the Rise OR Fall of OTA’s

Velkommen!

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg i overkant interessert i Online Tredjepartskanaler (OTAs), dette bunner i at Cathrine Olsen & jeg leverte bacheloroppgaven «Online Tredjepartskanaler – Et Nødvendig Onde?» som en avslutning på 3 år ved Markedshøyskolen. Det er derfor dagens innlegg får (den temmelig svulstige) tittelen:

the Rise OR Fall of OTA’s

Det er diskutert frem og tilbake om det var lurt av norske hotellkjeder å fjerne sine eiendommer Expedia/Hotels.com. Like fullt diskuteres det om det var lurt av hotellene å komme tilbake og hvordan avtalene for denne returen er utformet.

Bransjen ønsker jo forståelig nok å ta kontroll over egen distribusjon, samtidig har OTAene gjort det slik at kunder i markeder en vanligvis ville hatt vanskeligere for å nå, er lett tilgjengelig. Konflikten bunnet i at tredjepartskanalene krevde en provisjonssats som ble ansett som for høy av hotellene, samtidig som kravet om «rate parity» gjorde slik at hotellene ikke kunne selge sitt produkt til en lavere pris på egen web. Jeg har også skrevet om OTAenes videre eksistens i innlegget: «Overlever de Google?»

Via SKIFT.com

Aktualitetsnettstedet for reiseliv SKIFT hadde for noen uker siden en svært interessant artikkel der CEO for Pricecline – Darren Huston, uttalte at de ønsker å forbli ydmyke mot hotellene og jobbe for at Pricelines suksess ikke ledet til arroganse. De ønsker et «vinn-vinn»-forhold til sine kunder og at hotellene skal kunne føle at de ikke blir lurt på noen måte. I dette intervjuet kom det frem at booking.com ikke ønsket å bli hatet for sine handlinger, men i større grad spille på lag med hotellene og dermed ikke havne på samme «hatliste» som andre OTAs.

Så hva trengs for fremtidens OTAs?

Jeg tror en økt transparens, der hotellkjedene kan se hva de eventuelt går glipp av og hva de faktisk betaler for, er en forutsetning. Det må også forekomme en prismodell som fokuserer på denne verdien, og at de kundene en når via et OTA ikke nødvendigvis ville kjøpt om hotellet ikke kunne nås gjennom et slikt.

Dette er noe av grunnen til at Olsen & jeg foreslår en at provisjonen OTAene tar, omgjøres til en prosentsats i som endres i henhold til kundens hjemland (basert kundens på IP-adresse). Dette vil også gjøre at bransjen i større grad kan se verdien av å betale for kunder de vanligvis ikke ville nådd.

Kom gjerne med tilbakemelding og synsing!

HS.

Servicegenet

Serviceperson… Blitt sånn? Eller født sånn?

Om det er en ting jeg har hørt litt for ofte er det at service ikke kan læres. At det skal finnes et gen som gjør enkelte svært servicevennlige og andre ikke er en kjærkommen unnskyldning til at det er langt mellom de gangene vi virkelig overraskes over god service.

For de en kan si er «født inn i serviceyrket» kommer nok mye naturlig. Det er derimot ikke sagt at en ansatt ikke kan motiveres til å gi god service. Selvsagt er det forskjeller i menneskers evne til å vise empati, men store deler av det jeg mener oppfattes som GOD service kan læres. Et strukturert lederskap som viser service som en styrke er ett krav. En felles kultur og forståelse for hva bedriften mener med god service er et annet.

 

Logo(Fans of Good Service)

 

Men hva er service og ikke minst, hva er GOD service?

Store norske leksikon definerer service som:
«Kunde- eller klientbetjening, betjening av gjester; (betalt) tilsyn, kontroll og vedlikehold av varige forbruksartikler, kontor- og produksjonsmaskiner».
Vi kom vel ikke mye lenger der gjorde vi?

God service kan ikke måles, eller defineres i et rigid sett regler, men jeg prøver:

«God service oppstår når serviceyteren forstår kundens behov og tilpasser egen atferd deretter».

Vi ble kanskje ikke noe klokere av det heller?

I praksis betyr dette at du bruker din energi som serviceperson på å forstå en kunde og tilpasse din respons slik at den passer inn med hva personen på andre siden av disken forventer,
eller i aller beste tilfelle, overgår hva denne personen forventer.

Et godt eksempel kommer fra Odd Roar Lange og et besøk ved Clarion Bryggen i Tromsø. Her opplevde han en resepsjonist som ut over det som normalt ville vært forventet for å assistere en gjest med å ordne klokken hans. Her har den ansatte sett gjesten, og i steden for å reagere med motvilje over det som «ikke er hennes jobb»  har hun hjulpet gjesten og såvidt jeg forstår, funnet en løsning. – Hun forstod behovet og tilpasset SIN atferd deretter.

Den enkleste form for service.

Service er ikke vanskelig, den krever motivasjon, men er grusomt enkel i praksis og det er kanskje et sted mellom motivasjon og gjennomføring mange feiler?

