Verdien av et håndtrykk

– Læring gjennom møter – 

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg sterk i troen på det at ikke alt kan læres i en forelesningssal.

Det er derfor jeg til enhver tid oppfordrer venner, kjente, nye studenter og i ett og annet foredrag jeg har vært heldig nok til å holde,  at man ikke skal glemme det personlige møtet.

Jeg har denne troen fordi jeg selv har opplevd og lært så mye, ikke bare av foredrag, men også av møter med mennesker i min egen og andre bransjer.

Det å lære av en som har jobbet i flere år er uvurderlig, men allikevel møter jeg mange studenter som ikke viser noen interesse for å møte de fagfolkene som har jobbet i studentens bransje så lenge. Hva det enn var som startet deres interesse for faget virker borte og tilbake sitter en mentalitet om å fullføre, kun fordi de skal fullføre, oppnå en grad og komme seg videre – Jeg spør meg, til hva? Jeg ser at målet om en fullført grad kan være eneste ledestjerne. Ihvertfall om man sliter med motivasjon eller interessen, men hvorfor bare fullføre, hvorfor ikke forsøke å finne motivasjonen som drev deg i begynnelsen?

Så har du de studentene som faller i den verste fella av alle. Tanken om at du får drømmejobben bare bachelor- eller mastergraden er forfattet. De som tror det er omverdenens ansvar å gi dem en 9-15 type jobb som betaler over 500.000,- i året, med flere goder enn de har bruk for.

Sitter du fortsatt med dette inntrykket kan jeg garantere deg at virkeligheten er en ganske annen.

– Jungelen –

Men hvor kan en student finne sitt nettverk i jungelen av organisasjoner og bedrifter som tilbyr gull og grønne skoger mot et (ofte) rabattert medlemskap.

Enhver by og enhver bransje har en forening, et laug eller organisasjon som spenner over, inviterer til møter og forsøker å bidra til økt fokus på deres bransje. Om det så er markedsføring, reiseliv eller fluefiske. Jeg er involvert flere steder, men skal ikke benytte meg av denne posten til å reklamere, jeg vil heller invitere.

– Diskusjonstemaet –

For hva skal til for at du som student, tar steget ut av komfortsonen, til å undersøke dine interesser og hva som kunne passet for deg? Hva skal til for at du tør å dra med deg en gjeng fra klassen til frokostmøter om markedsføring eller prisutdelinger i reisebransjen?

Er foreninger fremdeles liv laga? Eller er vi inne i en epoke der det menneskelige møtet har blitt så nedgradert at vi glemmer verdien ved et håndtrykk?

– Hva så med deg som allerede er ute av skolen? –

I et håp om at en og annen bransjeproff ser dette retter jeg et siste sleivspark den veien også, for hva skal til for at du som sitter på erfaringen og utdannelsen skal ta deg tid til studentene? Er dine fremtidige medarbeidere og bransjekolleger kun verdifulle etter at de er ansatt? Eller er impulser fra de unge noe du gjerne skulle tatt del i?

HS.

– Men hva skal man skrive om?! –

– Long time, no see, men endelig kom det litt skrivelyst! –

Sommeren er visstnok her, for en student betyr dette flere ting:
– Eksamen er ferdig og seilerjakka kan legges vekk, for det er jo slutt på skippertakene.
– Stipendet kan man se langt etter og det må jobbes for føden, noe som også innebærer en litt bedre inntekt å leve av.
– Om man noengang har vært øltørst student er det IHVERTFALL noe man blir når sola kikker frem, men hvilken sol?
– Fristelsene er mange, pengene sitter løst, og den sedvanlige «jeg skal jobbe og spare så jeg har penger i høst når jeg ikke får jobbet», går like fort i glemmeboka som sist sommer.

 – Sommeren for meg –
Årets sommer blir nok en bra en, tettpakket program, med alt fra bryllup med kjæresten, slektstreff og mye jobbings! Som enkelte kanskje har fått med seg har jeg en temmelig ny jobb som resepsjonist aka Service Crew på nye Comfort Hotel Grand Central i Oslo. Et sykt fett hotell som jeg muligens må få skrevet litt mer om her og delt noen bilder. Rommene er helt sinnsykt kule og med byens beste beliggenhet kan jo ikke dette bli feil!

