the Rise OR Fall of OTA’s

Velkommen!

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg i overkant interessert i Online Tredjepartskanaler (OTAs), dette bunner i at Cathrine Olsen & jeg leverte bacheloroppgaven «Online Tredjepartskanaler – Et Nødvendig Onde?» som en avslutning på 3 år ved Markedshøyskolen. Det er derfor dagens innlegg får (den temmelig svulstige) tittelen:

the Rise OR Fall of OTA’s

Det er diskutert frem og tilbake om det var lurt av norske hotellkjeder å fjerne sine eiendommer Expedia/Hotels.com. Like fullt diskuteres det om det var lurt av hotellene å komme tilbake og hvordan avtalene for denne returen er utformet.

Bransjen ønsker jo forståelig nok å ta kontroll over egen distribusjon, samtidig har OTAene gjort det slik at kunder i markeder en vanligvis ville hatt vanskeligere for å nå, er lett tilgjengelig. Konflikten bunnet i at tredjepartskanalene krevde en provisjonssats som ble ansett som for høy av hotellene, samtidig som kravet om «rate parity» gjorde slik at hotellene ikke kunne selge sitt produkt til en lavere pris på egen web. Jeg har også skrevet om OTAenes videre eksistens i innlegget: «Overlever de Google?»

Via SKIFT.com

Aktualitetsnettstedet for reiseliv SKIFT hadde for noen uker siden en svært interessant artikkel der CEO for Pricecline – Darren Huston, uttalte at de ønsker å forbli ydmyke mot hotellene og jobbe for at Pricelines suksess ikke ledet til arroganse. De ønsker et «vinn-vinn»-forhold til sine kunder og at hotellene skal kunne føle at de ikke blir lurt på noen måte. I dette intervjuet kom det frem at booking.com ikke ønsket å bli hatet for sine handlinger, men i større grad spille på lag med hotellene og dermed ikke havne på samme «hatliste» som andre OTAs.

Så hva trengs for fremtidens OTAs?

Jeg tror en økt transparens, der hotellkjedene kan se hva de eventuelt går glipp av og hva de faktisk betaler for, er en forutsetning. Det må også forekomme en prismodell som fokuserer på denne verdien, og at de kundene en når via et OTA ikke nødvendigvis ville kjøpt om hotellet ikke kunne nås gjennom et slikt.

Dette er noe av grunnen til at Olsen & jeg foreslår en at provisjonen OTAene tar, omgjøres til en prosentsats i som endres i henhold til kundens hjemland (basert kundens på IP-adresse). Dette vil også gjøre at bransjen i større grad kan se verdien av å betale for kunder de vanligvis ikke ville nådd.

Kom gjerne med tilbakemelding og synsing!

HS.

Servicegenet

Serviceperson… Blitt sånn? Eller født sånn?

Om det er en ting jeg har hørt litt for ofte er det at service ikke kan læres. At det skal finnes et gen som gjør enkelte svært servicevennlige og andre ikke er en kjærkommen unnskyldning til at det er langt mellom de gangene vi virkelig overraskes over god service.

For de en kan si er «født inn i serviceyrket» kommer nok mye naturlig. Det er derimot ikke sagt at en ansatt ikke kan motiveres til å gi god service. Selvsagt er det forskjeller i menneskers evne til å vise empati, men store deler av det jeg mener oppfattes som GOD service kan læres. Et strukturert lederskap som viser service som en styrke er ett krav. En felles kultur og forståelse for hva bedriften mener med god service er et annet.

 

Logo(Fans of Good Service)

 

Men hva er service og ikke minst, hva er GOD service?

Store norske leksikon definerer service som:
«Kunde- eller klientbetjening, betjening av gjester; (betalt) tilsyn, kontroll og vedlikehold av varige forbruksartikler, kontor- og produksjonsmaskiner».
Vi kom vel ikke mye lenger der gjorde vi?

God service kan ikke måles, eller defineres i et rigid sett regler, men jeg prøver:

«God service oppstår når serviceyteren forstår kundens behov og tilpasser egen atferd deretter».

Vi ble kanskje ikke noe klokere av det heller?

I praksis betyr dette at du bruker din energi som serviceperson på å forstå en kunde og tilpasse din respons slik at den passer inn med hva personen på andre siden av disken forventer,
eller i aller beste tilfelle, overgår hva denne personen forventer.

Et godt eksempel kommer fra Odd Roar Lange og et besøk ved Clarion Bryggen i Tromsø. Her opplevde han en resepsjonist som ut over det som normalt ville vært forventet for å assistere en gjest med å ordne klokken hans. Her har den ansatte sett gjesten, og i steden for å reagere med motvilje over det som «ikke er hennes jobb»  har hun hjulpet gjesten og såvidt jeg forstår, funnet en løsning. – Hun forstod behovet og tilpasset SIN atferd deretter.

Den enkleste form for service.

Service er ikke vanskelig, den krever motivasjon, men er grusomt enkel i praksis og det er kanskje et sted mellom motivasjon og gjennomføring mange feiler?