Alt fra små detaljer som det å alltid se opp fra det en driver med dersom en hører heisen komme ned eller døren gå opp, til det å gå utenfor stillingsbeskrivelsen for å finne en løsning. Det er her lederskap kommer til sin rett. For godt lederskap fungerer som veiviser, slik at et team kan skape glimrende servicemøter. Det starter med et smil, korrekt tale, holdning og de små detaljene som det å se opp fra hva man gjør eller huske et navn. Her har blant andre Elaine Eksvärd skrevet mye klokt om ren folkeskikk, slik som hun beskriver i boken «Snacka Snyggt«.

Så det er bare enkel folkeskikk?

Både ja og nei… En kommer langt med litt folkeskikk. Deretter kommer kunnskap.
Kunnskap om eget produkt, egne omgivelser, og den litt vanskeligere kulturforståelsen.
Spesielt på siste punkt har jeg erfart at litt «for mye», går lang vei. Men viktigst av alt?

Engasjement!
Et sterkt engasjement for å gi gode opplevelser, et engasjement som er forankret i toppledelsen og dermed smitter over på alle de ansatte.
Med en «Yes I can»-attitude eller i det minste «Yes I can look into it and do my very best»-attitude, vil du som serviceperson komme svært langt med dine gjester og kunder.

Så hvordan lærer vi bort god service?

Som jeg har prøvd å vise med dette innlegget er det viktig at servicefølelsen forankres i toppen, det kan gjøres gjennom samlinger, konkurranser og ved å trekke frem de ansatte som får mye god tilbakemelding. Først av alt må en være sikker på at ens ansatte er motivert til jobben de gjør. Deretter kan man skape lokale servicehelter og gi disse en sjanse til å bringe teamet videre fremover. Videre må kontinuerlig oppfølging av samtlige ansatte foregå fra et mellomledernivå og det er her de enkle kunnskapene og detaljene må terpes. At uniformen er rett, at språk & tone er korrekt og at en husker å hilse, ha rett holdning osv. Dette kan virke som mye, men norge er ansett som en destinasjon med 5-stjerners priser, vi må derfor gi den samme service, innenfor visse rammer selvsagt.

Husk:

Gi plass til servicetalentene i din bedrift, de kan skape verdier og mersalg gjennom noe så enkelt som tilstedeværelse!

 

HS – Fan of Good Service!

 

 

3 år – Kjapt oppsummert

Det er lenge siden sist
Bloggingen altså.. Det er min rare samvittighet som gnager, men hvorfor gjør den egentlig det?
Ole Kristian Bøen skrev faktisk noe veldig smart om akkurat det her.

Hvorfor jeg fremdeles føler jeg burde blogget mer, skapt mer, gjort mer går nok forferdelig mye på anerkjennelse. Jeg tror jo ikke akkurat det sitter en drøss med mennesker der ute og lurer på når i alle dager jeg skal blogge igjen… Det får da være grenser, men like fullt sitter den dårlige samvittigheten på plass. Derfor velger jeg å dele litt tanker med dere denne kvelden også.

Uansett
I dag skal det handle om fortid, fremtid og kanskje litt nåtid?

For ca 6 mnd siden la jeg ut innlegget «And So it Begins« der jeg skrev om mine første tanker om arbeidet min partner in bachelor-crime: Cathrine og jeg skulle begi oss ut på. Underveis har problemstillingen endret seg en drøss med ganger, innhold har kommet og gått..
Det vi trodde skulle bli resultatet viste seg å bli noe ganske annet og vi spør oss blant annet: «Overlever de Google?«

Nå går det mot slutten, vi har levert og feiret, så da er det opp til sensor å fortelle oss om dette henger på greip. Jeg føler ihvertfall jeg har lært masse og står sterker rustet for den karrieren innen hotell og reiseliv som jeg ønsker meg.

Hva nå da?

Som dere kanskje har skjønt, så er jeg fanboy av min egen skole. Jeg har falt godt på plass, gode venner, godt miljø, gode forelesere og ikke minst:
Skolen ligger midt i byen jeg har rukket å bli glad, en by jeg har vokst i takt med siden jeg først flyttet inn i 2009. (2009? Det virker mye lenger siden…)

Markedshøyskolen er en «kompakt» skole, med små forelesningssaler og klasser. Det er akkurat det jeg liker så godt, vi har et fantastisk klassemiljø, med en utrolig flink tillitsvalgt som har arrangert fester, julebord, avslutninger og lignende. Det er også en veldig aktiv studentunion, som treffende nok heter: Studentunionen Campus Kristiania (SCK). Denne studentunionen har jeg også vært aktiv i de siste 3 årene. Den har gitt meg utrolig mye, og jeg liker å tro at jeg har gitt ganske mye tilbake.