– En helt annen ting – 
Til tross for alt dette er det noe annet som surrer rundt i hodet når jeg har noen ledige minutter og det er den etterlengtede bachelor!
Absolutt ikke tv-programmet eller sivilstatusen, men dokumentet som avslutter 3 år med høyskole.
Jeg har jo akkurat fullført mitt andre år på Markedshøyskolen, med en spesialisering innen strategi for vekst som siste innslag, nå er det kun noen få måneder før første utkast til tema og arbeidsform skal innleveres til høsten.

Jeg har jo sett at de jeg kjenner som akkurat har gjennomført dette har jobbet som helter med dette og jeg håper jo jeg klarer å være tidlig ute, slik at jeg slipper skippertaket flere har måtte benytte seg av.

 – Men hva skal man skrive om?! –
Så langt har jeg hatt så mange tanker, var tilogmed ganske sikker, men nå er jeg i villrede igjen.  – For det er jo så mye som interesserer!
Jeg er jo ganske sikker på at det er hotellbransjen jeg vil videre inn i, det er noe med dynamikken og alle møtene med mennesker som gjør meg nysgjerrig. Smaken jeg har fått så langt har heller ikke vært skuffende, tvert om!

Men hva skal man skrive om?!

Jeg er glad i mennesker, så et HR-perspektiv kan være kult.
– «Hvordan bruke rekrutteringsprosessen som engasjementsskaper»
– «Rett ansettelse som suksessfaktor» – Kunne kanskje være gode tema?
Men jeg er jo også svært interessert i markedsføring…
– «Hvordan benytte begrepet `Tribal Marketing` som markedsføringspraksis i hotelbransjen? – Er den tatt alt?
Eller kanskje jeg burde tenke i event-perspektiv?
– «Hotell med opplevelser, en helårsbedrift basert på storytelling, events og lokal forankring» – Eller er det for søkt?
Sosiale medier er jo alltid vanvittig spennende;
– «Social media strategies for hotels – from Zero to Hero» – For ambisiøst?
Eller hva med å skrive om servicerom/servicescape?
– «Det intelligente servicerom, fra gjestemøte til serviceløft»
– «Hvordan Nordic Comfort Hotels endrer/revolusjonerer gjestemøtet» – Noe som lar meg kombinere jobb og skole?

– Det syns kanskje? –

Som du kanskje ser er tankene mange, ideene surrer og det er så mye jeg skulle tatt for meg.
– Ikke få meg til å begynne å tenke på alt det spennende som kunne blitt skrevet om destinasjonsutvikling!

Forhåpentligvis vil det gå fremover… Kanskje du har noen tips til meg? Fyr gjerne løs!

HS.

Når alt klaffer på første forsøk – Gourmetklubben #1

Hei igjen!

Denne helgen ga tid til både arbeid, oppgaveskriving, fiksing i leiligheten jeg skal flytte ut av, men ikke minst, lørdag kveld var det endelig tid for den første «Gourmetklubben». Dette er en tanke som startet helt tilbake i 2007 da jeg jobbet på Steam Kaffebar i Sandvika, med en luring som heter Jørgen.
Jørgen er svært opptatt av smak generelt, med kaffe som eget spesialfelt og er nå brand manager for Steam Kaffebar i Oslo, Bærum og Stavanger. (totalt 5 utsalg).

Vi snakket mye om mat og vin da vi jobbet sammen, dermed kom ideen til å finne noen andre vi kunne dele gleden med. Lite visste vi at det skulle ta nesten 5 år! Før vi satte ideen ut i livet. Men denne lørdagen var det endelig igang!

Med oss på laget hadde vi hentet inn hver vår kompis, Jørgen hadde en kamerat som heter Alexander, som er matfotograf og jobber i vinmonopolet, mens jeg hadde med meg Haakon, som også er utdannet kokk og studerer ved samme skole som meg.

Dette la alt til rette for en fantastisk kveld, noe det også ble!

Dagens meny:

Kamchatka m/
Søtpotetpuré & Chiliolje

Kyllingrullade m/
Blåmuggost, Safranrisotto & Rødbeter

Sjokolademousse m/
Friske Bringebær, Pasjonsfrukt & Fiken

Litt bilder:

Dagens Hovedrett


Jørgen tegner og forklarer


Hjemmelaget Clive-Stand


Kaffenerding på høyt nivå

Desserten + Porter-ølet som gikk meget godt til!


Til sist

Jeg takker gutta for en flott kveld og gleder meg veldig til neste gang!
Ideene er allerede på plass 😉

HS.

Oppsummering av Internasjonalisering med Tore Mysen – #STV2100

Bedriftens Internasjonaliseringsevne

I kurset STV2100 har vi hatt om bedriftens internasjonaliseringsevne, med foreleser Tore Mysen.
I denne posten skal jeg forsøke å oppsummere lærdom og inntrykk fra hans timer.

