Verdien av tilbakemeldinger

Velkommen tilbake!

Noen av dere husker kanskje innlegget Hotellers tilstedeværelse på sosiale medier – En pekefinger

Der hadde jeg sett nærmere på Euromonitor og deres “World Travel Market Global Trends Report»

«Social media encompasses loyalty programmes, bookings, concierge and customer service and the aim is to capitalise on its power and friends/followers’ influence to drive bookings and build loyalty» – Fanget min oppmerksomhet, og konklusjonen ble:

Tilbakemeldinger er ubestridelig et viktig verktøy for at alle servicetilbydere skal kunne utvikle sine tjenester og enklere komme i dialog med sine kunder. Det er også en økende trend at kunder/gjester ikke sender sin tilbakemelding til hotellet i første omgang, men heller tar i bruk sosiale medier som Facebook og TripAdvisor. Om hotellene ønsker og holde tritt med denne utviklingen er det helt soleklart for meg at de må sette en person til dette arbeidet, som sammen med ledergruppen kan gå gjennom månedens beste og verste anmeldelser. Hva ble gjort, kan noe endres ved hotellets fasiliteter eller personale, burde gjesten tilbys en erstatning av noe slag?

En besvart anmeldelse er bedre enn en ubesvart, det styrker hotellets seriøsitet og igjen styrke omdømme.

Jeg har i det siste reist på flere små ferier med min samboer og da har vi alltid sjekket TripAdvisor, for selv om valget av hotellkjede er soleklart som ansatt i Nordic Choice Hotels, er det alltid spennende og se hvordan «min» kjede klarer seg mot konkurrentene, og ikke minst, hvilket av NCH-hotellene som kommer best ut i hver enkelt sted vi reiser til.

Som du kanskje vet er det ikke bare hoteller som rangeres på TripAdvisor, her er også restauranter og severdigheter godt representert. Dog, tilbakemeldinger fra eiere er fraværende. Ser vi for eksempel på Stockholm, som er vårt siste reisemål, sjekket vi selvsagt TA for å finne noen «skjulte perler». Både min samboer og jeg er studenter og restaurantbudsjettet rekker dessverre ikke til stjernerestaurantene hver gang.

Denne gangen hadde vi sett to «nabolags-restauranter». Disse lå som #1 & #2 på TA, dette var Kryp In i Gamla Stan og Linguini i Wasastan.

Hvordan maten på de begge var, er et kapittel for seg, men la meg kort bare si at Kryp In forsvarte sin førsteplass, mens Linguini skuffet.. Der følelsen vi satt igjen med var «dette var greit, men er det virkelig den beste italieneren i Stockholm??» Synd men sant…

Det jeg derimot merket meg er at ingen av de to restaurantene har svart sine kunder, eller tatt kontroll over egen side. Her er ingen svar, ingen bilder, ingen oppdateringer… Ingenting… En kjapp kikk på de restaurantene som troner øverst på TA i Oslo beskriver akkurat det samme.

tripadvisor

Har vi ikke lært NOE i timen?

Når jeg ser flere av de samme restaurantene jeg har sjekket på TripAdvisor sine websider, Facebook-pages og Twitter-kontoer, ser jeg stor aktivitet, men TA? Det er helt glemt…

Under Social Media Days var det vel knapt et foredrag som ikke i det minste var innom det at man må huske å svare kunden, og om YouTube er en del av de sosiale medier, da er ihvertfall TA det! For hvor ellers finn
er din gjest/kunde det naturlig å dele sitt personlige synspunkt og bilder?

Jeg håper at ikke bare hoteller & kjeder tar dette til seg, men at også restauranter og attraksjon/event-tilbydere kommer mer på ballen og forsvarer sitt eget sted, om ikke annet, observer & lær av dine tilbakemeldinger, for det er av dine gjester du lærer, det er av deres tilbakemeldinger du blir bedre og en ting er sikkert, det er MYE lettere for gjesten å skrive sine ærlige meninger om deg i etterkant, enn å svare servitøren ærlig og utfyllende, når de spør om hvordan maten smakte.

Så jeg sier omtrent som jeg sa sist.
– Jeg håper jeg aldri vil se ubesvarte anmeldelser, det tar tross alt kun 3 minutter og svare på en henvendelse det burde ikke være et problem.

– Ta vare på mulighetene – 

HS.