Jeg har derfor tenkt mye på hva jeg skal gjøre med meg selv når ikke denne skolen opptar 8-12 timer av dagen min, gjennom forelesninger, møter, kaffe med venner osv osv. Greit nok at jeg skal jobbe fulltid nå, men det har jeg jo gjort i perioder av disse tre årene også. Det har vel i gjennomsnitt blitt 60% stilling de siste årene, ved siden av studier og verv. Så kapasiteten er på plass, men jeg tror min kjære samboer blir glad for at jeg vil være litt mer tilstede!

Jeg vet ikke..
Hvordan livet blir, hva som skjer, eller hvor mye av tiden som vil gå med til hva, men en ting er sikkert, da jeg startet på Markedshøyskolen ønsket jeg å legge igjen en innsats, et slags visittkort. Det tror jeg at jeg har klart ved å være tilgjengelig og tilstede med verv for SCK og ved å prøve mitt beste for å bidra, gjennom Karrieredagene 2011, medlem og til slutt leder av Kontrollkomiteen har jeg prøvd å gi det jeg kan for at vi skal få en enda bedre studiehverdag.

Rett før  jeg avsluttet min tid i SCK, fikk jeg et siste gjestespill. Jeg fikk æren av å være konferansier under Karrieredagene 2013! Det var utrolig spennende, lærerikt og ikke minst utrolig, utrolig gøy! Jeg har aldri vært konferansier før til tross for noe sceneerfaring, så dette var nytt territorium.

Først av alt må jeg takke utvalget for at de gjorde sånn en fantastisk innsats med å hente inn foredragsholdere og bedrifter til stand-torget, det var awesome og denne honnøren kommer alt for sent fra min side, jeg er utrolig stolt av dere!

rohit

Det eneste jeg angrer på er at jeg var så opptatt med å sikre at mine oppgaver i forelesningssalen gikk bra at jeg ikke fikk tatt en real runde blant alle standene for å virkelig se bredden av hvem som hadde kommet og hvordan de benyttet dagene til å snakke med studenter.

Så til foredragsholdere og bedriftene som var der, takk for at dere kom!
Til utvalget, nok en takk for god innsats!
Til studentene som møtte opp: BRA!!
Til de som glemte seg: Dårlig deal.. Møt opp på de neste dagene som er i FEBRUAR!

Til alle ved Markedshøyskolen og ikke minst i Studentunionen, jeg vil takke for meg, gjennom 3 år har jeg møtt så utrolig mange bra mennesker, for mange til å takke hver og én, men dere jeg har jobbet nærmest med vet hvem det er. Med så mye glede og engasjement, er dere de som gjør skolehverdagen bedre for alle andre og med det vil jeg bare si: Takk for mulighetene, lærdommen og latteren!

PS:
De resterende bildene fra Karrieredagene 2013 kan du forresten se her:

http://studentunionen.no/2013/05/23/bilder-karrieredagene-2013/
(
Creds til Kjetil Lundstein og Jon Kristian Haakonsen som tok bildene disse to dagene)

 

#presentasjonsteknikk

Velkommen tilbake!

April har kommet, solen står høyere og høyere på himmelen, skolearbeid hoper seg opp og det samme gjør tankene. Forhåpentligvis har du også hatt en god påske, om det var på fjellet, ved sjøen, i bygda eller byen eller om du var på jobb.

Inspirasjon

Det er viktig å omgi seg med mennesker som bygger opp om deg, de som engasjerer, inspirerer og gir ny energi. Jeg er heldig nok til å ha flere slike mennesker, for mange til å nevne alle i ett innlegg, men dagens kudos går til en foredragsholder jeg har fulgt en stund, hennes tanker og tips via Twitter, Facebook, blogg og artikler har gjort at Cecilie Thunem-Saanum  er en av mine absolutte favoritter for å hente inspirasjon til oppgaver, eksamenstid og presentasjoner.

Hennes «jungelord» Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Har satt seg som et godt mantra hos meg. Artikkelen hennes fra Hegnar Kvinner  er enda et godt eksempel på tips og råd både studenter og de i full jobb burde ta til seg i forkant av en presentasjon.

Cecilie skriver om den iboende frykten de fleste mennesker har, eller opplever i forkant av og under et foredrag

Hun deler denne frykten i tre kategorier:

1) Frykten for oss selv

Dette er frykten for at vi skal være synlig nervøse og kommunisere utydelig.

2) Frykten for de andre

Mottakerne blir ofte til “motstanderne” i hodet vårt, når nervøsiteten herjer som verst. Vi er redd for at dem vi skal presentere for kan mer enn oss. Det kan de garantert. Men de kan ikke akkurat det du skal si, for de kan ikke si det på din måte.

3) Frykten for innholdet

Her finnes ingen snarveier og ingen triks, kun én ting gjelder: Forberedelse, forberedelse, forberedelse. At vi glemmer, gjør feil, er nervøse – det gjør ingenting. At vi stiller uforberedt? Det er respektløst.