Gjennom denne delen av faget har vi tatt for oss mange viktige tanker en vekstbedrift må gjøre seg før en eventuell internasjonalisering av virksomheten. Jeg tror at noe av den viktigste lærdommen vi tok med oss herfra var så enkelt som tanken: «Skal vi virkelig gå internasjonalt?»

Med tidligere forelesere har det vært slik at internasjonalisering har til tider virket som et krav for bedriften – Som at alle våre 4 bedrifter ikke har sjansen til å overleve uten å knytte seg opp mot det internasjonale markedet.

Gjennom temaer som differensiering, posisjonering, sourcing og strategiske allianser har vi sett på bedrifters muligheter både hjemme og i utlandet. Det har dermed blitt åpenbart at mulighetene er nærmest uendelige og bildet er langt fra så svart/hvitt som jeg i tidligere poster har tenkt. Jeg merker at jeg også har vært blendet av internasjonalisering som eneste mulighet og vil i utarbeidelsen av oppgaven rundt valgt bedriftscase, se på dette punktet med argusøyne.

Tore har særlig belyst mulighetene for outsourcing og strategiske allianser som muligheter både for å gjøre produksjon av enkelte produkter billigere, mens man beholder resten av fabrikken her i Norge, men også ved å knytte til seg salgspartnere gjennom diverse avtaler, vil en bedrift kunne nå ut til nye marked, uten at kostnadene stiger mer enn absolutt nødvendig.

Enkelte key-points har vært:

– Drivkrefter for internasjonalisering
Økt konkurranse fører til jakt på nye markeder
Bedriftenes behov for økt konkurransekraft Volum X (Pris – Enhetskostnad)
Utvikling i kommunikasjonsteknologi
Liberalisering – Handelsavtaler som gjør det lettere å arbeide, reise, handle etc.
Proteksjonisme – Incidenter, subsidier
– Motiver for internasjonalisering
Økt salg
Følge kunden
Økt markedsposisjon – Bli markedsleder
Ledig Kapasitet
Søke ressurser
Henvendelser fra utlandet
– Vekststrategier
Det letteste er å fortsette med like kunder!
«Skal vi virkelig ut av Norge?»
– Regler for Internasjonalisering
Organisasjon, læring & kompetanse
Valg av marked & valg av inngangsstrategi
1- Du skal velge geografisk og kulturelt nære markeder
Inngangsstrategier – Sourcing
Inngangsstrategier:
– Franchise
    – Master-Franchise
    – Enkelt Franchise
– Lisensiering
    – Selger rettigheter til produksjon, makredsføring, osv. Til en lisenstaker
    – Betalingsformer for lisens:
        – Forskuddsbetaling
        – Royalities
        – Milepeler
– Distribrutør/importør:
    – En selvstendig virksomhet, gjerne større enn produksjonsbedriften.
– Salgsagent
    – Selvstendig virksomhet, kun innsalg
Sourcing
– Et selskap vurderer og beslutter om produksjon, ledelse og/eller levering av varer og tjenester skal leveres selv, eller av andre.
– Forskjellen mellom sourcing og andre strategier, for eksempel valg av inngangsstrategi:
    – Har selskapet som vurderer sourcing tilstrekkelige ressurser til å kunne i praksis vurdere om man skal produsere/utføre selv?
Strategiske allianser
Strategiske allianser er en måte å organisere komplementære ressurser og kunnskap på gjennom samarbeid.
Vi har tre grupper:
    – «Løse forbindelser»
    – Joint venture, franchise, lsensiering, management contracts
    – Oppkjøp og fusjoner
Opportunisme:
Utnytter asymmetrisk informasjon til egen vinning – på bekostning av partneren – med hensikt.
To typer opportunisme:
      Pre kontraktuell                                                              Post Kontraktuell
    Hidden Information                                                                    Hidden Action
    Overdrive egne styrker                                                         Skjule egne styrker/fremgang
    Skjule egne svakheter
Gjennom alle disse punktene har vi fått et nytt syn på bedrifters evne for internasjonalisering. Det har også gitt god input til videre skriving av oppgaven som vil dreie seg rundt et valgt bedriftscase. Forhåpentligvis vil denne gruppeoppgaven resultere i gode løsninger for en norsk bedrift med sterkt potensiale for vekst både hjemme og i utlandet.

Refleksjonsnotat etter Yngve Dahles forelesninger – #stv2100

– Jess da!

