the Rise OR Fall of OTA’s

Velkommen!

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg i overkant interessert i Online Tredjepartskanaler (OTAs), dette bunner i at Cathrine Olsen & jeg leverte bacheloroppgaven «Online Tredjepartskanaler – Et Nødvendig Onde?» som en avslutning på 3 år ved Markedshøyskolen. Det er derfor dagens innlegg får (den temmelig svulstige) tittelen:

the Rise OR Fall of OTA’s

Det er diskutert frem og tilbake om det var lurt av norske hotellkjeder å fjerne sine eiendommer Expedia/Hotels.com. Like fullt diskuteres det om det var lurt av hotellene å komme tilbake og hvordan avtalene for denne returen er utformet.

Bransjen ønsker jo forståelig nok å ta kontroll over egen distribusjon, samtidig har OTAene gjort det slik at kunder i markeder en vanligvis ville hatt vanskeligere for å nå, er lett tilgjengelig. Konflikten bunnet i at tredjepartskanalene krevde en provisjonssats som ble ansett som for høy av hotellene, samtidig som kravet om «rate parity» gjorde slik at hotellene ikke kunne selge sitt produkt til en lavere pris på egen web. Jeg har også skrevet om OTAenes videre eksistens i innlegget: «Overlever de Google?»

Via SKIFT.com

Aktualitetsnettstedet for reiseliv SKIFT hadde for noen uker siden en svært interessant artikkel der CEO for Pricecline – Darren Huston, uttalte at de ønsker å forbli ydmyke mot hotellene og jobbe for at Pricelines suksess ikke ledet til arroganse. De ønsker et «vinn-vinn»-forhold til sine kunder og at hotellene skal kunne føle at de ikke blir lurt på noen måte. I dette intervjuet kom det frem at booking.com ikke ønsket å bli hatet for sine handlinger, men i større grad spille på lag med hotellene og dermed ikke havne på samme «hatliste» som andre OTAs.

Så hva trengs for fremtidens OTAs?

Jeg tror en økt transparens, der hotellkjedene kan se hva de eventuelt går glipp av og hva de faktisk betaler for, er en forutsetning. Det må også forekomme en prismodell som fokuserer på denne verdien, og at de kundene en når via et OTA ikke nødvendigvis ville kjøpt om hotellet ikke kunne nås gjennom et slikt.

Dette er noe av grunnen til at Olsen & jeg foreslår en at provisjonen OTAene tar, omgjøres til en prosentsats i som endres i henhold til kundens hjemland (basert kundens på IP-adresse). Dette vil også gjøre at bransjen i større grad kan se verdien av å betale for kunder de vanligvis ikke ville nådd.

Kom gjerne med tilbakemelding og synsing!

HS.

Servicegenet

Serviceperson… Blitt sånn? Eller født sånn?

Om det er en ting jeg har hørt litt for ofte er det at service ikke kan læres. At det skal finnes et gen som gjør enkelte svært servicevennlige og andre ikke er en kjærkommen unnskyldning til at det er langt mellom de gangene vi virkelig overraskes over god service.

For de en kan si er «født inn i serviceyrket» kommer nok mye naturlig. Det er derimot ikke sagt at en ansatt ikke kan motiveres til å gi god service. Selvsagt er det forskjeller i menneskers evne til å vise empati, men store deler av det jeg mener oppfattes som GOD service kan læres. Et strukturert lederskap som viser service som en styrke er ett krav. En felles kultur og forståelse for hva bedriften mener med god service er et annet.

 

Logo(Fans of Good Service)

 

Men hva er service og ikke minst, hva er GOD service?

Store norske leksikon definerer service som:
«Kunde- eller klientbetjening, betjening av gjester; (betalt) tilsyn, kontroll og vedlikehold av varige forbruksartikler, kontor- og produksjonsmaskiner».
Vi kom vel ikke mye lenger der gjorde vi?

God service kan ikke måles, eller defineres i et rigid sett regler, men jeg prøver:

«God service oppstår når serviceyteren forstår kundens behov og tilpasser egen atferd deretter».

Vi ble kanskje ikke noe klokere av det heller?

I praksis betyr dette at du bruker din energi som serviceperson på å forstå en kunde og tilpasse din respons slik at den passer inn med hva personen på andre siden av disken forventer,
eller i aller beste tilfelle, overgår hva denne personen forventer.

Et godt eksempel kommer fra Odd Roar Lange og et besøk ved Clarion Bryggen i Tromsø. Her opplevde han en resepsjonist som ut over det som normalt ville vært forventet for å assistere en gjest med å ordne klokken hans. Her har den ansatte sett gjesten, og i steden for å reagere med motvilje over det som «ikke er hennes jobb»  har hun hjulpet gjesten og såvidt jeg forstår, funnet en løsning. – Hun forstod behovet og tilpasset SIN atferd deretter.

Den enkleste form for service.

Service er ikke vanskelig, den krever motivasjon, men er grusomt enkel i praksis og det er kanskje et sted mellom motivasjon og gjennomføring mange feiler?

Alt fra små detaljer som det å alltid se opp fra det en driver med dersom en hører heisen komme ned eller døren gå opp, til det å gå utenfor stillingsbeskrivelsen for å finne en løsning. Det er her lederskap kommer til sin rett. For godt lederskap fungerer som veiviser, slik at et team kan skape glimrende servicemøter. Det starter med et smil, korrekt tale, holdning og de små detaljene som det å se opp fra hva man gjør eller huske et navn. Her har blant andre Elaine Eksvärd skrevet mye klokt om ren folkeskikk, slik som hun beskriver i boken «Snacka Snyggt«.