Identifiser dine problemområder

Du må selv identifisere hvilke(n) av disse tre som er sterkest hos deg. Personlig er det i hovedsak frykten for meg selv, men også frykten for de andre;
«kan de mer enn meg? Er ikke stoffet godt nok? Nytt nok? Kult nok?» For ikke å snakke om følelsen av at hele kroppen skjelver… Jeg omtaler gjerne meg selv som et nervøst vrak, men har fått tilbakemelding på at jeg kan virke FOR avslappet og cocky… Hva som er best, eller verst.. Det har jeg ikke funnet ut av enda.

Utfordring

Da jeg delte denne artikkelen, ble det også litt tweets frem og tilbake mellom Cecilie og meg, da jeg sa jeg følte jeg hadde funnet en slags oppskrift kom hun med følgende utfordring:

Skjermbilde 2013-04-02 kl. 13.27.17

Jeg tenkte meg om og skjønte at det ville ikke bli noen lett jobb.. Komprimere alle de tankene som virrer rundt i hodet i forberedelser, rett før og under et foredrag på 130 tegn? Umulig!? Ihvertfall vanskelig.

Skjermbilde 2013-04-02 kl. 13.27.47

Jeg kunne nok skrevet opptil flere bloggposter om akkurat dette, men skal prøve å begrense meg, ihvertfall i første omgang.

1) – Kunne innholdet

Denne sier kanskje seg selv, men jeg vil likevel presisere at jeg gjør mitt ytterste for å forberede meg. Spesielt for de av oss som ikke går på scenen like ofte som for eksempel Cecilie, er dette viktig. Vi har sjelden en ferdig mal eller lignende som er kjørt gjennom foran forsamlinger før. Men jeg kan også si at i 9/10 tilfeller går jeg på og føler at jeg kunne sikkert forberedt meg enda mer, jeg kunne kjent slide nr. 12 ENDA bedre, visst det opp og ned i mente.

Så tenker jeg samtidig at det kunne vært verre og de synspunkter og tema jeg skal innom, de kjenner jeg som min egen lomme. For det om du ikke går gjennom hver enkelt bulletin gjør det deg kanskje til en bedre foredragsholder?

Jeg hørte en gang at Guy Kawasaki, den tidligere «sjefs-evangelisten» for Apple uttalte at en god presentasjon oppsummeres med regelen 30-20-10:

Minimum punktstørrelse 30 – Maks 20 slides – 10 minutter til spørsmål 

Dette er en god huskeregel, men jeg ville kanskje satt 10% av fastsatt tid til spm, for å gi det litt fleksibilitet. En ting er sikkert, Det er drepende kjedelig å se på et teksttungt foredrag med liten skrift…

2) – Snakk til bakerste rad

Floskel sier du? Viktig sier jeg! Ingen hører etter om du knapt gjør deg hørbar! Svært mange foredrag og ikke minst forelesninger har et godt innhold, men drukner i dårlig formidling. Tydelig artikulering og høyt nok volum er nøkkelpunkter.

3) – Omgjør Frykt til Glede & Engasjement

Du husker kanskje mitt forrige innlegg om min «Elevator Pitch»Der skrev jeg om hvordan jeg liker å si at jeg engasjerer.

Jeg engasjerer gjester på hotellet jeg jobber i, engasjerer våre mulige kunder i sosiale medier og gjør mitt beste for å engasjere mennesker til å møtes.

– Engasjerer gjester, gjennom å alltid være bevisst på at jeg skal gi den beste servicen de har fått på hotell, ved å gjenkjenne de, benytte meg av navnet deres og kunne gi gode tips om Oslo eller Norge.
– Engasjerer mulige kunder gjennom sosiale medier, ved å vise hvem hotellet er, gjennom personifiserte meldinger og detaljer fra bygget.
– Engasjerer mennesker til å møtes, ved å snakke med medstudenter om viktigheten av å Starte din Branding som Student, delta på nettverkstreff og møte nye mennesker som gir inspirasjon, som den jeg fikk i dag.

Den samme regla sier jeg til meg selv før et foredrag. Jeg omgjør Frykt til Glede og Angst til Engasjement. For ja, det er både frykt og angst i forberedelsene, ikke minst de siste 20 minuttene før et foredrag. Sist jeg snakket for en forsamling var ved åpen dag ved Markedshøyskolen, om hvordan det er å være student der. Hendene skalv, jeg kaldsvettet og trodde alt tilhørerne ville få med seg var tenner som klapret.

Slik gikk det ikke.

Jeg klarte meg ganske bra, engasjerte nok til at et par stykker kom bort etter foredraget og jeg har fått mye god tilbakemelding i etterkant. Frykten og angsten var uberettiget, men jeg er sikker på at den kommer til å være der like klar neste gang.

Din oppskrift

Så hva er suksessoppskriften? Jeg tror den er svært individuell, men les gjerne artikler lik den av Cecilie, øv, tren og stikk deg frem! Det er mange anledninger der nervøsiteten kommer, men finn din måte til å gjøre nervøs energi til en god energi.

Om det er en regle, en øvelse eller bare en stille stund før du møter arrangørene, tenk gjennom ordene «Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.»

Entusiasme smitter så vis at dette er noe du tror på og brenner for.

Hva er dine beste tips i presentasjonsteknikk?