Nok en foreleser har vært her, gitt av seg selv og nå sitter jeg her og tenker, hva endte opp inne i mitt hode?
Jeg snakker da om Yngve Dahle og hans gjennomgang av boken Vekstbedriften.
Gjennom hans forelesninger har vi vært gjennom, blant annet:

Forretningsidé
Forretningsmodell &
Forretningsplan

Vi har konsentrert oss mye om hvordan en vekstbedrift skal kunne ta de rette valgene på veien «over juvet» og ut av «Grünerløkka-segmentet» som Lars Erling Olsen så vakkert sa det i 2. semester.

– Et av de store spørsmålene: Er det skalerbart?
Skalerbarhet er hver nye enhet av løsningen koster dramatisk mindre å produsere og markedsføre enn den først utviklede enheten, samtidig som salgsprisen kan opprettholdes.
Et selskap må derfor være:
R – Repeterende
E – Etablert
S – Skalerbar
C – CV
U – Uforløst
E – Engasjerende
Og man må håndtere risiko i forretningsplanen!
– Hovedbudskapet har vært at enhver bedrift må undersøke følgende:
Hva – Skal vi levere?
Hvem – Er kunden? / Er venner og fiender?
Hvordan –  Skal vi selge? / Skal vi tjene penger? (ta betalt) / Skal vi få levert?
Yngve har ved siden av sitt oppdrag ved Markedshøyskolen arbeider som venture-kapitalist.
Det betyr at han har sett en god del forretningsplaner i sitt liv og dermed var mer enn kvalifisert til å guide oss til måten man best mulig setter sammen en forretningsplan, for deretter å ta strategiske valg for sin bedrift som (forhåpentligvis) sikrer vekst.


– Forretningsplan
Mens vi har hatt om forretningsplan har vi fått enkelte punkter som er viktige å merke seg:
– Skriv planen til/for deg selv – Ikke til investor!
– Hold deg til 8-12 sider MAKS.
– Husk en rød tråd fra forretningsidé til budsjett.

Fra dette forstår jeg at det vi har lært tidligere.. Er feil.. Eller, ikke feil, men ikke hensiktsmessig. En forretningsplan behøver ikke å være en «bibel» som skrives for å imponere investorer, den skal brukes, ikke glemmes!

Forretningsplanen skal inneholde:
(De to første kap. skal være deskriptive, resten normativt).
– Innledning & Summary
    Ofte det man skriver til slutt, totaltoms. overordnede mål, en teaser.
– Nåsituasjonsanalyse
    Her gjøres de grunnleggende analyser for hva man skal legge ned i forretninsidé, modell osv. Sørg for at enhver sammenligning med konkurrenter er med de i ditt faktiske segment.
    Hold deg innenfor kjernekompetansen din! 
    Konkurrenter, markedsstørrelse, markedsandeler, trendskifter, substitutter.
– Forretningsidé
    Behov, målgruppe, spisskompetanse!
– Forretningsmodell
    Hva – Skal vi levere?
    Hvem er – kunden? / venner og fiender?
    Hvordan skal vi –  selge?/tjene penger? (ta betalt)/få levert?
– Målsetninger (VELDIG viktig)
    Kompetansemål
    Løsnings & Leveransemål
    Markedsmål
    Salgsmål
    Økonomimål
    Finansmål
    Tidsavgrenset, konkret og målbart
– Akjsonslogg
    Når skal det skje? Hvem skal gjøre det? Hva må til for at dette skal gjøres?
– Budsjett
    Sett opp likviditetsbudsjett, ikke årsregnskap.
– Kunsten:
Det er å sørge for at dette holder seg innen for de 8-12 sidene, for det er veldig lett å la seg rive med, for å ende med et dokument som er for langt til at noen gidder å se i det.
Det er også viktig å skrive i samspill med hele organisasjonen, eller der det ikke er mulig, med de avdelingene som berøres. Dermed vil målene for bedriften og aksjonsloggen følges bedre av de involverte, samtidig som at planen forankres gjennom bedriften.
– Deretter
Vi har så vært inne på temaer som salg, markedsstøtte, styret, styrearbeid og finansiering.
Dette har vært spennende temaer som har gitt meg en innsikt i hvordan man tar bedriften videre fra planleggingsstadiet og ut i drift, samt hvordan forskjellige styresammensetninger kan være avgjørende for bedriftens ve og vel.
Notatene herfra er som følger:
– Salg og Markedsstøtte:
– Salg er den primøre suksessfaktoren vår
– Vi argumenterer med verdi for kunden
– Vi gjør det første salget til en liten, avgrenset gruppe i organisasjonen
– Vi selger den løsningen vi har – uten å love kundespesifikke funksjoner
– Vi gir kunden en serie små valg – og en serie enkle beslutninger
– Vi tar kontakt høyt oppe i organisasjonen, bruker referanser, er saklige og fatter oss i korthet
– Vi kontakter kunden når han er motivert for å kjøpe
– Vi måler og følger opp selgerne på både kvalitet og kvantitet
– Vi rekrutterer den mest motiverte av de best kvalifiserte søkerne
– Postulater:
– Vi er tilstrekkelig finansiert av informerte, langsiktige investorer
– Vi holder organisasjonen geografisk samlet dersom det er mulig
– Vi rekrutterer den mest motiverte av de kvalifiserte søkerne
– Vi dyrker vinnerne, skaper ledestjerner og leder dem som ikke lykkes ut av organisasjonen
– De punktene EIERNE må bestemme/komme til enighet om (Eierdirektivet) :
– Virksomhet
– Geografi
– Størrelse
– Vekst
– Lønsomhet
– Risiko
– Finansiering
– Utbyttestrategi
Det verste du kan ha er en dårlig eier!
– To hovedprinsipper for styreverv:
Representasjonsstyre – Eierne velger en representant for sin andel
Kompetansestyre – Styret velges på bakgrunn av personlig erfaring/kompetanse
– Verdiskapende faktorer:
1. Forretningside og modell
2. Tall
3. Orden og kontroll
4. Ledelsesteam og organisasjon
– Bestemmelser:
– Anti-utvanningsgarantier
– Likvidasjonspreferanse
– Opsjoner
– Vedtektsbestemt innløsning av aksjer
– Avtalen består av:
– Verdsettelsen
– Størrelsen på investeringen
– Lån eller egenkapital
– En eller flere transjer (omganger)
– Antall aksjer skal utstedes
– Reklamasjonsfrister
– Preferanseaksjer eller odrinære aksjer
– Due dilligence og selgergarantier

