelig artikulering og høyt nok volum er nøkkelpunkter.

3) – Omgjør Frykt til Glede & Engasjement

Du husker kanskje mitt forrige innlegg om min «Elevator Pitch»Der skrev jeg om hvordan jeg liker å si at jeg engasjerer.

Jeg engasjerer gjester på hotellet jeg jobber i, engasjerer våre mulige kunder i sosiale medier og gjør mitt beste for å engasjere mennesker til å møtes.

– Engasjerer gjester, gjennom å alltid være bevisst på at jeg skal gi den beste servicen de har fått på hotell, ved å gjenkjenne de, benytte meg av navnet deres og kunne gi gode tips om Oslo eller Norge.
– Engasjerer mulige kunder gjennom sosiale medier, ved å vise hvem hotellet er, gjennom personifiserte meldinger og detaljer fra bygget.
– Engasjerer mennesker til å møtes, ved å snakke med medstudenter om viktigheten av å Starte din Branding som Student, delta på nettverkstreff og møte nye mennesker som gir inspirasjon, som den jeg fikk i dag.

Den samme regla sier jeg til meg selv før et foredrag. Jeg omgjør Frykt til Glede og Angst til Engasjement. For ja, det er både frykt og angst i forberedelsene, ikke minst de siste 20 minuttene før et foredrag. Sist jeg snakket for en forsamling var ved åpen dag ved Markedshøyskolen, om hvordan det er å være student der. Hendene skalv, jeg kaldsvettet og trodde alt tilhørerne ville få med seg var tenner som klapret.

Slik gikk det ikke.

Jeg klarte meg ganske bra, engasjerte nok til at et par stykker kom bort etter foredraget og jeg har fått mye god tilbakemelding i etterkant. Frykten og angsten var uberettiget, men jeg er sikker på at den kommer til å være der like klar neste gang.

Din oppskrift

Så hva er suksessoppskriften? Jeg tror den er svært individuell, men les gjerne artikler lik den av Cecilie, øv, tren og stikk deg frem! Det er mange anledninger der nervøsiteten kommer, men finn din måte til å gjøre nervøs energi til en god energi.

Om det er en regle, en øvelse eller bare en stille stund før du møter arrangørene, tenk gjennom ordene «Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.»

Entusiasme smitter så vis at dette er noe du tror på og brenner for.

Hva er dine beste tips i presentasjonsteknikk?

And So – It Begins

Hei alle!

Da det sist ble skrevet noen tanker her var det rett rundt skolestart, jeg var nervøs, glad, spent og ikke minst veldig, veldig klar for et nytt semester på Markedshøyskolen. Som dere kanskje har skjønt, så er jeg ganske stor fan av min egen skole. Jeg sier på ingen måte at den er feilfri, men jeg har falt godt på plass, gode venner, godt miljø, gode forelesere, mye bra stoff og ikke minst. Skolen ligger midt i byen jeg har rukket å bli glad, en by jeg har vokst i takt med siden 2009.

Men alle gode historier må gå mot en slutt og det gjør også mitt løp på Markedshøyskolen, eller, det er jo 8 mnd igjen til jeg kan si meg helt ferdig, men sluttproduktet er like fullt igang. Jeg snakker selvsagt om den avsluttende bachelor oppgaven. Denne oppgaven som nok har opptatt meg i overkant mer enn andre, ihvertfall virker det sånn. For som jeg skrev i – Men Hva Skal Man Skrive Om? – så har jeg vært litt bekymra, mine egne tanker rundt emnet var mange og det ble ikke bedre da jeg fikk ordnet årets samarbeidspartner. Cathrine og jeg sitter med ganske forskjellige spesialiseringer, der hun har 6 mnd med hotelledelse, revenue management o.l.  Valgte jeg strategi for vekst, krav for små gründerbedrifter, som tidligere nevnt i alle innleggene om #STV2100.

Vi var derfor ganske i villrede der vi satt på Steam Kaffebar på Egertorget og prøvde å finne en løsning. Når vi satt der med hver vår kaffe og noterte ned alle alternativene var det en bedrift som viste seg ganske tydelig frem som en favoritt. Dette er et veldig spennende hotell som åpner i Oslo, januar 2013, som byens nyeste fullservice, high-end hotell. Med lokalisasjon på Tjuvholmen har det fått det treffende navnet The Thief Hotel. Cathrine og jeg har hatt litt sporadisk kontakt med pre-opening-teamet her, men enda ikke fått avtalt noe møte. Derimot hadde vi fått en åpen invitasjon om at det bare var å banke på om det var lys inne på kontoret. Som sagt så gjort!