Twittereventyret Fortsetter

– Dagens tema – 

Det har vært litt av et år…

Mye har endret seg, jeg har opplevd mye rart og av flere grunner kan jeg takke litt årvåkenhet og engasjement på sosiale medier for mye av det.. Ihvertfall det som har skjedd rent engasjement/karrieremessig. Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle litt om min erfaring som student, deltidsarbeidende, arbeidssøkende og nettverksbygger på nett. Oppskriftene for HVA man bør gjøre har andre gitt før meg, Thomas Moen har blant annet skrevet dette innlegget som viser hans tips om bygging av egen merkevare, noe jeg kopierte før jeg la til ett og annet synspunkt.

– I begynnelsen var ordet… Neida.. Joda.. Neida –

Mitt første møte med sosiale medier var, som for mange andre på min egen alder, de «gode gamle» som Blink, Bloc og Nettby, men da jeg fikk Facebook i 2007 tok det over for det meste. Før dette hadde vi jo også kanaler som mIRC og MSN-chat, men alt avtok da Facebook kom. Lenge var dét nok for meg også, jeg hørte om Linkedin, Twitter, MySpace og mange andre, men til tross for et kort opphold på MySpace, holdt jeg meg unna.. Det virket ikke relevant.

– Vendepunktet – 

I 2010 startet jeg på Markedshøyskolen i Oslo på en bachelor i reiseliv. Der hadde vi våren 2011 en foreleser som heter Lars Erling Olsen.  Lars er en mann som har rett i fantastisk mye, men en ting han sa, som fortsatt sitter, var at Twitter var dødt. Jeg bet meg merke i dette fordi på omtrent samme tid satt jeg som leder for Karrieredagene 2011 i regi av Studentunionen ved Campus Kristiania.

Her hadde vi, noen få dager før tatt kontakt med Thomas Moen, for at han skulle holde et innlegg. Jeg må innrømme at vi ikke visste stort om denne mannen, men hadde sterk tro gjennom alt vi hadde lest på hans egen hjemmeside, intervjuer o.l.

Thomas skulle, som Thomas ofte gjør, snakke om sosiale medier. Hvordan han kom seg fra gutterommet, til dit han er idag. Jeg ble derfor litt skeptisk når Lars Erling sa dette om Twitter, en kanal jeg visste Thomas tok veldig seriøst.

Etter Karrieredagene, og foredraget Moen holdt ble jeg overbevist, jeg måtte komme meg på Twitter. I mellomtiden hadde jeg etablert en LinkedIn-konto og denne bloggen ble etterhvert en realitet. En forsiktig start ble til et mageplask i sosiale medier, jeg klarte å snike meg med på Social Summer, lærte mer, interessen vokste og jeg ble etterhvert den #SoMe-nerden som jeg liker å tro at jeg er idag.

– Nettverk gjennom Twitter –

Det gikk overraskende fort å finne ut av Twitter, korte ned språket og lete etter en form for nisje. Jeg er jo reiselivsmann og valget falt naturlig nok på dette. Jeg  jobbet samtidig hardt etter min filosofi om Verdien av et Håndtrykk. Noe som innebar at desto flere jeg traff på messer, konferanser, foredrag o.l. desto flere fulgte jeg på Twitter, la til på LinkedIn og forsøker fortsatt å holde kontakten med. Min egen følgergjeng vokste og det har blitt et par Tweetup’s, noe som selvsagt er stor stas!
Nettverket vokser fremdeles og jeg gleder meg fortsatt til anledninger der jeg kan møte andre kvitrere, eller legge til de jeg har møtt.

– Det ekte sosiale nettverk –

Jeg vet ikke helt om jeg har hørt det fra noen, eller om det datt ned i hodet, men jeg pleier å karakterisere Twitter som det virkelig sosiale nettverket. Det er en stor andel av de som Twitrer som liker å møtes. Det er mange små og store Tweetup’s, der man møtes med det til felles, at man har én ting til felles. En glede av sosiale medier. Jeg har selv vært med på noen slike, men også sikret meg gratis inngang til et par konferanser, lodda ut en middag (les om det her og her), samt at jeg er ikke sikker på om jeg og kjæresten hadde møtt hverandre om ikke det var for denne felles interessen og det at man er litt tøffere over sosiale medier enn i virkeligheten. Men det gikk ikke mange dagene før vi prata og skrøna på Twitter, skjønte hvem den andre var (vi går på samme skole) og BAM! Så stod jeg der på stuebordet hennes og hang opp en lampe…

– «Disclaimer» –

Eksemplene fra mitt eget liv og andres liv er mange, jeg har tatt et lite utvalg og håper at kanskje mine kjære medstudenter tar det lille hoppet.
Det er ikke slik at alle MÅ være på Twitter, engasjere seg ved siden av skolen eller gjøre noe som helst annet enn å møte opp, ta eksamen og søke jobber for å lykkes.