Det har vært nok en lærerik del av kurset innen Strategi for Vekst!
Hodet er nå temmelig stappet med eksamenspress og jeg undrer hver dag på om jeg er klar, men jeg tror det nærmer seg!

Kryss fingrene for meg!

HS.

Muligheter for vekst – En Roadtest

– Muligheter for vekst – 
I dette innlegget skal jeg ta for meg nok en oppgave fra kurset Strategi for Vekst ved Markedshøyskolen.
Her ble vi bedt om å bruke pensumlitteratur til å svare på 3 spm. De jeg valgte ble følgende.
  1. Hva menes med det engelske ordet industry (bransje) til forskjell fra begrepet market(marked)?
  2. Hva menes med begrepet konkurransekrefter?
  3. Er alle etablerte konkurransekrefter like viktige å ta hensyn til i utviklingen av en strategi?
– Industry vs Market –
Slik jeg forstår det, består markedet (market) av din målgruppe & kundebase. For enkelte bedrifters del, kan markedet også bestå av flere forskjellige målgrupper. Bransje (industry) oppsummeres kort som den virksomheten du opererer i.
I Penetrace sitt tilfelle er markedet, markedsavdelinger i alle bedrifter som driver med markedsføring rettet b2c. Bedriften må også ha tilgang til Internett, da systemet er et SaaS der mesteparten av verdien ligger på nett. Deres bransje er web-basert Software as a Service, der de tilbyr overvåking av bedrifters markedskampanjer, med ønsket resultat og oppnådd effekt, samt bedrifters tilstedeværelse på sosiale medier.
– Konkurransekrefter, hvem de er og hvorfor? –
Om jeg forstår Porter (2003) rett, er de sterkeste konkurransekreftene de som bestemmer profitt-barrièren i en valgt bransje. Det vil si at en bedrift med meget sterk posisjon innen en bransje, som lenge har stått uten trusler fra potensielle inntrengere. Vil få store problemer om det kommer et annet tilbud som enten er lav-kost eller av bedre kvalitet. Derimot vil store bedrifter som er vant med slike inntrengere, men fremdeles innehar en slik posisjon, være bedre rustet og deres respektive marked vil ikke være egnet for en liten vekstbedrift, noe som kan føre til konkurs eller oppkjøp i en tidlig fase med mindre inntrengerens produkt er så mye bedre enn de eksisterende varianter at den nye bedriften kjapt kommer seg fra sitt tidlige marked over til massemarkedet. På norsk kalles dette ofte å krysse juvet, etter Geoffrey Moores Crossing the Chasm (2002).
For å forklare konkurransekreftene bedre benytter jeg Porters modell «the 5 forces».
 