Verdien av et håndtrykk

– Læring gjennom møter – 

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg sterk i troen på det at ikke alt kan læres i en forelesningssal.

Det er derfor jeg til enhver tid oppfordrer venner, kjente, nye studenter og i ett og annet foredrag jeg har vært heldig nok til å holde,  at man ikke skal glemme det personlige møtet.

Jeg har denne troen fordi jeg selv har opplevd og lært så mye, ikke bare av foredrag, men også av møter med mennesker i min egen og andre bransjer.

Det å lære av en som har jobbet i flere år er uvurderlig, men allikevel møter jeg mange studenter som ikke viser noen interesse for å møte de fagfolkene som har jobbet i studentens bransje så lenge. Hva det enn var som startet deres interesse for faget virker borte og tilbake sitter en mentalitet om å fullføre, kun fordi de skal fullføre, oppnå en grad og komme seg videre – Jeg spør meg, til hva? Jeg ser at målet om en fullført grad kan være eneste ledestjerne. Ihvertfall om man sliter med motivasjon eller interessen, men hvorfor bare fullføre, hvorfor ikke forsøke å finne motivasjonen som drev deg i begynnelsen?

Så har du de studentene som faller i den verste fella av alle. Tanken om at du får drømmejobben bare bachelor- eller mastergraden er forfattet. De som tror det er omverdenens ansvar å gi dem en 9-15 type jobb som betaler over 500.000,- i året, med flere goder enn de har bruk for.

Sitter du fortsatt med dette inntrykket kan jeg garantere deg at virkeligheten er en ganske annen.

– Jungelen –

Men hvor kan en student finne sitt nettverk i jungelen av organisasjoner og bedrifter som tilbyr gull og grønne skoger mot et (ofte) rabattert medlemskap.

Enhver by og enhver bransje har en forening, et laug eller organisasjon som spenner over, inviterer til møter og forsøker å bidra til økt fokus på deres bransje. Om det så er markedsføring, reiseliv eller fluefiske. Jeg er involvert flere steder, men skal ikke benytte meg av denne posten til å reklamere, jeg vil heller invitere.

– Diskusjonstemaet –

For hva skal til for at du som student, tar steget ut av komfortsonen, til å undersøke dine interesser og hva som kunne passet for deg? Hva skal til for at du tør å dra med deg en gjeng fra klassen til frokostmøter om markedsføring eller prisutdelinger i reisebransjen?

Er foreninger fremdeles liv laga? Eller er vi inne i en epoke der det menneskelige møtet har blitt så nedgradert at vi glemmer verdien ved et håndtrykk?

– Hva så med deg som allerede er ute av skolen? –

I et håp om at en og annen bransjeproff ser dette retter jeg et siste sleivspark den veien også, for hva skal til for at du som sitter på erfaringen og utdannelsen skal ta deg tid til studentene? Er dine fremtidige medarbeidere og bransjekolleger kun verdifulle etter at de er ansatt? Eller er impulser fra de unge noe du gjerne skulle tatt del i?

HS.

– Men hva skal man skrive om?! –

– Long time, no see, men endelig kom det litt skrivelyst! –

Sommeren er visstnok her, for en student betyr dette flere ting:
– Eksamen er ferdig og seilerjakka kan legges vekk, for det er jo slutt på skippertakene.
– Stipendet kan man se langt etter og det må jobbes for føden, noe som også innebærer en litt bedre inntekt å leve av.
– Om man noengang har vært øltørst student er det IHVERTFALL noe man blir når sola kikker frem, men hvilken sol?
– Fristelsene er mange, pengene sitter løst, og den sedvanlige «jeg skal jobbe og spare så jeg har penger i høst når jeg ikke får jobbet», går like fort i glemmeboka som sist sommer.

 – Sommeren for meg –
Årets sommer blir nok en bra en, tettpakket program, med alt fra bryllup med kjæresten, slektstreff og mye jobbings! Som enkelte kanskje har fått med seg har jeg en temmelig ny jobb som resepsjonist aka Service Crew på nye Comfort Hotel Grand Central i Oslo. Et sykt fett hotell som jeg muligens må få skrevet litt mer om her og delt noen bilder. Rommene er helt sinnsykt kule og med byens beste beliggenhet kan jo ikke dette bli feil!

– En helt annen ting – 
Til tross for alt dette er det noe annet som surrer rundt i hodet når jeg har noen ledige minutter og det er den etterlengtede bachelor!
Absolutt ikke tv-programmet eller sivilstatusen, men dokumentet som avslutter 3 år med høyskole.
Jeg har jo akkurat fullført mitt andre år på Markedshøyskolen, med en spesialisering innen strategi for vekst som siste innslag, nå er det kun noen få måneder før første utkast til tema og arbeidsform skal innleveres til høsten.

Jeg har jo sett at de jeg kjenner som akkurat har gjennomført dette har jobbet som helter med dette og jeg håper jo jeg klarer å være tidlig ute, slik at jeg slipper skippertaket flere har måtte benytte seg av.