Så da satt vi der, sammen med Thief Executive Officer – Marcus Majewski, som med masse entusiasme fortalte om sin tid i hotellbransjen og de tanker han har rundt The Thief. Det var fantastisk mange områder vi fikk lyst til å skrive om, men vi satt fortsatt med mange alternativer.

Men så, åpenbaringen! Eller, en veldig god idé.

For Marcus hadde et prosjekt han gjerne skulle ha sett gjennomført. Jeg er motvillig til å røpe alle detaljer nå, men det blir i grove trekk en website som skal fokusere på hva du faktisk får for de pengene du legger i et hotellopphold.

Så med store tanker & drømmer for dette prosjektet gikk vi ut av prosjektkontoret til The Thief og planene er lagt, her skal det fremstilles en forretningsplan på BA-nivå som skal ta knock-out på tredjepartikanaler og revolusjonere hele forbanna måten en kunde tenker i kjøpsøyeblikket.

Så det så!

Oppdateringer vil følge!

HS.

Twittereventyret Fortsetter

– Dagens tema – 

Det har vært litt av et år…

Mye har endret seg, jeg har opplevd mye rart og av flere grunner kan jeg takke litt årvåkenhet og engasjement på sosiale medier for mye av det.. Ihvertfall det som har skjedd rent engasjement/karrieremessig. Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle litt om min erfaring som student, deltidsarbeidende, arbeidssøkende og nettverksbygger på nett. Oppskriftene for HVA man bør gjøre har andre gitt før meg, Thomas Moen har blant annet skrevet dette innlegget som viser hans tips om bygging av egen merkevare, noe jeg kopierte før jeg la til ett og annet synspunkt.

– I begynnelsen var ordet… Neida.. Joda.. Neida –

Mitt første møte med sosiale medier var, som for mange andre på min egen alder, de «gode gamle» som Blink, Bloc og Nettby, men da jeg fikk Facebook i 2007 tok det over for det meste. Før dette hadde vi jo også kanaler som mIRC og MSN-chat, men alt avtok da Facebook kom. Lenge var dét nok for meg også, jeg hørte om Linkedin, Twitter, MySpace og mange andre, men til tross for et kort opphold på MySpace, holdt jeg meg unna.. Det virket ikke relevant.

– Vendepunktet – 

I 2010 startet jeg på Markedshøyskolen i Oslo på en bachelor i reiseliv. Der hadde vi våren 2011 en foreleser som heter Lars Erling Olsen.  Lars er en mann som har rett i fantastisk mye, men en ting han sa, som fortsatt sitter, var at Twitter var dødt. Jeg bet meg merke i dette fordi på omtrent samme tid satt jeg som leder for Karrieredagene 2011 i regi av Studentunionen ved Campus Kristiania.

Her hadde vi, noen få dager før tatt kontakt med Thomas Moen, for at han skulle holde et innlegg. Jeg må innrømme at vi ikke visste stort om denne mannen, men hadde sterk tro gjennom alt vi hadde lest på hans egen hjemmeside, intervjuer o.l.

Thomas skulle, som Thomas ofte gjør, snakke om sosiale medier. Hvordan han kom seg fra gutterommet, til dit han er idag. Jeg ble derfor litt skeptisk når Lars Erling sa dette om Twitter, en kanal jeg visste Thomas tok veldig seriøst.

Etter Karrieredagene, og foredraget Moen holdt ble jeg overbevist, jeg måtte komme meg på Twitter. I mellomtiden hadde jeg etablert en LinkedIn-konto og denne bloggen ble etterhvert en realitet. En forsiktig start ble til et mageplask i sosiale medier, jeg klarte å snike meg med på Social Summer, lærte mer, interessen vokste og jeg ble etterhvert den #SoMe-nerden som jeg liker å tro at jeg er idag.