http://notesdesk.com/notes/strategy/porters-five-forces-model-porters-model/
– Potensielle inntrengere
En ny konkurrent i markedet svekker også din makt. Trusselen avhenger av de barrièrer som eksisterer i ditt marked.
Trusselen for inntrengere er høy når:- Kapitalkravet for å starte virksomheten er lavt.
– Få stordriftsfordeler er på plass.
– Kundene kan enkelt skifte (lav endrings-kostnad).
– Din teknologi er ikke enkel å erverve eller ikke er beskyttet godt.
– Produktet er ikke differensiert godt nok.
Når både etablering og exit barrièrer er høye er ofte fortjenestemarginen høy, men selskapene står overfor mer risiko fordi selskaper med lavere ytelse holder seg gjerne i kampen. Når disse barrièrene er lave kommer firmaer lett inn og ut av næringen, dermed er også profitten lav. Den verste tilstand er når etablerings-hindringene er lave og exit barrierer er høye da kommer det i gode tider mange bedrifter inn og det blir svært vanskelig å avslutte i dårlige tider.
– Leverandører
Forhandlingsstyrke hos leverandør betyr hvor sterk er plasseringen av en selger. Hvor mye kan din leverandør ta kontroll over økte priser på de nødvendige råstoffer. Leverandørene har stor makt når:- Leverandørene er geografisk konsentrert og godt organisert slik at få substitutter er tilgjengelige.
Deres produkt er mest effektive eller unike.
– Byttekostnader, fra en leverandør til en annen, er høy.
– Du ikke er en viktig/stor nok kunde for din eksisterende leverandør
Når leverandører har mer kontroll over sine priser, anses segmentet som mindre attraktivt.
Det beste er å lage vinn-vinn relasjon med leverandører. Derfor er det ofte lurt å ha flere forsyningskilder.
– Kjøpere
Kjøpernes forhandlingsstyrke består av hvor mye kontroll kjøperne har med tanke på prisreduksjon, og kan de jobbe sammen ved bestilling av store kvanta. Kjøpere har høyere forhandlingsmakt når:- Få kjøpere og mange tilbydere.
– Kjøperne handler i store kvanta.
– Produktet er ikke godt nok differensiert.
– Kjøpers  byttekostnad til konkurrentenes produkt er lav.
– Kjøpere er prisfølsomme.
Kjøpernes forhandlingsposisjon kan senkes ved å tilby et vel-differensiert produkt. Hvis du kun appellerer til noen få, men selger store mengder på hver bestilling, så har kjøperne makt over deg.
– Substitutter
Trusselen fra av erstatningsprodukter innebærer hvor lett kundene kan bytte til dine konkurrenter.
Trusselen om erstatning er høy når:
– Det er mange erstatningsprodukter tilgjengelige.
– Kunden kan lett finne produktet eller tjenesten du tilbyr ved samme eller mindre pris.
– Kvalitet av konkurrentenes produkt er bedre.
– Substituttet kommer fra et selskap med store overskudd, slik at de kan redusere prisene til et lavt nivå.
I de nevnte situasjonene, kan kunden enkelt bytte til erstatninger.  Når det er faktiske og potensielle erstatningsprodukter tilgjengelige, er segmentet lite attraktivt. Overskudd og priser blir berørt av substitutter, derfor er det nødvendig å følge nøye med prisutviklingen.
– Bransjerivalisering
Bransjerivalisering er intensiteten av konkurranse blant eksisterende krefter i markedet.
Intensitet av rivalisering avhenger av antall konkurrenter og deres evner, denne er høy når:- Det er mange små eller like konkurrenter i bransjen.
– Kundene har lave byttekostnader.
– Næringen er i sterk vekst.
– Exit barrièrene er høye og mange rivaler i bransjen.
– Faste kostnader er høye, noe som igjen resulterer i stor produksjon og prisreduksjon.
Slike situasjoner er ofte årsakene til annonsør-kriger, priskriger og modifikasjoner.  Til slutt vil kostnadene øke, og det blir vanskelig å konkurrere.
– Konkurransekrefter ved strategiutvikling? –
Som inntrenger i en bransje er det alltid en utfordring å vite eksakt hvor mange motstandere man har og deres størrelse. Dette gjelder også for en inntrenger i et marked, i form av et substitutt, eller en utvidelse av et eksisterende produkt som gjør at det appellerer til nye kundegrupper.
Segmenting, Targeting, Positioning, that’s everything! – Tore Fredrik Waters
Med dette ønsker jeg å fokusere på det at et godt forarbeid med segmentering, målvalg og posisjonering i bransjen reduserer arbeidet med konkurransekreftene. Mange bedrifter som kan virke som konkurrenter ved første øyekast, kan i virkeligheten ha mindre kraft enn først antatt om bare produktet ditt er spisset nok.
Skal du derimot inn med et produkt som ikke differensierer seg nevneverdig fra konkurrentene er det nødvendig å vurdere alle konkurransekreftene og substituttene.
– Oppsummert –
Jeg vet ikke med deg kjære leser, men JEG har ihvertfall fått et større innblikk i tankesettet man må ha før en bedrift skal vurdere strategi. Håper det har vært nyttig for deg også.
HS.