Alt fra små detaljer som det å alltid se opp fra det en driver med dersom en hører heisen komme ned eller døren gå opp, til det å gå utenfor stillingsbeskrivelsen for å finne en løsning. Det er her lederskap kommer til sin rett. For godt lederskap fungerer som veiviser, slik at et team kan skape glimrende servicemøter. Det starter med et smil, korrekt tale, holdning og de små detaljene som det å se opp fra hva man gjør eller huske et navn. Her har blant andre Elaine Eksvärd skrevet mye klokt om ren folkeskikk, slik som hun beskriver i boken «Snacka Snyggt«.

Så det er bare enkel folkeskikk?

Både ja og nei… En kommer langt med litt folkeskikk. Deretter kommer kunnskap.
Kunnskap om eget produkt, egne omgivelser, og den litt vanskeligere kulturforståelsen.
Spesielt på siste punkt har jeg erfart at litt «for mye», går lang vei. Men viktigst av alt?

Engasjement!
Et sterkt engasjement for å gi gode opplevelser, et engasjement som er forankret i toppledelsen og dermed smitter over på alle de ansatte.
Med en «Yes I can»-attitude eller i det minste «Yes I can look into it and do my very best»-attitude, vil du som serviceperson komme svært langt med dine gjester og kunder.

Så hvordan lærer vi bort god service?

Som jeg har prøvd å vise med dette innlegget er det viktig at servicefølelsen forankres i toppen, det kan gjøres gjennom samlinger, konkurranser og ved å trekke frem de ansatte som får mye god tilbakemelding. Først av alt må en være sikker på at ens ansatte er motivert til jobben de gjør. Deretter kan man skape lokale servicehelter og gi disse en sjanse til å bringe teamet videre fremover. Videre må kontinuerlig oppfølging av samtlige ansatte foregå fra et mellomledernivå og det er her de enkle kunnskapene og detaljene må terpes. At uniformen er rett, at språk & tone er korrekt og at en husker å hilse, ha rett holdning osv. Dette kan virke som mye, men norge er ansett som en destinasjon med 5-stjerners priser, vi må derfor gi den samme service, innenfor visse rammer selvsagt.

Husk:

Gi plass til servicetalentene i din bedrift, de kan skape verdier og mersalg gjennom noe så enkelt som tilstedeværelse!

 

HS – Fan of Good Service!

 

 

3 år – Kjapt oppsummert

Det er lenge siden sist
Bloggingen altså.. Det er min rare samvittighet som gnager, men hvorfor gjør den egentlig det?
Ole Kristian Bøen skrev faktisk noe veldig smart om akkurat det her.

Hvorfor jeg fremdeles føler jeg burde blogget mer, skapt mer, gjort mer går nok forferdelig mye på anerkjennelse. Jeg tror jo ikke akkurat det sitter en drøss med mennesker der ute og lurer på når i alle dager jeg skal blogge igjen… Det får da være grenser, men like fullt sitter den dårlige samvittigheten på plass. Derfor velger jeg å dele litt tanker med dere denne kvelden også.

Uansett
I dag skal det handle om fortid, fremtid og kanskje litt nåtid?

For ca 6 mnd siden la jeg ut innlegget «And So it Begins« der jeg skrev om mine første tanker om arbeidet min partner in bachelor-crime: Cathrine og jeg skulle begi oss ut på. Underveis har problemstillingen endret seg en drøss med ganger, innhold har kommet og gått..
Det vi trodde skulle bli resultatet viste seg å bli noe ganske annet og vi spør oss blant annet: «Overlever de Google?«

Nå går det mot slutten, vi har levert og feiret, så da er det opp til sensor å fortelle oss om dette henger på greip. Jeg føler ihvertfall jeg har lært masse og står sterker rustet for den karrieren innen hotell og reiseliv som jeg ønsker meg.

Hva nå da?

Som dere kanskje har skjønt, så er jeg fanboy av min egen skole. Jeg har falt godt på plass, gode venner, godt miljø, gode forelesere og ikke minst:
Skolen ligger midt i byen jeg har rukket å bli glad, en by jeg har vokst i takt med siden jeg først flyttet inn i 2009. (2009? Det virker mye lenger siden…)

Markedshøyskolen er en «kompakt» skole, med små forelesningssaler og klasser. Det er akkurat det jeg liker så godt, vi har et fantastisk klassemiljø, med en utrolig flink tillitsvalgt som har arrangert fester, julebord, avslutninger og lignende. Det er også en veldig aktiv studentunion, som treffende nok heter: Studentunionen Campus Kristiania (SCK). Denne studentunionen har jeg også vært aktiv i de siste 3 årene. Den har gitt meg utrolig mye, og jeg liker å tro at jeg har gitt ganske mye tilbake.

