Muligheter for vekst – En Roadtest

– Muligheter for vekst – 
I dette innlegget skal jeg ta for meg nok en oppgave fra kurset Strategi for Vekst ved Markedshøyskolen.
Her ble vi bedt om å bruke pensumlitteratur til å svare på 3 spm. De jeg valgte ble følgende.
  1. Hva menes med det engelske ordet industry (bransje) til forskjell fra begrepet market(marked)?
  2. Hva menes med begrepet konkurransekrefter?
  3. Er alle etablerte konkurransekrefter like viktige å ta hensyn til i utviklingen av en strategi?
– Industry vs Market –
Slik jeg forstår det, består markedet (market) av din målgruppe & kundebase. For enkelte bedrifters del, kan markedet også bestå av flere forskjellige målgrupper. Bransje (industry) oppsummeres kort som den virksomheten du opererer i.
I Penetrace sitt tilfelle er markedet, markedsavdelinger i alle bedrifter som driver med markedsføring rettet b2c. Bedriften må også ha tilgang til Internett, da systemet er et SaaS der mesteparten av verdien ligger på nett. Deres bransje er web-basert Software as a Service, der de tilbyr overvåking av bedrifters markedskampanjer, med ønsket resultat og oppnådd effekt, samt bedrifters tilstedeværelse på sosiale medier.
– Konkurransekrefter, hvem de er og hvorfor? –
Om jeg forstår Porter (2003) rett, er de sterkeste konkurransekreftene de som bestemmer profitt-barrièren i en valgt bransje. Det vil si at en bedrift med meget sterk posisjon innen en bransje, som lenge har stått uten trusler fra potensielle inntrengere. Vil få store problemer om det kommer et annet tilbud som enten er lav-kost eller av bedre kvalitet. Derimot vil store bedrifter som er vant med slike inntrengere, men fremdeles innehar en slik posisjon, være bedre rustet og deres respektive marked vil ikke være egnet for en liten vekstbedrift, noe som kan føre til konkurs eller oppkjøp i en tidlig fase med mindre inntrengerens produkt er så mye bedre enn de eksisterende varianter at den nye bedriften kjapt kommer seg fra sitt tidlige marked over til massemarkedet. På norsk kalles dette ofte å krysse juvet, etter Geoffrey Moores Crossing the Chasm (2002).
For å forklare konkurransekreftene bedre benytter jeg Porters modell «the 5 forces».
 