– Nettverk gjennom Twitter –

Det gikk overraskende fort å finne ut av Twitter, korte ned språket og lete etter en form for nisje. Jeg er jo reiselivsmann og valget falt naturlig nok på dette. Jeg  jobbet samtidig hardt etter min filosofi om Verdien av et Håndtrykk. Noe som innebar at desto flere jeg traff på messer, konferanser, foredrag o.l. desto flere fulgte jeg på Twitter, la til på LinkedIn og forsøker fortsatt å holde kontakten med. Min egen følgergjeng vokste og det har blitt et par Tweetup’s, noe som selvsagt er stor stas!
Nettverket vokser fremdeles og jeg gleder meg fortsatt til anledninger der jeg kan møte andre kvitrere, eller legge til de jeg har møtt.

– Det ekte sosiale nettverk –

Jeg vet ikke helt om jeg har hørt det fra noen, eller om det datt ned i hodet, men jeg pleier å karakterisere Twitter som det virkelig sosiale nettverket. Det er en stor andel av de som Twitrer som liker å møtes. Det er mange små og store Tweetup’s, der man møtes med det til felles, at man har én ting til felles. En glede av sosiale medier. Jeg har selv vært med på noen slike, men også sikret meg gratis inngang til et par konferanser, lodda ut en middag (les om det her og her), samt at jeg er ikke sikker på om jeg og kjæresten hadde møtt hverandre om ikke det var for denne felles interessen og det at man er litt tøffere over sosiale medier enn i virkeligheten. Men det gikk ikke mange dagene før vi prata og skrøna på Twitter, skjønte hvem den andre var (vi går på samme skole) og BAM! Så stod jeg der på stuebordet hennes og hang opp en lampe…

– «Disclaimer» –

Eksemplene fra mitt eget liv og andres liv er mange, jeg har tatt et lite utvalg og håper at kanskje mine kjære medstudenter tar det lille hoppet.
Det er ikke slik at alle MÅ være på Twitter, engasjere seg ved siden av skolen eller gjøre noe som helst annet enn å møte opp, ta eksamen og søke jobber for å lykkes.

Tvert om! Mange lykkes veldig godt, helt uten dette, og de skal ha kudos for det.

Men jeg er fremdeles sterk i troen på at det hjelper! Det hjelper å være der, det hjelper å synes, det hjelper å bygge nettverk, om ikke annet, så finner du deg en ny venn.. Eller kjæreste. Jeg melder meg til hylekoret og roper ut: Sosiale medier er for folket, ikke for eliten – Det er derfor det er så gøy!
Du syns kanskje ikke du har så utrolig mye å snakke om selv, men start å følge de du syns sier/gjør smarte eller morsomme ting. Det er få steder jeg får så mye informasjon  om hva som rører seg i Norsk reiseliv som via Twitter…

Prøv da vel 😉

HS.

Verdien av et håndtrykk

– Læring gjennom møter – 

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg sterk i troen på det at ikke alt kan læres i en forelesningssal.

Det er derfor jeg til enhver tid oppfordrer venner, kjente, nye studenter og i ett og annet foredrag jeg har vært heldig nok til å holde,  at man ikke skal glemme det personlige møtet.

Jeg har denne troen fordi jeg selv har opplevd og lært så mye, ikke bare av foredrag, men også av møter med mennesker i min egen og andre bransjer.

Det å lære av en som har jobbet i flere år er uvurderlig, men allikevel møter jeg mange studenter som ikke viser noen interesse for å møte de fagfolkene som har jobbet i studentens bransje så lenge. Hva det enn var som startet deres interesse for faget virker borte og tilbake sitter en mentalitet om å fullføre, kun fordi de skal fullføre, oppnå en grad og komme seg videre – Jeg spør meg, til hva? Jeg ser at målet om en fullført grad kan være eneste ledestjerne. Ihvertfall om man sliter med motivasjon eller interessen, men hvorfor bare fullføre, hvorfor ikke forsøke å finne motivasjonen som drev deg i begynnelsen?

Så har du de studentene som faller i den verste fella av alle. Tanken om at du får drømmejobben bare bachelor- eller mastergraden er forfattet. De som tror det er omverdenens ansvar å gi dem en 9-15 type jobb som betaler over 500.000,- i året, med flere goder enn de har bruk for.

Sitter du fortsatt med dette inntrykket kan jeg garantere deg at virkeligheten er en ganske annen.

– Jungelen –

Men hvor kan en student finne sitt nettverk i jungelen av organisasjoner og bedrifter som tilbyr gull og grønne skoger mot et (ofte) rabattert medlemskap.