Så det er bare enkel folkeskikk?

Både ja og nei… En kommer langt med litt folkeskikk. Deretter kommer kunnskap.
Kunnskap om eget produkt, egne omgivelser, og den litt vanskeligere kulturforståelsen.
Spesielt på siste punkt har jeg erfart at litt «for mye», går lang vei. Men viktigst av alt?

Engasjement!
Et sterkt engasjement for å gi gode opplevelser, et engasjement som er forankret i toppledelsen og dermed smitter over på alle de ansatte.
Med en «Yes I can»-attitude eller i det minste «Yes I can look into it and do my very best»-attitude, vil du som serviceperson komme svært langt med dine gjester og kunder.

Så hvordan lærer vi bort god service?

Som jeg har prøvd å vise med dette innlegget er det viktig at servicefølelsen forankres i toppen, det kan gjøres gjennom samlinger, konkurranser og ved å trekke frem de ansatte som får mye god tilbakemelding. Først av alt må en være sikker på at ens ansatte er motivert til jobben de gjør. Deretter kan man skape lokale servicehelter og gi disse en sjanse til å bringe teamet videre fremover. Videre må kontinuerlig oppfølging av samtlige ansatte foregå fra et mellomledernivå og det er her de enkle kunnskapene og detaljene må terpes. At uniformen er rett, at språk & tone er korrekt og at en husker å hilse, ha rett holdning osv. Dette kan virke som mye, men norge er ansett som en destinasjon med 5-stjerners priser, vi må derfor gi den samme service, innenfor visse rammer selvsagt.

Husk:

Gi plass til servicetalentene i din bedrift, de kan skape verdier og mersalg gjennom noe så enkelt som tilstedeværelse!

 

HS – Fan of Good Service!

 

 

Overlever de Google?

Vi snakker (fremdeles) om en exit. 

Tredjepartskanalene (Online Travel Agents / OTA) er utskjelt, så utskjelt at enkelte hotellkjeder har sagt at nok er nok, og meldt seg ut. Her står de nordiske hotellkjedene frem som eksempler, og mange i bransjen følger nøye med og tenker på sine egne mulige utveier.

For etter at kjeder som Nordic Choice, Scandic, Thon & First Hotels trakk seg ut, ser mange med sultne på øyne på muligheten til å få tilbake kontrollen over egen inventory. Samtidig står disse tredjepartskanalene for store mengder av trafikken til små, kjede-uavhengige hoteller, som på ingen måte kan gjøre det markedsføringsarbeidet OTAene står bak.

En ting er sikkert, hospitality-bransjen står foran et veiskille, men…

Hvilken retning skal en velge?

For OTAene ser vi særlig to trender: Globalisering og Spesialisering.

De store blir større og kjøper seg inn i andre deler av bransjen, slik som Expedia som gjennom sitt moderselskap også har eierinteresser i reisebyrået Egencia, som blant annet eier VIA (Egencia) som operer som et reisebyrå for forretningsreisende.

I andre enden ser vi byråer som for eksempel hotell.no. De henvender seg til det Norske markedet, og kan dermed spesialisere seg på de trender en ser for våre reisevaner her på berget.

Det de har til felles er et større spørsmål:

Overlever de Google?

Google startet sitt steg inn i reiseliv & turisme med kjøpet av ITA Software i 2010, og senere lanserte muligheten for å booke flyreiser direkte fra google.com.

Gjennom sitt kjøp av restaurantguiden Zagat og reisebok-serien Frommers i August 2012, har Google gjort et stort hopp mot større dominans innen reiseliv. Dette til tross for at Frommers i 2013 ble solgt tilbake til den opprinnelige eieren.

Signalene dette sender føler jeg taler for seg. Spørsmålet er om Google virkelig ønsker å ta posisjon som den nye utfordreren for dagens OTAs.

For dyktige kunder = En trussel?

Før de kommer så langt, må de dytte ned veldig mange, sterke utfordrere. De «tre store» OTAene er booking.com, Expedia.com og deres Hotels.com er alle store kunder av Google. Det har blant annet kommet frem at Priceline, som eier booking.com, i 2012 brukte 1 milliard dollar på søkeord hos Google. Det har gjort at de opp gjennom årene har spesialisert seg og blitt så flinke i sin søkemotor -optimalisering og -markedsføring at de svært ofte legger beslag på førsteplassene.

En ansatt ved Google Norge har uttalt:

«Selv om Priceline er vår største annonsør er ikke dette bare positivt. Verste scenario er at de slutter å søke på google og bare bruker booking.com«.

Skjer det, vil milliarden de tidligere fikk krympe, og det kan ikke Google tillate uten at de har en plan… Hvor langt de er interessert i å dra det er uvisst, men noe vil skje.

No Cure, No Pay?

Jeg tror OTAene må finne en løsning med mer transparens, der hotellkjedene kan se hva de eventuelt går glipp av og hva de faktisk betaler for. For det er klart at et hotell eller hotellkjede som må betale 30% provisjon for en gjest fra eget hjemmemarked vil bli lei en slik ordning, samtidig vil det aldri være et problem å skulle betale høyere provisjon for en gjest man vanligvis ikke ville truffet med egen markedsføring, uavhengig av om man tilhører en kjede eller ikke.