 – Men hva skal man skrive om?! –
Så langt har jeg hatt så mange tanker, var tilogmed ganske sikker, men nå er jeg i villrede igjen.  – For det er jo så mye som interesserer!
Jeg er jo ganske sikker på at det er hotellbransjen jeg vil videre inn i, det er noe med dynamikken og alle møtene med mennesker som gjør meg nysgjerrig. Smaken jeg har fått så langt har heller ikke vært skuffende, tvert om!

Men hva skal man skrive om?!

Jeg er glad i mennesker, så et HR-perspektiv kan være kult.
– «Hvordan bruke rekrutteringsprosessen som engasjementsskaper»
– «Rett ansettelse som suksessfaktor» – Kunne kanskje være gode tema?
Men jeg er jo også svært interessert i markedsføring…
– «Hvordan benytte begrepet `Tribal Marketing` som markedsføringspraksis i hotelbransjen? – Er den tatt alt?
Eller kanskje jeg burde tenke i event-perspektiv?
– «Hotell med opplevelser, en helårsbedrift basert på storytelling, events og lokal forankring» – Eller er det for søkt?
Sosiale medier er jo alltid vanvittig spennende;
– «Social media strategies for hotels – from Zero to Hero» – For ambisiøst?
Eller hva med å skrive om servicerom/servicescape?
– «Det intelligente servicerom, fra gjestemøte til serviceløft»
– «Hvordan Nordic Comfort Hotels endrer/revolusjonerer gjestemøtet» – Noe som lar meg kombinere jobb og skole?

– Det syns kanskje? –

Som du kanskje ser er tankene mange, ideene surrer og det er så mye jeg skulle tatt for meg.
– Ikke få meg til å begynne å tenke på alt det spennende som kunne blitt skrevet om destinasjonsutvikling!

Forhåpentligvis vil det gå fremover… Kanskje du har noen tips til meg? Fyr gjerne løs!

HS.

Rom med utsikt til fremtiden

– Av og til –

Gjennom HSMAI får jeg et unikt innblikk i en bransje sammensatt av en fantastisk gjeng!

Men enkelte skiller seg ut og jeg har møtt flere eksepsjonelle folk som virkelig brenner for det de driver med, idag var en slik dag! Det er slike møter som gjør at jeg ser en fremtid i denne bransjen og det må fremheves! Hedres de som hedres bør osv.

– Noe litt større enn seg selv –

Jeg hadde gleden av å ta turen oppom PS:Hotell idag, et av byens nyeste hoteller. Dette lille hotellet på Vulkan med bare 31 rom, har fått vanvittig med oppmerksomhet allerede, det var altså på høy tid at jeg fikk tatt en kikk innom.

Grunnen til at de har fått en velfortjent dose PR er at her er det inkludering og toleranse i fokus – Hotellet gir en unik sjanse til å komme tilbake, eller inn i arbeidslivet for første gang. Driftsselskapet heter ITAS, som står for Inkludering, Toleranse, Ansvar og Samhold. 

Her har de sett et samfunnsproblem og tatt tak i det, ikke ventet på en massiv faglig utredning som ikke fører noen vei, men gitt mennesker en ny mulighet. Dette lille hotellet er dermed, for å låne Jørns bevingede ord: Større enn seg selv.

– HSMAI Prisene – 

Jeg hørte om hotellet tidlig høsten 2011 og ble umiddelbart interessert i å vite mer, det var derfor ikke å legge skjul på at det var en av mine favoritter da jeg fant ut at de hadde sendt inn et bidrag til HSMAI Prisene i klassen Samfunnsansvar.

Gleden var ikke mindre da de vant Gull!

Juryens uttalelse er følgende:

Årets vinner har tatt tak i et økende samfunnsproblem, og gjennom å utplassere for å trene i stedet for å trene og så utplassere, har de skapt en ny læringsarena som bidrar til stor motivasjon hos sine medarbeidere. Hotellet tilbyr reelle arbeidsoppgaver, verdsettelse, mestringsfølelse og økt selvtillit til personer som er på vei ut i, eller tilbake til, arbeid. Juryen berømmer kandidaten for sin medmenneskelige omtanke, og gratulerer PS:hotell som vinner at kategorien samfunnsansvar.

– Unikt –

I mine øyne representerer dette hotellet en retning i bransjen som er hakket lenger enn hva noen har gjort før, et viktig løft som sparer samfunnet store utgifter, men enda viktigere; det gir mennesker en ny mening. En arbeidsplass er kanskje noe av det viktigste man kan ha, et sted der du kan vise deg frem, at du duger, møter mennesker og får nye impulser. Det er så uhyre viktig at man løfter opp igjen de som har falt utenfor arbeidslivet og den stoltheten man ser hos et menneske som har reist seg, det gir ihvertfall meg gåsehud.

Servicebransjen er kanskje den aller beste plattformen for slik læring, et sted der interaksjon mellom mennesker er helt nødvendig og følelsen av mestring kommer raskt.