– Litteratur –

Ghemawat, Pankaj 2010. Strategy and the Business Landscape
3. utg. New Jersey: Pearson Education Inc.

Moore, Geoffrey A. 2002 Crossing the chasm:
Marketing and selling high-tech products to mainstream customers.
Rev. ed. New York: HarperCollins.

Porter, Michael E. 2003. How Competitive Forces Shape Strategy.
I Mintzberg, Quinn, Lampel og Ghoshal (red.) The Strategy Process: Concepts, Contexts, Cases. 94-102
Rev. utg. London: Prentice Hall


Twittereventyr #2

– It´s back! –

Jadda folkens!

3 dager har gått siden min forrige post om hvor lite gjennomtenkt jeg egentlig har vært, lansert egen privat vervekampanje osv!

5 av 6 finalister meldte seg etter at @sterita spilte ut «Jeg er gift»-kortet… Fair enough! Da ble det høyere vinnersjanser på resten!

Trekningen er gjennomført og jeg gjorde det på film, så dere får se at det faktisk ikke er utelukkende tull!

Jeg beklager til alle dere som har prøvd MEGET hardt, men smiskepoeng ble det ikke noe av – Dere skal vite at jeg setter STOR pris på innsatsen da!

Jeg vurderte å forklare alt dette på filmen, men tenkte at det ble så kleint så jeg endte opp med å sette på musikken fra Shaft, for det var det nærmeste jeg kunne komme «game-show» musikk i samlinga.

Men nå, for at dere skal slippe å vente SNURR FILM!

 

 

 

Og om du ikke så det – Vinneren eeeeeeeeeeeeer:

@mariannesag

Du har dermed valget mellom at jeg skal kokkelere sammen en treretter, eller at vi stikker til en av mine favorittplasser i denne fagre byen Oslo – Kolonihagen!

Twittereventyr #2

– It´s back! –

Jadda folkens!

3 dager har gått siden min forrige post om hvor lite gjennomtenkt jeg egentlig har vært, lansert egen privat vervekampanje osv!

5 av 6 finalister meldte seg etter at @sterita spilte ut «Jeg er gift»-kortet… Fair enough! Da ble det høyere vinnersjanser på resten!

Trekningen er gjennomført og jeg gjorde det på film, så dere får se at det faktisk ikke er utelukkende tull!

Jeg beklager til alle dere som har prøvd MEGET hardt, men smiskepoeng ble det ikke noe av – Dere skal vite at jeg setter STOR pris på innsatsen da!

Jeg vurderte å forklare alt dette på filmen, men tenkte at det ble så kleint så jeg endte opp med å sette på musikken fra Shaft, for det var det nærmeste jeg kunne komme «game-show» musikk i samlinga.

Men nå, for at dere skal slippe å vente SNURR FILM!

 

 

 

Og om du ikke så det – Vinneren eeeeeeeeeeeeer:

@mariannesag

Du har dermed valget mellom at jeg skal kokkelere sammen en treretter, eller at vi stikker til en av mine favorittplasser i denne fagre byen Oslo – Kolonihagen!

Twittereventyr #1

– Stor i kjeften –

Jadda folkens! Dagen har kommet, dagen da jeg muligens har vært litt stor i kjeften…

Ok! Den dagen har vært her opptil flere ganger allerede, men denne gangen var det på Twitter.

Jeg tenkte at 300 followers må jo være stas, så jeg annonserte at når jeg rundet 300, skulle jeg trekke ut én av mine følgere som fikk en 3-retters middag, med, vel.. Meg!