Enhver by og enhver bransje har en forening, et laug eller organisasjon som spenner over, inviterer til møter og forsøker å bidra til økt fokus på deres bransje. Om det så er markedsføring, reiseliv eller fluefiske. Jeg er involvert flere steder, men skal ikke benytte meg av denne posten til å reklamere, jeg vil heller invitere.

– Diskusjonstemaet –

For hva skal til for at du som student, tar steget ut av komfortsonen, til å undersøke dine interesser og hva som kunne passet for deg? Hva skal til for at du tør å dra med deg en gjeng fra klassen til frokostmøter om markedsføring eller prisutdelinger i reisebransjen?

Er foreninger fremdeles liv laga? Eller er vi inne i en epoke der det menneskelige møtet har blitt så nedgradert at vi glemmer verdien ved et håndtrykk?

– Hva så med deg som allerede er ute av skolen? –

I et håp om at en og annen bransjeproff ser dette retter jeg et siste sleivspark den veien også, for hva skal til for at du som sitter på erfaringen og utdannelsen skal ta deg tid til studentene? Er dine fremtidige medarbeidere og bransjekolleger kun verdifulle etter at de er ansatt? Eller er impulser fra de unge noe du gjerne skulle tatt del i?

HS.

Twittereventyr #2

– It´s back! –

Jadda folkens!

3 dager har gått siden min forrige post om hvor lite gjennomtenkt jeg egentlig har vært, lansert egen privat vervekampanje osv!

5 av 6 finalister meldte seg etter at @sterita spilte ut «Jeg er gift»-kortet… Fair enough! Da ble det høyere vinnersjanser på resten!

Trekningen er gjennomført og jeg gjorde det på film, så dere får se at det faktisk ikke er utelukkende tull!

Jeg beklager til alle dere som har prøvd MEGET hardt, men smiskepoeng ble det ikke noe av – Dere skal vite at jeg setter STOR pris på innsatsen da!

Jeg vurderte å forklare alt dette på filmen, men tenkte at det ble så kleint så jeg endte opp med å sette på musikken fra Shaft, for det var det nærmeste jeg kunne komme «game-show» musikk i samlinga.

Men nå, for at dere skal slippe å vente SNURR FILM!

 

 

 

Og om du ikke så det – Vinneren eeeeeeeeeeeeer:

@mariannesag

Du har dermed valget mellom at jeg skal kokkelere sammen en treretter, eller at vi stikker til en av mine favorittplasser i denne fagre byen Oslo – Kolonihagen!

Twittereventyr #2

– It´s back! –

Jadda folkens!

3 dager har gått siden min forrige post om hvor lite gjennomtenkt jeg egentlig har vært, lansert egen privat vervekampanje osv!

5 av 6 finalister meldte seg etter at @sterita spilte ut «Jeg er gift»-kortet… Fair enough! Da ble det høyere vinnersjanser på resten!

Trekningen er gjennomført og jeg gjorde det på film, så dere får se at det faktisk ikke er utelukkende tull!

Jeg beklager til alle dere som har prøvd MEGET hardt, men smiskepoeng ble det ikke noe av – Dere skal vite at jeg setter STOR pris på innsatsen da!

Jeg vurderte å forklare alt dette på filmen, men tenkte at det ble så kleint så jeg endte opp med å sette på musikken fra Shaft, for det var det nærmeste jeg kunne komme «game-show» musikk i samlinga.

Men nå, for at dere skal slippe å vente SNURR FILM!

 

 

 

Og om du ikke så det – Vinneren eeeeeeeeeeeeer:

@mariannesag

Du har dermed valget mellom at jeg skal kokkelere sammen en treretter, eller at vi stikker til en av mine favorittplasser i denne fagre byen Oslo – Kolonihagen!

Twittereventyr #1

– Stor i kjeften –

Jadda folkens! Dagen har kommet, dagen da jeg muligens har vært litt stor i kjeften…

Ok! Den dagen har vært her opptil flere ganger allerede, men denne gangen var det på Twitter.

Jeg tenkte at 300 followers må jo være stas, så jeg annonserte at når jeg rundet 300, skulle jeg trekke ut én av mine følgere som fikk en 3-retters middag, med, vel.. Meg!