Tvert om! Mange lykkes veldig godt, helt uten dette, og de skal ha kudos for det.

Men jeg er fremdeles sterk i troen på at det hjelper! Det hjelper å være der, det hjelper å synes, det hjelper å bygge nettverk, om ikke annet, så finner du deg en ny venn.. Eller kjæreste. Jeg melder meg til hylekoret og roper ut: Sosiale medier er for folket, ikke for eliten – Det er derfor det er så gøy!
Du syns kanskje ikke du har så utrolig mye å snakke om selv, men start å følge de du syns sier/gjør smarte eller morsomme ting. Det er få steder jeg får så mye informasjon  om hva som rører seg i Norsk reiseliv som via Twitter…

Prøv da vel 😉

HS.

Refleksjoner rundt Digital Økonomi i #stv2100

– Refleksjoner –

Som en avslutning på kurset Digital Økonomi (DigØk) med Arne Krokan har han bedt oss lage et innlegg der vi gjør opp noen tanker rundt hva vi har lært, opplevd og fått med oss gjennom de siste ukene. Det er ingen lett jobb å gjøre dette kort og greit, for læringskurven var bratt, selv for meg som anså meg selv som temmelig «innfødt» i den digitale økonomien.

– Kompetansebyggende –
Som nevnt ser jeg på meg selv som ganske kompetent på sosiale medier og den digitale verden, men i første økt av DigØk fikk jeg også bakoversveis. Mengden verktøy og muligheter som anses som «basic» og kunnskap man «må ha» var temmelig overveldende. Alt fra Tweetdeck (som jeg til tross for litt over 6mnd på Twitter ikke hadde tatt i bruk enda) til egen Wikispace for klassen, Meetingwords der vi noterer sammen for å lage et stort notatark fra forelesninger og TodaysMeet som brukes som en internchat under forelesning. Dette er en liten brøkdel av det vi har hatt om i.l.a den første dagen!
Heldigvis var det åpenhet for digital analfabetisme og programmene/tjenestene ble forklart grundig og godt. Ikke alt som vil brukes daglig, men mange spennende muligheter! Nesten så dette burde blitt en spesialisering i seg selv og ikke kun en del av #stv2100.
Dermed er det trygt å si at min kompetanse har økt og interessen som allerede var godt på plass er enda høyere nå. Digitale trender og muligheter er det mange av men min favoritt for tiden er Pinterest. Her deler man enkelt og greit bilder man liker på sine egne «boards» etter samme prinsipp som den gamle korktavlen jeg hadde på gutterommet hjemme hos mor & far. Deretter kan dine venner dele dette videre og når bedriftene virkelig får øye på dette vil de forstå at en «Pin It»-knapp på sine produkter kan skape minst like mye positiv vareprat som en «Like»-knapp som linker til Facebook.
En smarting som heter Line H. Kamhaug skrev dette innlegget om hvordan hun planlegger reiser med Pinterest – Veldig kult!
– Sharing is caring –
DigØk oppfordrer til samhandling, og dette har ArneK dekket på en god måte! Gjennom nevnte MeetingWords har vi startet et godt, felles notatark som alle inviterte kan redigere og benytte seg av. Meget kult!
Vi har nok alle fått øynene opp for at det å dele notater, tanker og spørsmål gjør studentlivet hakket enklere. En egen facebookgruppe er laget og det deles flittig av notater, artikler og mennesker som sier smarte ting på Twitter.
– Videre utvikling –
Jeg er helt sikker på at DigØk vil være til stede i reiselivsbransjen i årene som kommer, og det er viktig at man ser mulighetene. Om hoteller eller destinasjonsselskaper hadde laget en Pinterestkonto for eksempel, kan ferdige forslag for aktiviteter litt utenom det vanlige deles på nett med både potensielle og aktuelle besøkende. Dette som en «ekstratjeneste» til våre gjester.
(Når jeg tenker etter var det faktisk en latterlig smart tanke! Noe for min nye arbeidsgiver Nordic Choice kanskje? Hmm…)
Jeg skal ihvertfall holde øynene åpne for hvilken vei utviklingen dreier og fortsette med åpenhet og deling. DigØk er her for å bli!