Jeg har derfor tenkt mye på hva jeg skal gjøre med meg selv når ikke denne skolen opptar 8-12 timer av dagen min, gjennom forelesninger, møter, kaffe med venner osv osv. Greit nok at jeg skal jobbe fulltid nå, men det har jeg jo gjort i perioder av disse tre årene også. Det har vel i gjennomsnitt blitt 60% stilling de siste årene, ved siden av studier og verv. Så kapasiteten er på plass, men jeg tror min kjære samboer blir glad for at jeg vil være litt mer tilstede!

Jeg vet ikke..
Hvordan livet blir, hva som skjer, eller hvor mye av tiden som vil gå med til hva, men en ting er sikkert, da jeg startet på Markedshøyskolen ønsket jeg å legge igjen en innsats, et slags visittkort. Det tror jeg at jeg har klart ved å være tilgjengelig og tilstede med verv for SCK og ved å prøve mitt beste for å bidra, gjennom Karrieredagene 2011, medlem og til slutt leder av Kontrollkomiteen har jeg prøvd å gi det jeg kan for at vi skal få en enda bedre studiehverdag.

Rett før  jeg avsluttet min tid i SCK, fikk jeg et siste gjestespill. Jeg fikk æren av å være konferansier under Karrieredagene 2013! Det var utrolig spennende, lærerikt og ikke minst utrolig, utrolig gøy! Jeg har aldri vært konferansier før til tross for noe sceneerfaring, så dette var nytt territorium.

Først av alt må jeg takke utvalget for at de gjorde sånn en fantastisk innsats med å hente inn foredragsholdere og bedrifter til stand-torget, det var awesome og denne honnøren kommer alt for sent fra min side, jeg er utrolig stolt av dere!

rohit

Det eneste jeg angrer på er at jeg var så opptatt med å sikre at mine oppgaver i forelesningssalen gikk bra at jeg ikke fikk tatt en real runde blant alle standene for å virkelig se bredden av hvem som hadde kommet og hvordan de benyttet dagene til å snakke med studenter.

Så til foredragsholdere og bedriftene som var der, takk for at dere kom!
Til utvalget, nok en takk for god innsats!
Til studentene som møtte opp: BRA!!
Til de som glemte seg: Dårlig deal.. Møt opp på de neste dagene som er i FEBRUAR!

Til alle ved Markedshøyskolen og ikke minst i Studentunionen, jeg vil takke for meg, gjennom 3 år har jeg møtt så utrolig mange bra mennesker, for mange til å takke hver og én, men dere jeg har jobbet nærmest med vet hvem det er. Med så mye glede og engasjement, er dere de som gjør skolehverdagen bedre for alle andre og med det vil jeg bare si: Takk for mulighetene, lærdommen og latteren!

PS:
De resterende bildene fra Karrieredagene 2013 kan du forresten se her:

http://studentunionen.no/2013/05/23/bilder-karrieredagene-2013/
(
Creds til Kjetil Lundstein og Jon Kristian Haakonsen som tok bildene disse to dagene)

 

Verdien av tilbakemeldinger

Velkommen tilbake!

Noen av dere husker kanskje innlegget Hotellers tilstedeværelse på sosiale medier – En pekefinger

Der hadde jeg sett nærmere på Euromonitor og deres “World Travel Market Global Trends Report»

«Social media encompasses loyalty programmes, bookings, concierge and customer service and the aim is to capitalise on its power and friends/followers’ influence to drive bookings and build loyalty» – Fanget min oppmerksomhet, og konklusjonen ble:

Tilbakemeldinger er ubestridelig et viktig verktøy for at alle servicetilbydere skal kunne utvikle sine tjenester og enklere komme i dialog med sine kunder. Det er også en økende trend at kunder/gjester ikke sender sin tilbakemelding til hotellet i første omgang, men heller tar i bruk sosiale medier som Facebook og TripAdvisor. Om hotellene ønsker og holde tritt med denne utviklingen er det helt soleklart for meg at de må sette en person til dette arbeidet, som sammen med ledergruppen kan gå gjennom månedens beste og verste anmeldelser. Hva ble gjort, kan noe endres ved hotellets fasiliteter eller personale, burde gjesten tilbys en erstatning av noe slag?

En besvart anmeldelse er bedre enn en ubesvart, det styrker hotellets seriøsitet og igjen styrke omdømme.

Jeg har i det siste reist på flere små ferier med min samboer og da har vi alltid sjekket TripAdvisor, for selv om valget av hotellkjede er soleklart som ansatt i Nordic Choice Hotels, er det alltid spennende og se hvordan «min» kjede klarer seg mot konkurrentene, og ikke minst, hvilket av NCH-hotellene som kommer best ut i hver enkelt sted vi reiser til.

Som du kanskje vet er det ikke bare hoteller som rangeres på TripAdvisor, her er også restauranter og severdigheter godt representert. Dog, tilbakemeldinger fra eiere er fraværende. Ser vi for eksempel på Stockholm, som er vårt siste reisemål, sjekket vi selvsagt TA for å finne noen «skjulte perler». Både min samboer og jeg er studenter og restaurantbudsjettet rekker dessverre ikke til stjernerestaurantene hver gang.