Om Google ruller ut sitt system, Google Hotellsøk, med en slik modell, tror jeg hotellkjedene mer enn gjerne vil prioritere denne over flere andre OTAs. Spørsmålet er om noen kommer de i forkjøpet og om Google fremdeles vil prioritere å sende kunden videre til hotellenes egen web for å booke oppholdet, eller om de tar over kontroll på gjestens detaljer, for da er vi omtrent tilbake ved start.

Hvordan tror du fremtiden for OTAs og hoteller ser ut?

Elevator Pitch

Strålende sol, strålende fredag!

Idag hadde jeg gleden av å være med Markedsføringsforeningen i Oslo på frokostmøtet
«Branding – Bygg en sterk merkevare» med Catherine Lemaréchal.
Lemaréchal driver Ticato AS, som rådgiver innen merkevarebygging og kommunikasjon, og hun er brennende opptatt av muntlig kommunikasjon.

Cathrine snakker mye om temaer som er viktige både for bedrifter, arbeidsaktive og studenter.
Nå tenkte jeg å fokusere på ett av temaene hun berørte i dag; bevissthet rundt ens egen «Elevator Pitch»

– Men hva er egentlig det?

Du har 20 sekunder

Og hvordan overbeviser du en mulig ny kunde, arbeidsgiver eller venn, når det er så kort om tid? Jo det er da du må dra frem fargene i deg, du må fokusere på fortelling over fakta. For som Vinca LaFleur, taleskriveren til Bill Clinton, sa: «Facts tell, stories sell». Husker du det når du møter nye mennesker, da skaper du Verdifull Mingling.

Men hvordan skaper du din egen historie? 

Du må tenke over, hva er det jeg kan? Hva er det som gjør meg unik? Har jeg gjort noe litt utenom det vanlige?
Har du løpt et maraton? Er du festens naturlige midtpunkt? Eller kanskje du har opplevd noe som endret livet til slik du har det nå? Små ting kan bli noe stort og det krever bare litt planlegging for å skape en pitch som viser hvem du er.

Jeg bestemte meg for litt siden for at jeg skulle ha en slik pitch klar, men det var først i dag jeg virkelig ble enig med meg selv om hva det skulle være, for jeg følte lenge at jeg ikke hadde noe eget. Er JEG så himla spennende liksom??

Nå står det klart for meg, jeg må bare huske det 21 ganger, for det er først etter 21 repetisjoner det ligger under huden, slik at hver gang noen spør meg hva jeg driver med skal svare:

Jeg engasjerer!

Jeg engasjerer gjester på hotellet jeg jobber i, engasjerer våre mulige kunder i sosiale medier og gjør mitt beste for å engasjere mennesker til å møtes.

– Engasjerer gjester, gjennom å alltid være bevisst på at jeg skal gi den beste servicen de har fått på hotell, ved å gjenkjenne de, benytte meg av navnet deres og kunne gi gode tips om Oslo eller Norge.
– Engasjerer mulige kunder gjennom sosiale medier, ved å vise hvem hotellet er, gjennom personifiserte meldinger og detaljer fra bygget.
– Engasjerer mennesker til å møtes, ved å snakke med medstudenter om viktigheten av å Starte din Branding som Student, delta på nettverkstreff og møte nye mennesker som gir inspirasjon, som den jeg fikk i dag.

kunnandi

Og kanskje, får jeg muligheten til å engasjere akkurat DEG.

Videre da?

Får jeg tid til å  utdype mer kan jeg jo nevne denne bloggen, at jeg twittrer og hvorfor jeg føler det er viktig å huske at Sosiale Medier Krever Sosiale Antenner. For alt leder vel opp til det? At man skal få sjansen til å utdype seg og virkelig vise Verdien av et Håndtrykk. Det er vel slik at alt etter en pitch er situasjonsbestemt, hvor mye tid får du? Er det et ønske om videre kontakt? Og hva er det som faller seg naturlig for deg og personen foran deg? Her må man bare være forberedt på å ha resten av faktaene klare til å backe opp historien. Inntil må ihvertfall jeg øve…

Har du en Elevator Pitch?

HS.

Bryllupsbygda – Ekte Kvinnovasjon

– Østen for sol og vesten for måne, ligger Bryllupsbygda.-
Her kan du få alt ditt hjerte måtte drømme om , enten om det er en intim bryllupsseremoni på en strand, fest på et eventyrslott, en herregård, en seter, i en heis, eller alt imellom! (Bilde og tekst Bryllupsbygda)
– I Dagbladet –
Kunne vi for noen dager siden lese om Bryllupsbygda, et initiativ først startet av gründer, prosjektleder og deltidsbonden Live Skinnes.
En satsing som samler overnattingsbedrifter, utleie-lokaler, transporttilbydere og andre nisjebedrifter i Norefjell-regionen til et fellesskap.
Det er bedriftene under Norefjell Destinasjon som samler tilbudene på bryllup, og kan sammen tilby et meget bredt spekter av brylluper, fra Herregårder, til slott, setre og Fjellstuer. Det strekker seg geografisk sett som Destinasjons-selskapet selv; fra Blaafarveværket i sør, til Bjørneparken i Nord. (www.bryllupsbygda.com)
Som en fyr med over middels interesse av reiseliv fanget dette øyet umiddelbart, særlig når jeg så dette sitatet:

«Målet mitt er at vi skal gå fra 50 til 140 årlige brylluper i Bryllupsbygda. Jeg antar at det vil generere over 20 millioner til området», Live Skinnes. (dagbladet.no Nov. 2012)

Med 140 årlige brylluper antas det en generert omsetning på 20. mill samlet for området! Smak litt på det… Dette utløser et stort potensiale for bedret helårsdrift ved destinasjonen. For en ting Nærings og Handelsdepartementet (mer eller mindre i samarbeid med reiselivsnæringen), har satt som en forutsetning for videreutviklingen av norsk reiseliv, så er det muligheten til å skape helårs reiselivsbedrifter. Dette er spesielt viktig med tanke på å sikre at kompetansen til de ansatte ikke forsvinner etter 4-6 mnd drift. For å skape slike arbeidsplasser kreves innovasjon, ikke kopiering. Vi må finne nisjer og se på nye måter å utnytte de komparative fortrinn ved vår destinasjon.

Live har startet nettopp dette. Her har vi sett en samling bedrifter som alle kan jobbe sammen om å tilby en opplevelse tilpasset to menneskers ønsker.
De viser en evne til å levere den typen turistisk opplevelse som etterspørres av segmentet. Det er rett tidspunkt og det er romantikk, nostalgi og håndverk, i skjønn forening.

– Pekepinn –

Jeg ser derimot en mangel når det kommer til tilgjengelighet. For selv om Bryllupsbygda har samlet tilbydere under en side, fungerer de så langt kun som en markedsføring og promoteringskanal. Jeg vet ikke hvordan initiativet tjener penger, det kan være en viss avgift fra bedriftene, kanskje tar de en prosentandel av hvert bryllup. En ting er sikkert, salg er den primære oppgaven i enhver bedrift og her mangler den som utløsende faktor, for hva om du er en halvpart av et vordende brudepar og forelsker deg helt i tanken om et bryllup i Norefjells-traktene, så må du forholde deg til samtlige tilbydere for å hente inn informasjon om ledig plass, pris osv. – Enkelte kan avskrekkes av denne tanken.

Innen reiseliv har vi hørt det før. Pakketering, pakketering, pakketering og ikke minst, salg i første kanal.
Om Bryllupsbygda hadde hatt en mulighet til å legge de første kriterienefor sitt bryllup gjennom drop-down menyer, som for eks:

Tidsperiode
Antall gjester
Reisevei mellom lokaler

Deretter vil du presenteres med hvilke lokaler som er ledige og eventuelle pakker.

Bondebryllupet
Eventyrbryllup
Bryllup med båttur

Hadde det i tillegg blitt lagt opp til ulike pakker med styling, frisør, blomster, foto, etc. Ville de 140 bryllupene fort bli mange flere, veldig fort.
Tar så Bryllupsbygda på seg kvalitetsikringen av disse tjenestene, slik at brudeparet kan være sikre på at det de bestiller, faktisk er det de får, ja da har de kommet svært langt. En slik kvalitetssikring ser vi hos Visit Tromso, som med sin nye web-portal har gjort booking av deres spektakulære opplevelser enklere og de krediterer denne for at hotellstatistikken på ferie og fritid i økte med 79% fra 2009 – 2011 samt en økning i rompris på 5% og RevPar gikk fra 495,- til 600,-

Hva er spesielt med Tromsø? – De hadde en butikk, den var åpen og de solgte!

– Nye sammensetninger av kjente resurser – 

Jeg vil ta muligheten til å applaudere denne formen for innovasjon og jeg håper andre destinasjoner kan fortsette å overraske og glede oss med sine innovasjoner, om det måtte være innen bryllup, gastronomi eller hva det måtte være. Slike initiativ gjør at jeg ser lyst på fremtiden for norsk reiseliv, for selv om dette kanskje ikke bringer horder av nye turister fra ulike breddegrader er 20 mill for et såpass lite område et fantastisk tilskudd. Ja til flere slike opprettelser, ja til innovasjon og ja til Bryllupsbygda!

Kjenner du til andre som har lignende historier?

HS.

And So – It Begins

Hei alle!

Da det sist ble skrevet noen tanker her var det rett rundt skolestart, jeg var nervøs, glad, spent og ikke minst veldig, veldig klar for et nytt semester på Markedshøyskolen. Som dere kanskje har skjønt, så er jeg ganske stor fan av min egen skole. Jeg sier på ingen måte at den er feilfri, men jeg har falt godt på plass, gode venner, godt miljø, gode forelesere, mye bra stoff og ikke minst. Skolen ligger midt i byen jeg har rukket å bli glad, en by jeg har vokst i takt med siden 2009.

Men alle gode historier må gå mot en slutt og det gjør også mitt løp på Markedshøyskolen, eller, det er jo 8 mnd igjen til jeg kan si meg helt ferdig, men sluttproduktet er like fullt igang. Jeg snakker selvsagt om den avsluttende bachelor oppgaven. Denne oppgaven som nok har opptatt meg i overkant mer enn andre, ihvertfall virker det sånn. For som jeg skrev i – Men Hva Skal Man Skrive Om? – så har jeg vært litt bekymra, mine egne tanker rundt emnet var mange og det ble ikke bedre da jeg fikk ordnet årets samarbeidspartner. Cathrine og jeg sitter med ganske forskjellige spesialiseringer, der hun har 6 mnd med hotelledelse, revenue management o.l.  Valgte jeg strategi for vekst, krav for små gründerbedrifter, som tidligere nevnt i alle innleggene om #STV2100.