– Til Arne –

Dette har uten tvil vært et lærerikt kurs og selv om jeg tror mange var forberedt på en hard og bratt læringskurve var det ihvertfall en følelse av bakoversveis i samtlige timer for min del. Til tross for at jeg har holdt følge med leseliste og har en generell forståelse og sterk interesse for dette fra før. Så det eneste jeg kan pirke på er at mengden verktøy kanskje burde nedjusteres en smule, velge ut litt færre av de tjenestene som ligner hverandre og heller presentere dine absolutte favoritter. Eller få Markedshøyskolen til å vurdere dette som en egen spesialisering.

Ellers har jeg hatt en meget god opplevelse og håper vi får den siste timen vi mangler ganske snart!

HS.

Del eller dø?

– Del eller dø? –

I sammenheng med Strategi for Vekst ved Markedshøyskolen har vi fått utdelt en artikkel skrevet av Paul Boutin. Denne tar for seg Mark Zuckerbergs «Law of Online Sharing». Loven tilsier at for hvert år i all overskuelig fremtid vil mengden informasjon vi deler over nett vil dobles.  Denne loven er løst formet over Moores lov som i sin tid sa at for hvert annet år vil mengden databehandling mikroprosessorer kan behandle dobles, men prisen halveres. I motsetning til Zuckerberg har vi hatt nok tid til å analysere Moores lov og vi kan så langt gi han rett i sine antagelser.
Vil Zuckerbergs lov få den samme anerkjennelse?

Jeg tror mye av dette avhenger på hvor mye ”frictionless sharing” vi vil oppnå i vår bruk av sosiale medier. Slik deling er allerede satt i system gjennom samarbeidet til Spotify og Facebook, slik at enhver på din venneliste kan se hva du hører på. Du må manuelt slå av denne funksjonen i Spotify om du vil skjule dine ”guilty pleasures”.

– Dilemma? – 

Hvor mye vil vi egentlig dele? Hvor trekker vi grensen for hva som er greit?
Javel, det går fint at mine venner ser at jeg av og til setter på litt R Kelly, nyhetens interesse har lagt seg her og ingen kommenterer noe nevneverdig.

– Men hva med våre handlevaner? –

La oss si at VISA og Facebook hadde inngått en avtale…
Syns jeg det er greit at alle mine venner ser at jeg har kjøpt fire pils og en pizza, den lørdagen jeg sa at jeg skulle hjem til mine foreldre? – Eller omvendt?
Vil jeg at min mor ser at jeg kjøper det samme når jeg har sagt at jeg skal jobbe med hjemmeeksamen hele helgen?

Philip Kaplan startet en tjeneste som het Blippy. Den fungerte som en slags Twitterfeed, der dine kjøp ble lagt ut på nett.
Det fikk mye oppmerksomhet av pressen, men ble ingen hit. I mine øyne er det like greit.
Kaplan skal ha uttalt at  det vanskelige var ikke å få innholdet, men problemet lå i at andre ikke gadd å se på det, eller gi noen interaksjon (Boutin 2012).

Det er jo her store deler av verdien i sosiale medier ligger. Evnen til å dele med dine venner og at de deler videre.

”The company cannot automate caring—
the most important part of the feedback loop that has driven the social Web’s ascent” (Boutin 2012).

– Oppsummert – 

 Jeg tror friksjonsfri deling er en fin ting, så lenge det handler om relativt ufarlige ting, men brukerne vil nok motstå de store endringene. Vi godtar så langt at Apple og andre tilbydere vet hvor vi er, ved hjelp av GPS, find my friends osv.
Hvor går grensen? Det er vi nødt til å se an, men jeg vet at jeg flytter til G+ for godt om Facebook begynner å vise for mye av mine daglige gjøremål automatisk. Det er en viss grense for hva mine venner behøver å se. Jeg har et ganske bevisst bruk av sosiale medier, denne bevisstheten vil forhåpentligvis øke, ikke bare hos meg, men hos mange andre.