Denne gangen hadde vi sett to «nabolags-restauranter». Disse lå som #1 & #2 på TA, dette var Kryp In i Gamla Stan og Linguini i Wasastan.

Hvordan maten på de begge var, er et kapittel for seg, men la meg kort bare si at Kryp In forsvarte sin førsteplass, mens Linguini skuffet.. Der følelsen vi satt igjen med var «dette var greit, men er det virkelig den beste italieneren i Stockholm??» Synd men sant…

Det jeg derimot merket meg er at ingen av de to restaurantene har svart sine kunder, eller tatt kontroll over egen side. Her er ingen svar, ingen bilder, ingen oppdateringer… Ingenting… En kjapp kikk på de restaurantene som troner øverst på TA i Oslo beskriver akkurat det samme.

tripadvisor

Har vi ikke lært NOE i timen?

Når jeg ser flere av de samme restaurantene jeg har sjekket på TripAdvisor sine websider, Facebook-pages og Twitter-kontoer, ser jeg stor aktivitet, men TA? Det er helt glemt…

Under Social Media Days var det vel knapt et foredrag som ikke i det minste var innom det at man må huske å svare kunden, og om YouTube er en del av de sosiale medier, da er ihvertfall TA det! For hvor ellers finn
er din gjest/kunde det naturlig å dele sitt personlige synspunkt og bilder?

Jeg håper at ikke bare hoteller & kjeder tar dette til seg, men at også restauranter og attraksjon/event-tilbydere kommer mer på ballen og forsvarer sitt eget sted, om ikke annet, observer & lær av dine tilbakemeldinger, for det er av dine gjester du lærer, det er av deres tilbakemeldinger du blir bedre og en ting er sikkert, det er MYE lettere for gjesten å skrive sine ærlige meninger om deg i etterkant, enn å svare servitøren ærlig og utfyllende, når de spør om hvordan maten smakte.

Så jeg sier omtrent som jeg sa sist.
– Jeg håper jeg aldri vil se ubesvarte anmeldelser, det tar tross alt kun 3 minutter og svare på en henvendelse det burde ikke være et problem.

– Ta vare på mulighetene – 

HS.

Bryllupsbygda – Ekte Kvinnovasjon

– Østen for sol og vesten for måne, ligger Bryllupsbygda.-
Her kan du få alt ditt hjerte måtte drømme om , enten om det er en intim bryllupsseremoni på en strand, fest på et eventyrslott, en herregård, en seter, i en heis, eller alt imellom! (Bilde og tekst Bryllupsbygda)
– I Dagbladet –
Kunne vi for noen dager siden lese om Bryllupsbygda, et initiativ først startet av gründer, prosjektleder og deltidsbonden Live Skinnes.
En satsing som samler overnattingsbedrifter, utleie-lokaler, transporttilbydere og andre nisjebedrifter i Norefjell-regionen til et fellesskap.
Det er bedriftene under Norefjell Destinasjon som samler tilbudene på bryllup, og kan sammen tilby et meget bredt spekter av brylluper, fra Herregårder, til slott, setre og Fjellstuer. Det strekker seg geografisk sett som Destinasjons-selskapet selv; fra Blaafarveværket i sør, til Bjørneparken i Nord. (www.bryllupsbygda.com)
Som en fyr med over middels interesse av reiseliv fanget dette øyet umiddelbart, særlig når jeg så dette sitatet:

«Målet mitt er at vi skal gå fra 50 til 140 årlige brylluper i Bryllupsbygda. Jeg antar at det vil generere over 20 millioner til området», Live Skinnes. (dagbladet.no Nov. 2012)

Med 140 årlige brylluper antas det en generert omsetning på 20. mill samlet for området! Smak litt på det… Dette utløser et stort potensiale for bedret helårsdrift ved destinasjonen. For en ting Nærings og Handelsdepartementet (mer eller mindre i samarbeid med reiselivsnæringen), har satt som en forutsetning for videreutviklingen av norsk reiseliv, så er det muligheten til å skape helårs reiselivsbedrifter. Dette er spesielt viktig med tanke på å sikre at kompetansen til de ansatte ikke forsvinner etter 4-6 mnd drift. For å skape slike arbeidsplasser kreves innovasjon, ikke kopiering. Vi må finne nisjer og se på nye måter å utnytte de komparative fortrinn ved vår destinasjon.

Live har startet nettopp dette. Her har vi sett en samling bedrifter som alle kan jobbe sammen om å tilby en opplevelse tilpasset to menneskers ønsker.
De viser en evne til å levere den typen turistisk opplevelse som etterspørres av segmentet. Det er rett tidspunkt og det er romantikk, nostalgi og håndverk, i skjønn forening.