Vi var derfor ganske i villrede der vi satt på Steam Kaffebar på Egertorget og prøvde å finne en løsning. Når vi satt der med hver vår kaffe og noterte ned alle alternativene var det en bedrift som viste seg ganske tydelig frem som en favoritt. Dette er et veldig spennende hotell som åpner i Oslo, januar 2013, som byens nyeste fullservice, high-end hotell. Med lokalisasjon på Tjuvholmen har det fått det treffende navnet The Thief Hotel. Cathrine og jeg har hatt litt sporadisk kontakt med pre-opening-teamet her, men enda ikke fått avtalt noe møte. Derimot hadde vi fått en åpen invitasjon om at det bare var å banke på om det var lys inne på kontoret. Som sagt så gjort!

Så da satt vi der, sammen med Thief Executive Officer – Marcus Majewski, som med masse entusiasme fortalte om sin tid i hotellbransjen og de tanker han har rundt The Thief. Det var fantastisk mange områder vi fikk lyst til å skrive om, men vi satt fortsatt med mange alternativer.

Men så, åpenbaringen! Eller, en veldig god idé.

For Marcus hadde et prosjekt han gjerne skulle ha sett gjennomført. Jeg er motvillig til å røpe alle detaljer nå, men det blir i grove trekk en website som skal fokusere på hva du faktisk får for de pengene du legger i et hotellopphold.

Så med store tanker & drømmer for dette prosjektet gikk vi ut av prosjektkontoret til The Thief og planene er lagt, her skal det fremstilles en forretningsplan på BA-nivå som skal ta knock-out på tredjepartikanaler og revolusjonere hele forbanna måten en kunde tenker i kjøpsøyeblikket.

Så det så!

Oppdateringer vil følge!

HS.

Twittereventyret Fortsetter

– Dagens tema – 

Det har vært litt av et år…

Mye har endret seg, jeg har opplevd mye rart og av flere grunner kan jeg takke litt årvåkenhet og engasjement på sosiale medier for mye av det.. Ihvertfall det som har skjedd rent engasjement/karrieremessig. Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle litt om min erfaring som student, deltidsarbeidende, arbeidssøkende og nettverksbygger på nett. Oppskriftene for HVA man bør gjøre har andre gitt før meg, Thomas Moen har blant annet skrevet dette innlegget som viser hans tips om bygging av egen merkevare, noe jeg kopierte før jeg la til ett og annet synspunkt.

– I begynnelsen var ordet… Neida.. Joda.. Neida –

Mitt første møte med sosiale medier var, som for mange andre på min egen alder, de «gode gamle» som Blink, Bloc og Nettby, men da jeg fikk Facebook i 2007 tok det over for det meste. Før dette hadde vi jo også kanaler som mIRC og MSN-chat, men alt avtok da Facebook kom. Lenge var dét nok for meg også, jeg hørte om Linkedin, Twitter, MySpace og mange andre, men til tross for et kort opphold på MySpace, holdt jeg meg unna.. Det virket ikke relevant.

– Vendepunktet – 

I 2010 startet jeg på Markedshøyskolen i Oslo på en bachelor i reiseliv. Der hadde vi våren 2011 en foreleser som heter Lars Erling Olsen.  Lars er en mann som har rett i fantastisk mye, men en ting han sa, som fortsatt sitter, var at Twitter var dødt. Jeg bet meg merke i dette fordi på omtrent samme tid satt jeg som leder for Karrieredagene 2011 i regi av Studentunionen ved Campus Kristiania.

Her hadde vi, noen få dager før tatt kontakt med Thomas Moen, for at han skulle holde et innlegg. Jeg må innrømme at vi ikke visste stort om denne mannen, men hadde sterk tro gjennom alt vi hadde lest på hans egen hjemmeside, intervjuer o.l.

Thomas skulle, som Thomas ofte gjør, snakke om sosiale medier. Hvordan han kom seg fra gutterommet, til dit han er idag. Jeg ble derfor litt skeptisk når Lars Erling sa dette om Twitter, en kanal jeg visste Thomas tok veldig seriøst.

Etter Karrieredagene, og foredraget Moen holdt ble jeg overbevist, jeg måtte komme meg på Twitter. I mellomtiden hadde jeg etablert en LinkedIn-konto og denne bloggen ble etterhvert en realitet. En forsiktig start ble til et mageplask i sosiale medier, jeg klarte å snike meg med på Social Summer, lærte mer, interessen vokste og jeg ble etterhvert den #SoMe-nerden som jeg liker å tro at jeg er idag.

– Nettverk gjennom Twitter –

Det gikk overraskende fort å finne ut av Twitter, korte ned språket og lete etter en form for nisje. Jeg er jo reiselivsmann og valget falt naturlig nok på dette. Jeg  jobbet samtidig hardt etter min filosofi om Verdien av et Håndtrykk. Noe som innebar at desto flere jeg traff på messer, konferanser, foredrag o.l. desto flere fulgte jeg på Twitter, la til på LinkedIn og forsøker fortsatt å holde kontakten med. Min egen følgergjeng vokste og det har blitt et par Tweetup’s, noe som selvsagt er stor stas!
Nettverket vokser fremdeles og jeg gleder meg fortsatt til anledninger der jeg kan møte andre kvitrere, eller legge til de jeg har møtt.