http://notesdesk.com/notes/strategy/porters-five-forces-model-porters-model/
– Potensielle inntrengere
En ny konkurrent i markedet svekker også din makt. Trusselen avhenger av de barrièrer som eksisterer i ditt marked.
Trusselen for inntrengere er høy når:- Kapitalkravet for å starte virksomheten er lavt.
– Få stordriftsfordeler er på plass.
– Kundene kan enkelt skifte (lav endrings-kostnad).
– Din teknologi er ikke enkel å erverve eller ikke er beskyttet godt.
– Produktet er ikke differensiert godt nok.
Når både etablering og exit barrièrer er høye er ofte fortjenestemarginen høy, men selskapene står overfor mer risiko fordi selskaper med lavere ytelse holder seg gjerne i kampen. Når disse barrièrene er lave kommer firmaer lett inn og ut av næringen, dermed er også profitten lav. Den verste tilstand er når etablerings-hindringene er lave og exit barrierer er høye da kommer det i gode tider mange bedrifter inn og det blir svært vanskelig å avslutte i dårlige tider.
– Leverandører
Forhandlingsstyrke hos leverandør betyr hvor sterk er plasseringen av en selger. Hvor mye kan din leverandør ta kontroll over økte priser på de nødvendige råstoffer. Leverandørene har stor makt når:- Leverandørene er geografisk konsentrert og godt organisert slik at få substitutter er tilgjengelige.
Deres produkt er mest effektive eller unike.
– Byttekostnader, fra en leverandør til en annen, er høy.
– Du ikke er en viktig/stor nok kunde for din eksisterende leverandør
Når leverandører har mer kontroll over sine priser, anses segmentet som mindre attraktivt.
Det beste er å lage vinn-vinn relasjon med leverandører. Derfor er det ofte lurt å ha flere forsyningskilder.
– Kjøpere
Kjøpernes forhandlingsstyrke består av hvor mye kontroll kjøperne har med tanke på prisreduksjon, og kan de jobbe sammen ved bestilling av store kvanta. Kjøpere har høyere forhandlingsmakt når:- Få kjøpere og mange tilbydere.
– Kjøperne handler i store kvanta.
– Produktet er ikke godt nok differensiert.
– Kjøpers  byttekostnad til konkurrentenes produkt er lav.
– Kjøpere er prisfølsomme.
Kjøpernes forhandlingsposisjon kan senkes ved å tilby et vel-differensiert produkt. Hvis du kun appellerer til noen få, men selger store mengder på hver bestilling, så har kjøperne makt over deg.
– Substitutter
Trusselen fra av erstatningsprodukter innebærer hvor lett kundene kan bytte til dine konkurrenter.
Trusselen om erstatning er høy når:
– Det er mange erstatningsprodukter tilgjengelige.
– Kunden kan lett finne produktet eller tjenesten du tilbyr ved samme eller mindre pris.
– Kvalitet av konkurrentenes produkt er bedre.
– Substituttet kommer fra et selskap med store overskudd, slik at de kan redusere prisene til et lavt nivå.
I de nevnte situasjonene, kan kunden enkelt bytte til erstatninger.  Når det er faktiske og potensielle erstatningsprodukter tilgjengelige, er segmentet lite attraktivt. Overskudd og priser blir berørt av substitutter, derfor er det nødvendig å følge nøye med prisutviklingen.
– Bransjerivalisering
Bransjerivalisering er intensiteten av konkurranse blant eksisterende krefter i markedet.
Intensitet av rivalisering avhenger av antall konkurrenter og deres evner, denne er høy når:- Det er mange små eller like konkurrenter i bransjen.
– Kundene har lave byttekostnader.
– Næringen er i sterk vekst.
– Exit barrièrene er høye og mange rivaler i bransjen.
– Faste kostnader er høye, noe som igjen resulterer i stor produksjon og prisreduksjon.
Slike situasjoner er ofte årsakene til annonsør-kriger, priskriger og modifikasjoner.  Til slutt vil kostnadene øke, og det blir vanskelig å konkurrere.
– Konkurransekrefter ved strategiutvikling? –
Som inntrenger i en bransje er det alltid en utfordring å vite eksakt hvor mange motstandere man har og deres størrelse. Dette gjelder også for en inntrenger i et marked, i form av et substitutt, eller en utvidelse av et eksisterende produkt som gjør at det appellerer til nye kundegrupper.
Segmenting, Targeting, Positioning, that’s everything! – Tore Fredrik Waters
Med dette ønsker jeg å fokusere på det at et godt forarbeid med segmentering, målvalg og posisjonering i bransjen reduserer arbeidet med konkurransekreftene. Mange bedrifter som kan virke som konkurrenter ved første øyekast, kan i virkeligheten ha mindre kraft enn først antatt om bare produktet ditt er spisset nok.
Skal du derimot inn med et produkt som ikke differensierer seg nevneverdig fra konkurrentene er det nødvendig å vurdere alle konkurransekreftene og substituttene.
– Oppsummert –
Jeg vet ikke med deg kjære leser, men JEG har ihvertfall fått et større innblikk i tankesettet man må ha før en bedrift skal vurdere strategi. Håper det har vært nyttig for deg også.
HS.

– Litteratur –

Ghemawat, Pankaj 2010. Strategy and the Business Landscape
3. utg. New Jersey: Pearson Education Inc.

Moore, Geoffrey A. 2002 Crossing the chasm:
Marketing and selling high-tech products to mainstream customers.
Rev. ed. New York: HarperCollins.

Porter, Michael E. 2003. How Competitive Forces Shape Strategy.
I Mintzberg, Quinn, Lampel og Ghoshal (red.) The Strategy Process: Concepts, Contexts, Cases. 94-102
Rev. utg. London: Prentice Hall


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>