– Det er alltid et, men! – 

Gjennomføringen hadde jeg ikke tenkt noe videre på, men det ble nå slik!

Dagen kom og jeg fikk et dilemma: Skal jeg trekke ut vilkårlig? Skal nr. 300 få middagen? Skal den som fikset nr. 300 få? Skal jeg invitere hjem til meg eller restaurant?

– Dermed –

Etter mye om og men, en del samtaler med venner og kjente som har sett på dette stuntet og for det meste ledd seg ihjel! Har jeg/vi kommet frem til løsningen. Det blir en finalerunde!

Jeg tar derfor de 5 som har hjulpet meg med flest followers gjennom #ffnor eller lignende + den heldige nr. 300 og kjører på med mention, og denne bloggposten. De som blir nevnt her må derfor si ifra om de er keen på å være med innen 3 dager (tallet 3 er viktig her!) og deretter får en av DISSE en middag der de får to valg, jeg lager, eller en tur til Frognerperlen Kolonihagen 

– Og de nominerte er –

Mine kjære twittervenner som står i «fare» for å bli trukket ut er derfor:

@sterita – Som var nr. 300
@mariannesag – Fordi det var hun som fikk @sterita til å følge meg
@tonefinstad – fordi hun jobbet hardt for at jeg skulle få 300
@takink – fordi han er den som har gitt meg flest #ffnor
@petervalderhaug – fordi han har gitt meg så mange mentions at det nesten ikke er gøy
@studentunionen v/pr-ansv. – igjen alle mentions

Det skulle være det hele, om noen føler seg utelatt, sure eller lignende, så får dere rope ut, kanskje det vanker trøstepremie!

 

– Hvordan gikk det? – 

Les hvordan trekningen gikk HER

HS.

Pinterest for Reiselivet?

– Hva er Pinterest? –

Pinterest er utpekt som «det nye store» i sosiale medier, men hva er det egentlig?
Pinterest er umiddelbart blitt en hit, særlig blant jenter, da det lar deg dele bilder på nett etter den gamle «korktavle-metoden». Det vil altså si at du bokmerker en egen knapp for å kunne «Pinne» bilder av noe du liker.  Dette kan være klær, bøker, steder eller hva som helst annet.

Pinterest lar deg vise stilen du liker best, ting du ønsker deg og steder du skulle ønske du kunne dra, det blir som en diger «Bucketlist» og bedrifter begynner å få øynene opp for denne nye formen for sosialt medie. For dette kan virkelig sees på som en diger reklamekatalog der du er villig til å se annonser. Ved å «pinne» disse bildene, får du også en direktelink til der de du følger fant dette bildet, noe som kan føre deg rett til en webshop. Flere nettbutikker har kastet seg på denne trenden og lagt inn «Pin this» knapper på samme linje som deres «Like» eller «+1″ -knapper.

Jeg tror dette vil føre til at kjøpsraten blir høyere enn ved knappene for Facebook og G+, men det vil tiden vise.

– For Reiselivet –

Så hva vil dette si for turisme, hotell og reiseliv?

Jeg tror vi har en STOR mulighet her! For hva om hoteller/kjeder/destinasjonsselskaper lagde en konto på Pinterest og brukte dette til å vise frem sitt eget hotell og byen rundt? Ta gjerne en kikk på mitt album om Oslo. Et lignende album hadde vært enkelt og rask å lage, dermed kan man tilby en ekstratjeneste til sine gjester og vise byen på en ny måte. Kart og lignende er like enkelt å legge inn, sammen med linker til booking av aktiviteter, rom o.l.

Dette betyr at gjestenes goodwill økes og de får følelsen av at vi som tilbydere gir dem en ekstratjeneste, men mulighetene for samarbeid på tvers av bransjer er store her! Var det noen som sa kommisjon? Eller bare den gjensidige forståelsen, om jeg sender mine gjester til din restaurant, vil du da anbefale mitt hotell? Dette er bare et enkelt eksempel, men mulighetene for samarbeid er til stede!

Line H. Kamhaug har jeg referert til i et tidligere innlegg, men hennes måte å planlegge reiser via Pinterest er noe jeg finner veldig interessant. Derfor tror jeg reiselivsbedrifter burde kaste seg på og vise at de mestrer nye måter å vise seg selv, sitt tilbud og sin by.