– Det ekte sosiale nettverk –

Jeg vet ikke helt om jeg har hørt det fra noen, eller om det datt ned i hodet, men jeg pleier å karakterisere Twitter som det virkelig sosiale nettverket. Det er en stor andel av de som Twitrer som liker å møtes. Det er mange små og store Tweetup’s, der man møtes med det til felles, at man har én ting til felles. En glede av sosiale medier. Jeg har selv vært med på noen slike, men også sikret meg gratis inngang til et par konferanser, lodda ut en middag (les om det her og her), samt at jeg er ikke sikker på om jeg og kjæresten hadde møtt hverandre om ikke det var for denne felles interessen og det at man er litt tøffere over sosiale medier enn i virkeligheten. Men det gikk ikke mange dagene før vi prata og skrøna på Twitter, skjønte hvem den andre var (vi går på samme skole) og BAM! Så stod jeg der på stuebordet hennes og hang opp en lampe…

– «Disclaimer» –

Eksemplene fra mitt eget liv og andres liv er mange, jeg har tatt et lite utvalg og håper at kanskje mine kjære medstudenter tar det lille hoppet.
Det er ikke slik at alle MÅ være på Twitter, engasjere seg ved siden av skolen eller gjøre noe som helst annet enn å møte opp, ta eksamen og søke jobber for å lykkes.

Tvert om! Mange lykkes veldig godt, helt uten dette, og de skal ha kudos for det.

Men jeg er fremdeles sterk i troen på at det hjelper! Det hjelper å være der, det hjelper å synes, det hjelper å bygge nettverk, om ikke annet, så finner du deg en ny venn.. Eller kjæreste. Jeg melder meg til hylekoret og roper ut: Sosiale medier er for folket, ikke for eliten – Det er derfor det er så gøy!
Du syns kanskje ikke du har så utrolig mye å snakke om selv, men start å følge de du syns sier/gjør smarte eller morsomme ting. Det er få steder jeg får så mye informasjon  om hva som rører seg i Norsk reiseliv som via Twitter…

Prøv da vel 😉

HS.

Verdien av et håndtrykk

– Læring gjennom møter – 

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg sterk i troen på det at ikke alt kan læres i en forelesningssal.

Det er derfor jeg til enhver tid oppfordrer venner, kjente, nye studenter og i ett og annet foredrag jeg har vært heldig nok til å holde,  at man ikke skal glemme det personlige møtet.

Jeg har denne troen fordi jeg selv har opplevd og lært så mye, ikke bare av foredrag, men også av møter med mennesker i min egen og andre bransjer.

Det å lære av en som har jobbet i flere år er uvurderlig, men allikevel møter jeg mange studenter som ikke viser noen interesse for å møte de fagfolkene som har jobbet i studentens bransje så lenge. Hva det enn var som startet deres interesse for faget virker borte og tilbake sitter en mentalitet om å fullføre, kun fordi de skal fullføre, oppnå en grad og komme seg videre – Jeg spør meg, til hva? Jeg ser at målet om en fullført grad kan være eneste ledestjerne. Ihvertfall om man sliter med motivasjon eller interessen, men hvorfor bare fullføre, hvorfor ikke forsøke å finne motivasjonen som drev deg i begynnelsen?

Så har du de studentene som faller i den verste fella av alle. Tanken om at du får drømmejobben bare bachelor- eller mastergraden er forfattet. De som tror det er omverdenens ansvar å gi dem en 9-15 type jobb som betaler over 500.000,- i året, med flere goder enn de har bruk for.

Sitter du fortsatt med dette inntrykket kan jeg garantere deg at virkeligheten er en ganske annen.

– Jungelen –

Men hvor kan en student finne sitt nettverk i jungelen av organisasjoner og bedrifter som tilbyr gull og grønne skoger mot et (ofte) rabattert medlemskap.

Enhver by og enhver bransje har en forening, et laug eller organisasjon som spenner over, inviterer til møter og forsøker å bidra til økt fokus på deres bransje. Om det så er markedsføring, reiseliv eller fluefiske. Jeg er involvert flere steder, men skal ikke benytte meg av denne posten til å reklamere, jeg vil heller invitere.

– Diskusjonstemaet –

For hva skal til for at du som student, tar steget ut av komfortsonen, til å undersøke dine interesser og hva som kunne passet for deg? Hva skal til for at du tør å dra med deg en gjeng fra klassen til frokostmøter om markedsføring eller prisutdelinger i reisebransjen?

Er foreninger fremdeles liv laga? Eller er vi inne i en epoke der det menneskelige møtet har blitt så nedgradert at vi glemmer verdien ved et håndtrykk?

– Hva så med deg som allerede er ute av skolen? –

I et håp om at en og annen bransjeproff ser dette retter jeg et siste sleivspark den veien også, for hva skal til for at du som sitter på erfaringen og utdannelsen skal ta deg tid til studentene? Er dine fremtidige medarbeidere og bransjekolleger kun verdifulle etter at de er ansatt? Eller er impulser fra de unge noe du gjerne skulle tatt del i?

HS.