– Det er alltid et, men! – 

Gjennomføringen hadde jeg ikke tenkt noe videre på, men det ble nå slik!

Dagen kom og jeg fikk et dilemma: Skal jeg trekke ut vilkårlig? Skal nr. 300 få middagen? Skal den som fikset nr. 300 få? Skal jeg invitere hjem til meg eller restaurant?

– Dermed –

Etter mye om og men, en del samtaler med venner og kjente som har sett på dette stuntet og for det meste ledd seg ihjel! Har jeg/vi kommet frem til løsningen. Det blir en finalerunde!

Jeg tar derfor de 5 som har hjulpet meg med flest followers gjennom #ffnor eller lignende + den heldige nr. 300 og kjører på med mention, og denne bloggposten. De som blir nevnt her må derfor si ifra om de er keen på å være med innen 3 dager (tallet 3 er viktig her!) og deretter får en av DISSE en middag der de får to valg, jeg lager, eller en tur til Frognerperlen Kolonihagen 

– Og de nominerte er –

Mine kjære twittervenner som står i «fare» for å bli trukket ut er derfor:

@sterita – Som var nr. 300
@mariannesag – Fordi det var hun som fikk @sterita til å følge meg
@tonefinstad – fordi hun jobbet hardt for at jeg skulle få 300
@takink – fordi han er den som har gitt meg flest #ffnor
@petervalderhaug – fordi han har gitt meg så mange mentions at det nesten ikke er gøy
@studentunionen v/pr-ansv. – igjen alle mentions

Det skulle være det hele, om noen føler seg utelatt, sure eller lignende, så får dere rope ut, kanskje det vanker trøstepremie!

 

– Hvordan gikk det? – 

Les hvordan trekningen gikk HER

HS.

Pinterest for Reiselivet?

– Hva er Pinterest? –

Pinterest er utpekt som «det nye store» i sosiale medier, men hva er det egentlig?
Pinterest er umiddelbart blitt en hit, særlig blant jenter, da det lar deg dele bilder på nett etter den gamle «korktavle-metoden». Det vil altså si at du bokmerker en egen knapp for å kunne «Pinne» bilder av noe du liker.  Dette kan være klær, bøker, steder eller hva som helst annet.

Pinterest lar deg vise stilen du liker best, ting du ønsker deg og steder du skulle ønske du kunne dra, det blir som en diger «Bucketlist» og bedrifter begynner å få øynene opp for denne nye formen for sosialt medie. For dette kan virkelig sees på som en diger reklamekatalog der du er villig til å se annonser. Ved å «pinne» disse bildene, får du også en direktelink til der de du følger fant dette bildet, noe som kan føre deg rett til en webshop. Flere nettbutikker har kastet seg på denne trenden og lagt inn «Pin this» knapper på samme linje som deres «Like» eller «+1″ -knapper.

Jeg tror dette vil føre til at kjøpsraten blir høyere enn ved knappene for Facebook og G+, men det vil tiden vise.

– For Reiselivet –

Så hva vil dette si for turisme, hotell og reiseliv?

Jeg tror vi har en STOR mulighet her! For hva om hoteller/kjeder/destinasjonsselskaper lagde en konto på Pinterest og brukte dette til å vise frem sitt eget hotell og byen rundt? Ta gjerne en kikk på mitt album om Oslo. Et lignende album hadde vært enkelt og rask å lage, dermed kan man tilby en ekstratjeneste til sine gjester og vise byen på en ny måte. Kart og lignende er like enkelt å legge inn, sammen med linker til booking av aktiviteter, rom o.l.

Dette betyr at gjestenes goodwill økes og de får følelsen av at vi som tilbydere gir dem en ekstratjeneste, men mulighetene for samarbeid på tvers av bransjer er store her! Var det noen som sa kommisjon? Eller bare den gjensidige forståelsen, om jeg sender mine gjester til din restaurant, vil du da anbefale mitt hotell? Dette er bare et enkelt eksempel, men mulighetene for samarbeid er til stede!

Line H. Kamhaug har jeg referert til i et tidligere innlegg, men hennes måte å planlegge reiser via Pinterest er noe jeg finner veldig interessant. Derfor tror jeg reiselivsbedrifter burde kaste seg på og vise at de mestrer nye måter å vise seg selv, sitt tilbud og sin by.

– Hvem hopper på? –

Så hvem kommer til å hoppe på det først? Hvem tør å vise perlene ved sin by til sine gjester?
Hansken er kastet! Jeg gleder meg til å se første gjennomføring!

HS.