– Kudos –

Så Jørn, ITAS og ikke minst hele gjengen på PS:Hotell, kudos for et godt stykke arbeid, jeg håper å se hotellet blomstre i takt med resten av området og at de som utplasseres for trening blir en ressurs for andre deler av bransjen.

Jeg ser frem til den dagen dere har det litt roligere der oppe, da tar mer enn gjerne med meg mange andre hotell-interesserte studenter for en omvisning!

HS.

HSMAI Prisene

– God ukeslutt!

Det er nå én uke siden HSMAI arrangerte Møtebørs og Prisfest her i Oslo. Det betyr også at det er på høy tid at jeg skriver litt om hvordan alt gikk for seg fra min side av arrangementene!

– Forord

Først av alt vil jeg si at det har vært en glede å være med som arrangør på dette, jeg har fått være med under juryering, forberedelser og gjennomføring av et flott arrangement som skal stimulere til god markedsføring gjennom å løfte frem og belønne nyskapende markedsarbeid. Dette har vært min første prisfest og jeg må si det har vært en bratt lærekurve i tiden foran. Det er vannvittig mange brikker som skal falle på plass og jeg må bare rette en STOR takk til resten av teamet ved HSMAI som lærer meg utrolig mye, mine medstudenter fra både BI og Markedshøyskolen som har jobbet både før, under og etter arrangementene for at alt skal gå knirkefritt, og ikke minst bransjen! Både de som har levert inn bidrag og juryen som har gjort en fantastisk jobb for å sile ut de beste av de beste!

– Møtebørsen

HSMAI Møtebørsen er et B2B event der utstillerne er: Hotell-, kjeder, enkeltstående og grupper, destinasjonsselskaper, property-management-selskaper, restaurantgrupper o.l. Møter kjøpere av deres tjenester, for vi har sterk tro på at ingenting slår kraften av et personlig møte. Dessverre har jeg ikke noe bedre bilde p.t. men dere får jo et visst inntrykk!

Iår holdt vi eventen i Sonja Hennie-salen på Plaza, og det var en godt fylt sal som tok imot våre gjester.
Jeg fikk mye positiv tilbakemeldinger både fra kjøpere og utstillere fra inn og utland, så dette er en event som virkelig har livets rett!

Når programmet på Møtebørsen var over, pakket vi raskt sammen og dro til kontoret for å komme oss i stand til Prisfesten, jeg tror ikke jeg har skiftet så fort siden førstegangstjenesten!

– HSMAI Prisene

Årets Prisfest ble arrangert på Ballroom, et selskapslokale i Oslo Sentrum. Ballroom er et utrolig kult lokale, der mye av stemningen ligger i søylegangene og deres bruk av belysning som stemningsskaper. Det var mange hundre gjester, både fra norsk reiseliv og innkjøpere som hadde deltatt på Møtebørsen. Stemningen var god og det var mange spente ansikter blant publikum.

I de 12 hovedkategoriene var det mange fornøyde vinnere og hederlig omtale gikk til både store & små bedrifter. Det var utrolig gøy å se gleden blant de som ble klappet opp på scenen. Norsk reiseliv har få muligheter til å feire seg selv, kolleger og konkurrenter, men denne kvelden gav en slik mulighet.

– Årets unge

Mine «favorittpriser» er jo de to kategoriene  «Årets Unge Hotelier» og «Årets Unge Leder i Reisebransjen».
Disse ble vunnet av henholdsvis Torbjørn Marthinussen: F&B Opertations Manager ved Radisson BLU Scandinavia og Simen Vinge: Markedsdirektør ved Comfort Hotels Nordic.

Se mer HER

– Årets reiselivsmarkedsfører

Hovedprisen «Ferdaprisen» ble vunnet av Scandic Hotels. Juryen trakk frem et helhetlig tankesett rundt fremtidstrender i arbeidet. Klar differensiering, målrettet markedssegmentering, god konseptutvikling og samkjørt kommunikasjon.

Full liste over alle vinnerne og hederlig omtale finnes HER

– Oppsummert

HSMAI Prisene er over for denne gang og jeg må nok en gang takke alle som var med og gjorde denne kvelden til et utrolig hyggelig arrangement. Det er ikke hver dag man kan hilse på så mange fra forskjellige deler av norsk reiseliv, kose seg med god mat, vin, musikk og danse med Reiselivssjefen i VIRKE.

Jeg gleder meg til neste gang vi kan vise oss som bransje, og hvem vet?
En dag kanskje jeg er så heldig at jeg står på scenen som en av vinnerne!

En ting er jeg sikker på, det er en fremtid for norsk reiseliv, vi kan ikke bli billigst, men vi kan bli best!

HS.

Start Branding As a Student!

Today, the topic is how to brand yourself as a student. Something been giving quite a lot of thought both before, and even more so, after I read a blog from a Norwegian called Thomas Moen.

First of all, a bit of creds and commercial;
Thomas might be one of the few people here in Norway with the competence to call himself a Social Media-guru, even though I can´t stand that label. Social media is in constant change, and therefore I do not believe that a select few has all the answers.