– Men hva skal man skrive om?! –

– Long time, no see, men endelig kom det litt skrivelyst! –

Sommeren er visstnok her, for en student betyr dette flere ting:
– Eksamen er ferdig og seilerjakka kan legges vekk, for det er jo slutt på skippertakene.
– Stipendet kan man se langt etter og det må jobbes for føden, noe som også innebærer en litt bedre inntekt å leve av.
– Om man noengang har vært øltørst student er det IHVERTFALL noe man blir når sola kikker frem, men hvilken sol?
– Fristelsene er mange, pengene sitter løst, og den sedvanlige «jeg skal jobbe og spare så jeg har penger i høst når jeg ikke får jobbet», går like fort i glemmeboka som sist sommer.

 – Sommeren for meg –
Årets sommer blir nok en bra en, tettpakket program, med alt fra bryllup med kjæresten, slektstreff og mye jobbings! Som enkelte kanskje har fått med seg har jeg en temmelig ny jobb som resepsjonist aka Service Crew på nye Comfort Hotel Grand Central i Oslo. Et sykt fett hotell som jeg muligens må få skrevet litt mer om her og delt noen bilder. Rommene er helt sinnsykt kule og med byens beste beliggenhet kan jo ikke dette bli feil!

– En helt annen ting – 
Til tross for alt dette er det noe annet som surrer rundt i hodet når jeg har noen ledige minutter og det er den etterlengtede bachelor!
Absolutt ikke tv-programmet eller sivilstatusen, men dokumentet som avslutter 3 år med høyskole.
Jeg har jo akkurat fullført mitt andre år på Markedshøyskolen, med en spesialisering innen strategi for vekst som siste innslag, nå er det kun noen få måneder før første utkast til tema og arbeidsform skal innleveres til høsten.

Jeg har jo sett at de jeg kjenner som akkurat har gjennomført dette har jobbet som helter med dette og jeg håper jo jeg klarer å være tidlig ute, slik at jeg slipper skippertaket flere har måtte benytte seg av.

 – Men hva skal man skrive om?! –
Så langt har jeg hatt så mange tanker, var tilogmed ganske sikker, men nå er jeg i villrede igjen.  – For det er jo så mye som interesserer!
Jeg er jo ganske sikker på at det er hotellbransjen jeg vil videre inn i, det er noe med dynamikken og alle møtene med mennesker som gjør meg nysgjerrig. Smaken jeg har fått så langt har heller ikke vært skuffende, tvert om!

Men hva skal man skrive om?!

Jeg er glad i mennesker, så et HR-perspektiv kan være kult.
– «Hvordan bruke rekrutteringsprosessen som engasjementsskaper»
– «Rett ansettelse som suksessfaktor» – Kunne kanskje være gode tema?
Men jeg er jo også svært interessert i markedsføring…
– «Hvordan benytte begrepet `Tribal Marketing` som markedsføringspraksis i hotelbransjen? – Er den tatt alt?
Eller kanskje jeg burde tenke i event-perspektiv?
– «Hotell med opplevelser, en helårsbedrift basert på storytelling, events og lokal forankring» – Eller er det for søkt?
Sosiale medier er jo alltid vanvittig spennende;
– «Social media strategies for hotels – from Zero to Hero» – For ambisiøst?
Eller hva med å skrive om servicerom/servicescape?
– «Det intelligente servicerom, fra gjestemøte til serviceløft»
– «Hvordan Nordic Comfort Hotels endrer/revolusjonerer gjestemøtet» – Noe som lar meg kombinere jobb og skole?

– Det syns kanskje? –

Som du kanskje ser er tankene mange, ideene surrer og det er så mye jeg skulle tatt for meg.
– Ikke få meg til å begynne å tenke på alt det spennende som kunne blitt skrevet om destinasjonsutvikling!

Forhåpentligvis vil det gå fremover… Kanskje du har noen tips til meg? Fyr gjerne løs!

HS.

Refleksjonsnotat etter Yngve Dahles forelesninger – #stv2100

– Jess da!

Nok en foreleser har vært her, gitt av seg selv og nå sitter jeg her og tenker, hva endte opp inne i mitt hode?
Jeg snakker da om Yngve Dahle og hans gjennomgang av boken Vekstbedriften.
Gjennom hans forelesninger har vi vært gjennom, blant annet:

Forretningsidé
Forretningsmodell &
Forretningsplan

Vi har konsentrert oss mye om hvordan en vekstbedrift skal kunne ta de rette valgene på veien «over juvet» og ut av «Grünerløkka-segmentet» som Lars Erling Olsen så vakkert sa det i 2. semester.

– Et av de store spørsmålene: Er det skalerbart?
Skalerbarhet er hver nye enhet av løsningen koster dramatisk mindre å produsere og markedsføre enn den først utviklede enheten, samtidig som salgsprisen kan opprettholdes.
Et selskap må derfor være:
R – Repeterende
E – Etablert
S – Skalerbar
C – CV
U – Uforløst
E – Engasjerende
Og man må håndtere risiko i forretningsplanen!
– Hovedbudskapet har vært at enhver bedrift må undersøke følgende:
Hva – Skal vi levere?
Hvem – Er kunden? / Er venner og fiender?
Hvordan –  Skal vi selge? / Skal vi tjene penger? (ta betalt) / Skal vi få levert?
Yngve har ved siden av sitt oppdrag ved Markedshøyskolen arbeider som venture-kapitalist.
Det betyr at han har sett en god del forretningsplaner i sitt liv og dermed var mer enn kvalifisert til å guide oss til måten man best mulig setter sammen en forretningsplan, for deretter å ta strategiske valg for sin bedrift som (forhåpentligvis) sikrer vekst.