– Pekepinn –

Jeg ser derimot en mangel når det kommer til tilgjengelighet. For selv om Bryllupsbygda har samlet tilbydere under en side, fungerer de så langt kun som en markedsføring og promoteringskanal. Jeg vet ikke hvordan initiativet tjener penger, det kan være en viss avgift fra bedriftene, kanskje tar de en prosentandel av hvert bryllup. En ting er sikkert, salg er den primære oppgaven i enhver bedrift og her mangler den som utløsende faktor, for hva om du er en halvpart av et vordende brudepar og forelsker deg helt i tanken om et bryllup i Norefjells-traktene, så må du forholde deg til samtlige tilbydere for å hente inn informasjon om ledig plass, pris osv. – Enkelte kan avskrekkes av denne tanken.

Innen reiseliv har vi hørt det før. Pakketering, pakketering, pakketering og ikke minst, salg i første kanal.
Om Bryllupsbygda hadde hatt en mulighet til å legge de første kriterienefor sitt bryllup gjennom drop-down menyer, som for eks:

Tidsperiode
Antall gjester
Reisevei mellom lokaler

Deretter vil du presenteres med hvilke lokaler som er ledige og eventuelle pakker.

Bondebryllupet
Eventyrbryllup
Bryllup med båttur

Hadde det i tillegg blitt lagt opp til ulike pakker med styling, frisør, blomster, foto, etc. Ville de 140 bryllupene fort bli mange flere, veldig fort.
Tar så Bryllupsbygda på seg kvalitetsikringen av disse tjenestene, slik at brudeparet kan være sikre på at det de bestiller, faktisk er det de får, ja da har de kommet svært langt. En slik kvalitetssikring ser vi hos Visit Tromso, som med sin nye web-portal har gjort booking av deres spektakulære opplevelser enklere og de krediterer denne for at hotellstatistikken på ferie og fritid i økte med 79% fra 2009 – 2011 samt en økning i rompris på 5% og RevPar gikk fra 495,- til 600,-

Hva er spesielt med Tromsø? – De hadde en butikk, den var åpen og de solgte!

– Nye sammensetninger av kjente resurser – 

Jeg vil ta muligheten til å applaudere denne formen for innovasjon og jeg håper andre destinasjoner kan fortsette å overraske og glede oss med sine innovasjoner, om det måtte være innen bryllup, gastronomi eller hva det måtte være. Slike initiativ gjør at jeg ser lyst på fremtiden for norsk reiseliv, for selv om dette kanskje ikke bringer horder av nye turister fra ulike breddegrader er 20 mill for et såpass lite område et fantastisk tilskudd. Ja til flere slike opprettelser, ja til innovasjon og ja til Bryllupsbygda!

Kjenner du til andre som har lignende historier?

HS.

And So – It Begins

Hei alle!

Da det sist ble skrevet noen tanker her var det rett rundt skolestart, jeg var nervøs, glad, spent og ikke minst veldig, veldig klar for et nytt semester på Markedshøyskolen. Som dere kanskje har skjønt, så er jeg ganske stor fan av min egen skole. Jeg sier på ingen måte at den er feilfri, men jeg har falt godt på plass, gode venner, godt miljø, gode forelesere, mye bra stoff og ikke minst. Skolen ligger midt i byen jeg har rukket å bli glad, en by jeg har vokst i takt med siden 2009.

Men alle gode historier må gå mot en slutt og det gjør også mitt løp på Markedshøyskolen, eller, det er jo 8 mnd igjen til jeg kan si meg helt ferdig, men sluttproduktet er like fullt igang. Jeg snakker selvsagt om den avsluttende bachelor oppgaven. Denne oppgaven som nok har opptatt meg i overkant mer enn andre, ihvertfall virker det sånn. For som jeg skrev i – Men Hva Skal Man Skrive Om? – så har jeg vært litt bekymra, mine egne tanker rundt emnet var mange og det ble ikke bedre da jeg fikk ordnet årets samarbeidspartner. Cathrine og jeg sitter med ganske forskjellige spesialiseringer, der hun har 6 mnd med hotelledelse, revenue management o.l.  Valgte jeg strategi for vekst, krav for små gründerbedrifter, som tidligere nevnt i alle innleggene om #STV2100.

Vi var derfor ganske i villrede der vi satt på Steam Kaffebar på Egertorget og prøvde å finne en løsning. Når vi satt der med hver vår kaffe og noterte ned alle alternativene var det en bedrift som viste seg ganske tydelig frem som en favoritt. Dette er et veldig spennende hotell som åpner i Oslo, januar 2013, som byens nyeste fullservice, high-end hotell. Med lokalisasjon på Tjuvholmen har det fått det treffende navnet The Thief Hotel. Cathrine og jeg har hatt litt sporadisk kontakt med pre-opening-teamet her, men enda ikke fått avtalt noe møte. Derimot hadde vi fått en åpen invitasjon om at det bare var å banke på om det var lys inne på kontoret. Som sagt så gjort!

Så da satt vi der, sammen med Thief Executive Officer – Marcus Majewski, som med masse entusiasme fortalte om sin tid i hotellbransjen og de tanker han har rundt The Thief. Det var fantastisk mange områder vi fikk lyst til å skrive om, men vi satt fortsatt med mange alternativer.

Men så, åpenbaringen! Eller, en veldig god idé.