Om ikke annet for at vår feed eller timeline ikke skal bli nok et sted fylt til randen med spam…

HS.

Hotellers tilstedeværelse på Sosiale Medier – En pekefinger

Har kikket litt mer på Euromonitor og deres «World Travel Market Global Trends Report» som dere får lett innblikk i her: http://tinyurl.com/bwm85f3

Denne gangen falt øynene på emnet:

– Global Village: Social Media- 

«In 2011, social media was at the frontline of tourism marketing activity, leveraging offline events to engage online audiences. Social media encompasses loyalty programmes, bookings, concierge and customer service and the aim is to capitalise on its power and friends/followers’ influence to drive bookings and build loyalty. Hotels are rethinking their marketing strategies to reach online audiences in a more personalised and intimate way.Uncertainty, however, remains about how to determine return on investment».

– Først og fremst-

Jeg la aller først merke til den siste setningen om hvor usikkert det er og bestemme return on investment (roi).
Men jeg tror det er viktigere for hoteller og tenke på konsekvensene om de ikke tar tak i sin online-marketing strategi.

– Eksempel – 

Jeg valgte og gå inn på TripAdvisor.com, søkte på Oslo, Norway og valgte et hotell på måfå, kun på grunnlag av at det lå ca midt på skalaen av de 81 rangerte hotellene i oslo. Dette er et av Oslos større businesshoteller, og de har i overkant av 540 omtaler og en total score på 3,5 av 5 (Jeg velger ikke og nevne navn på hotellet da denne bloggen ikke er ute etter og sverte noen – Dette er kun ment som eksempel).

Av disse omtalene, finner jeg ikke ett eneste svar fra noen i hotellets ledelse, hverken på gode, dårlige, eller forferdelige anmeldelser.
I min lille undersøkelse fant jeg ut at 7 av de 10 første anmeldelsene sa at rommene var det største problemet. Dårlig vedlikehold og/eller utdatert innredning.

Jeg har selv vært på hotellet flere ganger i forbindelse med diverse konferanser, uten at jeg har bodd der selv, men har hørt fra andre konferansegjester at dette er et problem, men at de har pusset opp enkelte etasjer. Så JEG vet at de jobber med saken, men det gjør jo ikke de gjestene som har klagd på TripAdvisor…

Når hotellet er fra en så stor kjede som det er, burde det ikke være noe problem og finne en som kan ta ansvaret for denne tilbakemeldingen. Om ikke annet for at de kunne formidlet det faktum at de jobber med oppussingen av rommene.
Om dette ikke vil sette igang frykter jeg at hotellets omdømme kan påvirkes betraktelig.

– Oppsummert – 

Tilbakemeldinger er ubestridelig et viktig verktøy for at alle servicetilbydere skal kunne utvikle sine tjenester og enklere komme i dialog med sine kunder. Det er også en økende trend at kunder/gjester ikke sender sin tilbakemelding til hotellet i første omgang, men heller tar i bruk sosiale medier som Facebook og TripAdvisor. Om hotellene ønsker og holde tritt med denne utviklingen er det helt soleklart for meg at de må sette en person til dette arbeidet, som sammen med ledergruppen kan gå gjennom månedens beste og verste anmeldelser. Hva ble gjort, kan noe endres ved hotellets fasiliteter eller personale, burde gjesten tilbys en erstatning av noe slag?

En besvart anmeldelse er bedre enn en ubesvart, det styrker hotellets seriøsitet og igjen styrke omdømme.

Kjære hotellansatte, sjefer, mellomledere, fast og deltidsansatte, husk deres online omdømme og ikke tro at dersom dere ikke får mange klager innsendt pr. sneglepost, telefon eller epost, at ikke det klages på dere. Enkelte klager er urimelige, ja, men de som er berettiget som bør gis denne ekstra lille oppmerksomheten.

Jeg håper jeg aldri vil se et norsk hotell stå med ubesvarte anmeldelser på TripAdvisor eller lignende i fremtiden, en ting er sikkert, havner jeg i hotelledelse noengang, så er det en av mine absolutte prioriteringer. Det tar tross alt 3 minutter og svare på en henvendelse og med de digitale hjelpemidlene som finnes nå og samler alt som blir sagt om ditt hotell eller destinasjon på en plattform, så burde det ikke være noen problemer.

– Med ønske om en god uke videre – 

HS.