– Forretningsplan
Mens vi har hatt om forretningsplan har vi fått enkelte punkter som er viktige å merke seg:
– Skriv planen til/for deg selv – Ikke til investor!
– Hold deg til 8-12 sider MAKS.
– Husk en rød tråd fra forretningsidé til budsjett.

Fra dette forstår jeg at det vi har lært tidligere.. Er feil.. Eller, ikke feil, men ikke hensiktsmessig. En forretningsplan behøver ikke å være en «bibel» som skrives for å imponere investorer, den skal brukes, ikke glemmes!

Forretningsplanen skal inneholde:
(De to første kap. skal være deskriptive, resten normativt).
– Innledning & Summary
    Ofte det man skriver til slutt, totaltoms. overordnede mål, en teaser.
– Nåsituasjonsanalyse
    Her gjøres de grunnleggende analyser for hva man skal legge ned i forretninsidé, modell osv. Sørg for at enhver sammenligning med konkurrenter er med de i ditt faktiske segment.
    Hold deg innenfor kjernekompetansen din! 
    Konkurrenter, markedsstørrelse, markedsandeler, trendskifter, substitutter.
– Forretningsidé
    Behov, målgruppe, spisskompetanse!
– Forretningsmodell
    Hva – Skal vi levere?
    Hvem er – kunden? / venner og fiender?
    Hvordan skal vi –  selge?/tjene penger? (ta betalt)/få levert?
– Målsetninger (VELDIG viktig)
    Kompetansemål
    Løsnings & Leveransemål
    Markedsmål
    Salgsmål
    Økonomimål
    Finansmål
    Tidsavgrenset, konkret og målbart
– Akjsonslogg
    Når skal det skje? Hvem skal gjøre det? Hva må til for at dette skal gjøres?
– Budsjett
    Sett opp likviditetsbudsjett, ikke årsregnskap.
– Kunsten:
Det er å sørge for at dette holder seg innen for de 8-12 sidene, for det er veldig lett å la seg rive med, for å ende med et dokument som er for langt til at noen gidder å se i det.
Det er også viktig å skrive i samspill med hele organisasjonen, eller der det ikke er mulig, med de avdelingene som berøres. Dermed vil målene for bedriften og aksjonsloggen følges bedre av de involverte, samtidig som at planen forankres gjennom bedriften.
– Deretter
Vi har så vært inne på temaer som salg, markedsstøtte, styret, styrearbeid og finansiering.
Dette har vært spennende temaer som har gitt meg en innsikt i hvordan man tar bedriften videre fra planleggingsstadiet og ut i drift, samt hvordan forskjellige styresammensetninger kan være avgjørende for bedriftens ve og vel.
Notatene herfra er som følger:
– Salg og Markedsstøtte:
– Salg er den primøre suksessfaktoren vår
– Vi argumenterer med verdi for kunden
– Vi gjør det første salget til en liten, avgrenset gruppe i organisasjonen
– Vi selger den løsningen vi har – uten å love kundespesifikke funksjoner
– Vi gir kunden en serie små valg – og en serie enkle beslutninger
– Vi tar kontakt høyt oppe i organisasjonen, bruker referanser, er saklige og fatter oss i korthet
– Vi kontakter kunden når han er motivert for å kjøpe
– Vi måler og følger opp selgerne på både kvalitet og kvantitet
– Vi rekrutterer den mest motiverte av de best kvalifiserte søkerne
– Postulater:
– Vi er tilstrekkelig finansiert av informerte, langsiktige investorer
– Vi holder organisasjonen geografisk samlet dersom det er mulig
– Vi rekrutterer den mest motiverte av de kvalifiserte søkerne
– Vi dyrker vinnerne, skaper ledestjerner og leder dem som ikke lykkes ut av organisasjonen
– De punktene EIERNE må bestemme/komme til enighet om (Eierdirektivet) :
– Virksomhet
– Geografi
– Størrelse
– Vekst
– Lønsomhet
– Risiko
– Finansiering
– Utbyttestrategi
Det verste du kan ha er en dårlig eier!
– To hovedprinsipper for styreverv:
Representasjonsstyre – Eierne velger en representant for sin andel
Kompetansestyre – Styret velges på bakgrunn av personlig erfaring/kompetanse
– Verdiskapende faktorer:
1. Forretningside og modell
2. Tall
3. Orden og kontroll
4. Ledelsesteam og organisasjon
– Bestemmelser:
– Anti-utvanningsgarantier
– Likvidasjonspreferanse
– Opsjoner
– Vedtektsbestemt innløsning av aksjer
– Avtalen består av:
– Verdsettelsen
– Størrelsen på investeringen
– Lån eller egenkapital
– En eller flere transjer (omganger)
– Antall aksjer skal utstedes
– Reklamasjonsfrister
– Preferanseaksjer eller odrinære aksjer
– Due dilligence og selgergarantier

Det har vært nok en lærerik del av kurset innen Strategi for Vekst!
Hodet er nå temmelig stappet med eksamenspress og jeg undrer hver dag på om jeg er klar, men jeg tror det nærmer seg!

Kryss fingrene for meg!

HS.