For Marcus hadde et prosjekt han gjerne skulle ha sett gjennomført. Jeg er motvillig til å røpe alle detaljer nå, men det blir i grove trekk en website som skal fokusere på hva du faktisk får for de pengene du legger i et hotellopphold.

Så med store tanker & drømmer for dette prosjektet gikk vi ut av prosjektkontoret til The Thief og planene er lagt, her skal det fremstilles en forretningsplan på BA-nivå som skal ta knock-out på tredjepartikanaler og revolusjonere hele forbanna måten en kunde tenker i kjøpsøyeblikket.

Så det så!

Oppdateringer vil følge!

HS.

– Men hva skal man skrive om?! –

– Long time, no see, men endelig kom det litt skrivelyst! –

Sommeren er visstnok her, for en student betyr dette flere ting:
– Eksamen er ferdig og seilerjakka kan legges vekk, for det er jo slutt på skippertakene.
– Stipendet kan man se langt etter og det må jobbes for føden, noe som også innebærer en litt bedre inntekt å leve av.
– Om man noengang har vært øltørst student er det IHVERTFALL noe man blir når sola kikker frem, men hvilken sol?
– Fristelsene er mange, pengene sitter løst, og den sedvanlige «jeg skal jobbe og spare så jeg har penger i høst når jeg ikke får jobbet», går like fort i glemmeboka som sist sommer.

 – Sommeren for meg –
Årets sommer blir nok en bra en, tettpakket program, med alt fra bryllup med kjæresten, slektstreff og mye jobbings! Som enkelte kanskje har fått med seg har jeg en temmelig ny jobb som resepsjonist aka Service Crew på nye Comfort Hotel Grand Central i Oslo. Et sykt fett hotell som jeg muligens må få skrevet litt mer om her og delt noen bilder. Rommene er helt sinnsykt kule og med byens beste beliggenhet kan jo ikke dette bli feil!

– En helt annen ting – 
Til tross for alt dette er det noe annet som surrer rundt i hodet når jeg har noen ledige minutter og det er den etterlengtede bachelor!
Absolutt ikke tv-programmet eller sivilstatusen, men dokumentet som avslutter 3 år med høyskole.
Jeg har jo akkurat fullført mitt andre år på Markedshøyskolen, med en spesialisering innen strategi for vekst som siste innslag, nå er det kun noen få måneder før første utkast til tema og arbeidsform skal innleveres til høsten.

Jeg har jo sett at de jeg kjenner som akkurat har gjennomført dette har jobbet som helter med dette og jeg håper jo jeg klarer å være tidlig ute, slik at jeg slipper skippertaket flere har måtte benytte seg av.

 – Men hva skal man skrive om?! –
Så langt har jeg hatt så mange tanker, var tilogmed ganske sikker, men nå er jeg i villrede igjen.  – For det er jo så mye som interesserer!
Jeg er jo ganske sikker på at det er hotellbransjen jeg vil videre inn i, det er noe med dynamikken og alle møtene med mennesker som gjør meg nysgjerrig. Smaken jeg har fått så langt har heller ikke vært skuffende, tvert om!

Men hva skal man skrive om?!

Jeg er glad i mennesker, så et HR-perspektiv kan være kult.
– «Hvordan bruke rekrutteringsprosessen som engasjementsskaper»
– «Rett ansettelse som suksessfaktor» – Kunne kanskje være gode tema?
Men jeg er jo også svært interessert i markedsføring…
– «Hvordan benytte begrepet `Tribal Marketing` som markedsføringspraksis i hotelbransjen? – Er den tatt alt?
Eller kanskje jeg burde tenke i event-perspektiv?
– «Hotell med opplevelser, en helårsbedrift basert på storytelling, events og lokal forankring» – Eller er det for søkt?
Sosiale medier er jo alltid vanvittig spennende;
– «Social media strategies for hotels – from Zero to Hero» – For ambisiøst?
Eller hva med å skrive om servicerom/servicescape?
– «Det intelligente servicerom, fra gjestemøte til serviceløft»
– «Hvordan Nordic Comfort Hotels endrer/revolusjonerer gjestemøtet» – Noe som lar meg kombinere jobb og skole?

– Det syns kanskje? –

Som du kanskje ser er tankene mange, ideene surrer og det er så mye jeg skulle tatt for meg.
– Ikke få meg til å begynne å tenke på alt det spennende som kunne blitt skrevet om destinasjonsutvikling!

Forhåpentligvis vil det gå fremover… Kanskje du har noen tips til meg? Fyr gjerne løs!

HS.

Rom med utsikt til fremtiden

– Av og til –

Gjennom HSMAI får jeg et unikt innblikk i en bransje sammensatt av en fantastisk gjeng!

Men enkelte skiller seg ut og jeg har møtt flere eksepsjonelle folk som virkelig brenner for det de driver med, idag var en slik dag! Det er slike møter som gjør at jeg ser en fremtid i denne bransjen og det må fremheves! Hedres de som hedres bør osv.