I´ve been following Moen´s blog and twitter account ever since he appeared at the Career-fair at my College and gave a great speech on how he has started out from his tiny room as a teenager, creating the iPublish tool, and now, working for Creo, one of the leading PR-agencies in Norway.

Some weeks ago, he wrote on his blog, (only available in Norwegian) about how students should build their own brand in order to get the job of their dreams. Something I totally agree on, and try to live by.
Even before I read this entry.

– One of the things I have learned after a year at the Oslo School of Management, is that you can´t expect every opportunity to fall into your lap, and to get ahead on your way up the «corporate ladder» your face must be known.

For me, I was certain, already before I started, that I wanted to get involved in what might be known as «extra credit assignments». The thing is, you don´t get any extra points on your diploma, but the recommendations you might acquire are worth a lot more!

I´ve been involved in creating the career fair at school, I am a volunteer board member at the Oslo Marketing Association and I´ve been trying to show my face at tourism and travel-expo´s, as much as possible. And finally, through my work at HSMAI Europe, I have understood the effect of branding and networking.

First I would like to share Thomas´ 8 tips to successful branding:

1. Buy your own online-domain (ie. thomasmoen.com)

2. Create your own personal blog

3. Create a twitter account and use your name consistently. (ie. @hansstenseng)

4. Follow those who interest you, and tweet something that inspire and involve.

5. Use the same picture of yourself on all professional sites, and make sure your face is easy to see.

6. Use Twitter every day. Retweet and ask questions to those you follow and to those you might want to get in contact with. And make sure you look out for anyone mentioning your name, work or topic of interest.

7. Don´t focus on the amount of people following your blog for at least 6 months. Just share articles and other relevant information to the industry you wish to get into.

8. Don´t be to serious. Let your personality show. Nobody will ever hire a robot, show yourself as a human being.

(Source: Thomas Moen)

My comments to this:

1. I am using WordPress, and one of the choices I have, is that I can get my domain through them, so in time, www.hansstenseng.com might launch.

2. Creating a blog? Yes, yes and YES! Not for everybody else, but for you.. It really helps to write stuff down. And as you might see if you check out some of my other posts, I try to balance how personal it gets. You will not see a «what I am wearing today»-post from me. But I am not afraid of posting other thoughts that might pop into my head, or if a day was so great, twitter just is not enough!

3. Twitter is FUN! Share articles, post random quotes from your professors and get in touch with some of the industry pro´s who use twitter as a networking-tool.

4. Follow as few as possible, and use lists. If you follow too many, your feed will just be a total mess… Not good!

5. TRY to use the same picture, I have 2 different that I try to use on a «professional» basis, unfortunately my face is not very easy to see in any of them, but I hope

6. I´m not the best at this, but I try.. So yeah, at least sign in to twitter each day. Just to see what is going on.

7. Please don´t focus on the amount of people following your blog or Twitter-account. Like Thomas said, try to focus on creating good articles.

8. Again, be human, and for crying out loud: HAVE FUN!

Now, I would like to add a few other tips:
1. Use Linkedin, create your own resumé there and network without having to worry about those pictures from last Saturday´s binge getting in the way of people thinking you can act like a professional.

2. Add your resumé at your own site/blog.

3. Created a blog, and would like readers? Use Twitter, Facebook and Linkedin to spread it. You never know, someone might find it interesting.

4. Remember the real world!
– This might be the most important tip you will ever get from me:
Go outside! Social media is great, but remember the old school: Opportunities for networking. Join associations, for tourism, travel, hotel & restaurant-students I would of course recommend HSMAI
All you others? Talk to your professors, see if they have any recommendations!

5. Create business cards.
– Some might say the business card is dead. I beg to differ! After attending several events throughout Europe the last year, I must say. The business card lives on! STRONG! And it´s always a bit embarrassing not to have one you can give in return when offered from the person in front of you.

6. Have fun! I have said it numerous times now.. But remember, show your personality, be yourself and have fun! Networking IS FUN! Both on and offline.

Hope you enjoyed this (long) read.

All the best

HS.

Reisebrev fra en forretningsreisende – Dag 6 & 7

Hey!

Selv om dag 7 ikke er helt ferdig har jeg bestemt meg for at om det skjer noe utrolig spennende skjer, så får det heller komme i tillegg…

Lørdag ble brukt i Zürich på sight-seeing, 100% turist 😀
Uten kart, kompass eller noen plan valgte jeg retning og gikk :)

Det ble en veldig fin tur som tok meg gjennom noen av byens eldre områder, de nye shoppinggatene og langs vannet.

Jeg lar bildene tale for seg selv:

Zürich er så absolutt en flott by som jeg gjerne kommer tilbake til.

Dagen idag har jeg ikke gjort stort annet enn og lese en bok mens jeg prøvde å få litt sol på meg =)

Nå er det snart dags for en liten oppdagelsesferd til sentrum av denne forstaden jeg bor i Uster.

Wish me luck!