– Hvem hopper på? –

Så hvem kommer til å hoppe på det først? Hvem tør å vise perlene ved sin by til sine gjester?
Hansken er kastet! Jeg gleder meg til å se første gjennomføring!

HS.

Refleksjoner rundt Digital Økonomi i #stv2100

– Refleksjoner –

Som en avslutning på kurset Digital Økonomi (DigØk) med Arne Krokan har han bedt oss lage et innlegg der vi gjør opp noen tanker rundt hva vi har lært, opplevd og fått med oss gjennom de siste ukene. Det er ingen lett jobb å gjøre dette kort og greit, for læringskurven var bratt, selv for meg som anså meg selv som temmelig «innfødt» i den digitale økonomien.

– Kompetansebyggende –
Som nevnt ser jeg på meg selv som ganske kompetent på sosiale medier og den digitale verden, men i første økt av DigØk fikk jeg også bakoversveis. Mengden verktøy og muligheter som anses som «basic» og kunnskap man «må ha» var temmelig overveldende. Alt fra Tweetdeck (som jeg til tross for litt over 6mnd på Twitter ikke hadde tatt i bruk enda) til egen Wikispace for klassen, Meetingwords der vi noterer sammen for å lage et stort notatark fra forelesninger og TodaysMeet som brukes som en internchat under forelesning. Dette er en liten brøkdel av det vi har hatt om i.l.a den første dagen!
Heldigvis var det åpenhet for digital analfabetisme og programmene/tjenestene ble forklart grundig og godt. Ikke alt som vil brukes daglig, men mange spennende muligheter! Nesten så dette burde blitt en spesialisering i seg selv og ikke kun en del av #stv2100.
Dermed er det trygt å si at min kompetanse har økt og interessen som allerede var godt på plass er enda høyere nå. Digitale trender og muligheter er det mange av men min favoritt for tiden er Pinterest. Her deler man enkelt og greit bilder man liker på sine egne «boards» etter samme prinsipp som den gamle korktavlen jeg hadde på gutterommet hjemme hos mor & far. Deretter kan dine venner dele dette videre og når bedriftene virkelig får øye på dette vil de forstå at en «Pin It»-knapp på sine produkter kan skape minst like mye positiv vareprat som en «Like»-knapp som linker til Facebook.
En smarting som heter Line H. Kamhaug skrev dette innlegget om hvordan hun planlegger reiser med Pinterest – Veldig kult!
– Sharing is caring –
DigØk oppfordrer til samhandling, og dette har ArneK dekket på en god måte! Gjennom nevnte MeetingWords har vi startet et godt, felles notatark som alle inviterte kan redigere og benytte seg av. Meget kult!
Vi har nok alle fått øynene opp for at det å dele notater, tanker og spørsmål gjør studentlivet hakket enklere. En egen facebookgruppe er laget og det deles flittig av notater, artikler og mennesker som sier smarte ting på Twitter.
– Videre utvikling –
Jeg er helt sikker på at DigØk vil være til stede i reiselivsbransjen i årene som kommer, og det er viktig at man ser mulighetene. Om hoteller eller destinasjonsselskaper hadde laget en Pinterestkonto for eksempel, kan ferdige forslag for aktiviteter litt utenom det vanlige deles på nett med både potensielle og aktuelle besøkende. Dette som en «ekstratjeneste» til våre gjester.
(Når jeg tenker etter var det faktisk en latterlig smart tanke! Noe for min nye arbeidsgiver Nordic Choice kanskje? Hmm…)
Jeg skal ihvertfall holde øynene åpne for hvilken vei utviklingen dreier og fortsette med åpenhet og deling. DigØk er her for å bli!

– Til Arne –

Dette har uten tvil vært et lærerikt kurs og selv om jeg tror mange var forberedt på en hard og bratt læringskurve var det ihvertfall en følelse av bakoversveis i samtlige timer for min del. Til tross for at jeg har holdt følge med leseliste og har en generell forståelse og sterk interesse for dette fra før. Så det eneste jeg kan pirke på er at mengden verktøy kanskje burde nedjusteres en smule, velge ut litt færre av de tjenestene som ligner hverandre og heller presentere dine absolutte favoritter. Eller få Markedshøyskolen til å vurdere dette som en egen spesialisering.

Ellers har jeg hatt en meget god opplevelse og håper vi får den siste timen vi mangler ganske snart!

HS.