– Noe litt større enn seg selv –

Jeg hadde gleden av å ta turen oppom PS:Hotell idag, et av byens nyeste hoteller. Dette lille hotellet på Vulkan med bare 31 rom, har fått vanvittig med oppmerksomhet allerede, det var altså på høy tid at jeg fikk tatt en kikk innom.

Grunnen til at de har fått en velfortjent dose PR er at her er det inkludering og toleranse i fokus – Hotellet gir en unik sjanse til å komme tilbake, eller inn i arbeidslivet for første gang. Driftsselskapet heter ITAS, som står for Inkludering, Toleranse, Ansvar og Samhold. 

Her har de sett et samfunnsproblem og tatt tak i det, ikke ventet på en massiv faglig utredning som ikke fører noen vei, men gitt mennesker en ny mulighet. Dette lille hotellet er dermed, for å låne Jørns bevingede ord: Større enn seg selv.

– HSMAI Prisene – 

Jeg hørte om hotellet tidlig høsten 2011 og ble umiddelbart interessert i å vite mer, det var derfor ikke å legge skjul på at det var en av mine favoritter da jeg fant ut at de hadde sendt inn et bidrag til HSMAI Prisene i klassen Samfunnsansvar.

Gleden var ikke mindre da de vant Gull!

Juryens uttalelse er følgende:

Årets vinner har tatt tak i et økende samfunnsproblem, og gjennom å utplassere for å trene i stedet for å trene og så utplassere, har de skapt en ny læringsarena som bidrar til stor motivasjon hos sine medarbeidere. Hotellet tilbyr reelle arbeidsoppgaver, verdsettelse, mestringsfølelse og økt selvtillit til personer som er på vei ut i, eller tilbake til, arbeid. Juryen berømmer kandidaten for sin medmenneskelige omtanke, og gratulerer PS:hotell som vinner at kategorien samfunnsansvar.

– Unikt –

I mine øyne representerer dette hotellet en retning i bransjen som er hakket lenger enn hva noen har gjort før, et viktig løft som sparer samfunnet store utgifter, men enda viktigere; det gir mennesker en ny mening. En arbeidsplass er kanskje noe av det viktigste man kan ha, et sted der du kan vise deg frem, at du duger, møter mennesker og får nye impulser. Det er så uhyre viktig at man løfter opp igjen de som har falt utenfor arbeidslivet og den stoltheten man ser hos et menneske som har reist seg, det gir ihvertfall meg gåsehud.

Servicebransjen er kanskje den aller beste plattformen for slik læring, et sted der interaksjon mellom mennesker er helt nødvendig og følelsen av mestring kommer raskt.

– Kudos –

Så Jørn, ITAS og ikke minst hele gjengen på PS:Hotell, kudos for et godt stykke arbeid, jeg håper å se hotellet blomstre i takt med resten av området og at de som utplasseres for trening blir en ressurs for andre deler av bransjen.

Jeg ser frem til den dagen dere har det litt roligere der oppe, da tar mer enn gjerne med meg mange andre hotell-interesserte studenter for en omvisning!

HS.

Pinterest for Reiselivet?

– Hva er Pinterest? –

Pinterest er utpekt som «det nye store» i sosiale medier, men hva er det egentlig?
Pinterest er umiddelbart blitt en hit, særlig blant jenter, da det lar deg dele bilder på nett etter den gamle «korktavle-metoden». Det vil altså si at du bokmerker en egen knapp for å kunne «Pinne» bilder av noe du liker.  Dette kan være klær, bøker, steder eller hva som helst annet.

Pinterest lar deg vise stilen du liker best, ting du ønsker deg og steder du skulle ønske du kunne dra, det blir som en diger «Bucketlist» og bedrifter begynner å få øynene opp for denne nye formen for sosialt medie. For dette kan virkelig sees på som en diger reklamekatalog der du er villig til å se annonser. Ved å «pinne» disse bildene, får du også en direktelink til der de du følger fant dette bildet, noe som kan føre deg rett til en webshop. Flere nettbutikker har kastet seg på denne trenden og lagt inn «Pin this» knapper på samme linje som deres «Like» eller «+1″ -knapper.

Jeg tror dette vil føre til at kjøpsraten blir høyere enn ved knappene for Facebook og G+, men det vil tiden vise.

– For Reiselivet –

Så hva vil dette si for turisme, hotell og reiseliv?

Jeg tror vi har en STOR mulighet her! For hva om hoteller/kjeder/destinasjonsselskaper lagde en konto på Pinterest og brukte dette til å vise frem sitt eget hotell og byen rundt? Ta gjerne en kikk på mitt album om Oslo. Et lignende album hadde vært enkelt og rask å lage, dermed kan man tilby en ekstratjeneste til sine gjester og vise byen på en ny måte. Kart og lignende er like enkelt å legge inn, sammen med linker til booking av aktiviteter, rom o.l.

Dette betyr at gjestenes goodwill økes og de får følelsen av at vi som tilbydere gir dem en ekstratjeneste, men mulighetene for samarbeid på tvers av bransjer er store her! Var det noen som sa kommisjon? Eller bare den gjensidige forståelsen, om jeg sender mine gjester til din restaurant, vil du da anbefale mitt hotell? Dette er bare et enkelt eksempel, men mulighetene for samarbeid er til stede!

Line H. Kamhaug har jeg referert til i et tidligere innlegg, men hennes måte å planlegge reiser via Pinterest er noe jeg finner veldig interessant. Derfor tror jeg reiselivsbedrifter burde kaste seg på og vise at de mestrer nye måter å vise seg selv, sitt tilbud og sin by.

– Hvem hopper på? –

Så hvem kommer til å hoppe på det først? Hvem tør å vise perlene ved sin by til sine gjester?
Hansken er kastet! Jeg gleder meg til å se første gjennomføring!

HS.

HSMAI Prisene

– God ukeslutt!

Det er nå én uke siden HSMAI arrangerte Møtebørs og Prisfest her i Oslo. Det betyr også at det er på høy tid at jeg skriver litt om hvordan alt gikk for seg fra min side av arrangementene!

– Forord

Først av alt vil jeg si at det har vært en glede å være med som arrangør på dette, jeg har fått være med under juryering, forberedelser og gjennomføring av et flott arrangement som skal stimulere til god markedsføring gjennom å løfte frem og belønne nyskapende markedsarbeid. Dette har vært min første prisfest og jeg må si det har vært en bratt lærekurve i tiden foran. Det er vannvittig mange brikker som skal falle på plass og jeg må bare rette en STOR takk til resten av teamet ved HSMAI som lærer meg utrolig mye, mine medstudenter fra både BI og Markedshøyskolen som har jobbet både før, under og etter arrangementene for at alt skal gå knirkefritt, og ikke minst bransjen! Både de som har levert inn bidrag og juryen som har gjort en fantastisk jobb for å sile ut de beste av de beste!

– Møtebørsen

HSMAI Møtebørsen er et B2B event der utstillerne er: Hotell-, kjeder, enkeltstående og grupper, destinasjonsselskaper, property-management-selskaper, restaurantgrupper o.l. Møter kjøpere av deres tjenester, for vi har sterk tro på at ingenting slår kraften av et personlig møte. Dessverre har jeg ikke noe bedre bilde p.t. men dere får jo et visst inntrykk!

Iår holdt vi eventen i Sonja Hennie-salen på Plaza, og det var en godt fylt sal som tok imot våre gjester.
Jeg fikk mye positiv tilbakemeldinger både fra kjøpere og utstillere fra inn og utland, så dette er en event som virkelig har livets rett!

Når programmet på Møtebørsen var over, pakket vi raskt sammen og dro til kontoret for å komme oss i stand til Prisfesten, jeg tror ikke jeg har skiftet så fort siden førstegangstjenesten!

– HSMAI Prisene

Årets Prisfest ble arrangert på Ballroom, et selskapslokale i Oslo Sentrum. Ballroom er et utrolig kult lokale, der mye av stemningen ligger i søylegangene og deres bruk av belysning som stemningsskaper. Det var mange hundre gjester, både fra norsk reiseliv og innkjøpere som hadde deltatt på Møtebørsen. Stemningen var god og det var mange spente ansikter blant publikum.

I de 12 hovedkategoriene var det mange fornøyde vinnere og hederlig omtale gikk til både store & små bedrifter. Det var utrolig gøy å se gleden blant de som ble klappet opp på scenen. Norsk reiseliv har få muligheter til å feire seg selv, kolleger og konkurrenter, men denne kvelden gav en slik mulighet.

– Årets unge

Mine «favorittpriser» er jo de to kategoriene  «Årets Unge Hotelier» og «Årets Unge Leder i Reisebransjen».
Disse ble vunnet av henholdsvis Torbjørn Marthinussen: F&B Opertations Manager ved Radisson BLU Scandinavia og Simen Vinge: Markedsdirektør ved Comfort Hotels Nordic.

Se mer HER

– Årets reiselivsmarkedsfører

Hovedprisen «Ferdaprisen» ble vunnet av Scandic Hotels. Juryen trakk frem et helhetlig tankesett rundt fremtidstrender i arbeidet. Klar differensiering, målrettet markedssegmentering, god konseptutvikling og samkjørt kommunikasjon.

Full liste over alle vinnerne og hederlig omtale finnes HER

– Oppsummert

HSMAI Prisene er over for denne gang og jeg må nok en gang takke alle som var med og gjorde denne kvelden til et utrolig hyggelig arrangement. Det er ikke hver dag man kan hilse på så mange fra forskjellige deler av norsk reiseliv, kose seg med god mat, vin, musikk og danse med Reiselivssjefen i VIRKE.

Jeg gleder meg til neste gang vi kan vise oss som bransje, og hvem vet?
En dag kanskje jeg er så heldig at jeg står på scenen som en av vinnerne!

En ting er jeg sikker på, det er en fremtid for norsk reiseliv, vi kan ikke bli billigst, men vi kan bli best!

HS.