Strategiske paradigmer

– Strategiske paradigmer – 

Paradigme, etter Gresk – Paradeigma. – Et forbilde, mønster eller mønstergyldig eksempel.

Som et ledd i vårt kurs Strategi for vekst 2100 (#stv2100) har vi fått en refleksjonsoppgave i sammenheng med boken «Strategy Sagari – Your Complete Guide Throigh the Wilds of Strategic Management» av Mintzberg, Ahlstrand & Lampel. Boken starter med en fabel av J.G. Saxe – The Blind Men and the Elephant. Denne forteller om 6 blinde menn som alle skal forklare hva en elefant er, utelukkende ved at de tar for seg én del hver. Alle de forskjellige kroppsdelene blir beskrevet rett, men den totale summen er ikke i nærheten av hva en elefant er. Forfatterne Mintzberg, Ahlstrand & Lampel kommer deretter med påstanden om at vi er de blinde og de mange strategiske valg er vår elefant.

Refleksjonsoppgaven består blant annet i å besvare disse punktene.

  1. Hvor ligger styrken og svakheten i de forskjellige forståelsene av strategi?
  2. Hvor egnet er de forskjellige forståelsene for strategiutviklingen i vekstbedrifter (dvs bedrifter som er etablert på grunnlag av en innovasjon – og som er på vei eller ønsker å komme inn i en vekstfase).

– SWOT? –

Det er veldig fristende å sette opp et strukturert skjema med den klassiske analysen av styrker, svakheter, muligheter & trusler på del 1, men da dette er en refleksjonsoppgave skal jeg forsøke å unngå dette. Derimot skal jeg skrive litt om de 10 forståelsene fra boken, samt deres styrker og svakheter på best mulig måte, for å gi meg selv og kanskje andre en økt forståelse for dette.

– Styrker og Svakheter ved de 10 prosesser –

Først av alt har vi de tre preskriptive «skoler», dette er «kokebøkene» som sier at om dere gjør SLIK vil det gå SÅNN. Dessverre er dette ikke realiteten, vi vet at planlegging og implementering henger sammen og planlegging er ikke løsningen til alt, det må også gjennomføres.

– Design
Dette er strategi satt i et tradisjonelt system, med SWOT analyser og langsiktige planer er dette et tankesett som tradisjonelt passer for eldre, sakte voksende bedrifter. Dette er strategien som holdes nær hjertet av bedriftens CEO, men som ikke gir nok nyanser, litt som skylappene på veddeløpshester er en langsiktig strategi et valg som må gjøres med forsiktighet.

Et strategidokument må revideres, ikke glemmes i en skuff.

– Planmessig
Denne minner om det planlagte systemet vi nå kjenner fra «designskolen», men har enkelte endringer. Den er formell og tilstede for de planleggende og prosedyreavhengige i en bedrift. Denne skolen tar ikke for seg gjennomføringen, men er mye planlegging for planleggingens skyld. D. Eisenhower kom med et kjent sitat som passer denne skolen:
«Plans are nothing, planning is everything.»

Planlegging er viktig for bevisstgjøring, men å ”gifte seg” med planen er feilaktig – Den er et styringsverktøy.

– Posisjonering
» Det viktigste i en krig er å erobre et sted som er lett å forsvare» Gir oss verktøy til å analysere hva som foregår fra før.
Brukes til å forstå hvordan konkurrentene forsvarer seg. Hvor er deres svake punkter?

«Segmenting, Targeting, Positioning – That´s everything» – Tore Waters

Dette sitatet er på ingen måte ikke rett, men holder det?
Jeg vil nok en gang trekke frem viktigheten med en kontinuerlig sjekk av strategi.

De tre preskriptive skolers styrker og svakheter:
– Styrker:
Gir et langsiktig mål for etablerte bedrifter med langsiktig, langtekkelig vekst.
Kan gjøre bedriften oppmerksom på egne og andres styrker og svakheter, samt de områder som lettest kan forsvares.

– Svakheter:
Gir mer arbeid enn ledelse i små bedrifter med hyppige omskiftninger.
Om man planlegger for planens skyld, men ikke implementerer vil ikke målet nås.

Kort oppsummert kan man si at disse skolene ikke lenger anses som relevante for moderne forretningsdrift, da endringer skjer fortere enn da modellene ble utarbeidet, selv i store bedrifter. Det bringer oss videre til:

– De syv deskriptive skoler –

De deskriptive skolene fokuserer mer på hvordan strategier faktisk formes, ikke så mye på hva de gjør. Dette innebærer at de tåler endringer på en helt annen måte. Endres bedriftens forutsetninger kan man på en enklere måte endre retning, men fremdeles nå målet.

– Entreprenørielle
Her er det avgjørende ved strategien for en entreprenør selve visjonen. Denne skolen omhandler også prosessen ved å vise/lede andre i retningen mot målet. Det å være den visjonære lederen, som med karisma og entusiasme guider sine medarbeidere mot målet, er i seg selv en strategi som gjør at en bedrift skaper gode ambassadører. Både innad og fra sin kundegruppe. Apple er en bedrift som til en viss grad faller inn her, da deres brukere, meg inkludert, sjelden må bes to ganger om å preke «The Gospel According to Jobs».
Bedriftskultur som en egen skole kommer vi tilbake til litt lengre ned.

– Kognitiv
I denne skolen sier man at strategiene fremstår i hodet til planleggeren og vises som perspektiver på bedriftens mulige ruter og mål. Dette danner igjen et «kart» som bedriften benytter seg av for å anvende sine ressurser på best mulig måte.
Ofte kalt strategi i praksis.

Hovedutfordringen her er hvordan overskrides mentale begrensinger? Medarbeiderne må engasjeres og overbevises om at ting de ikke tror er mulig er innen rekkevidde. Noe som ofte må gjøres ved bruk av både den entreprenørielle og læringsskolen.

– Læringsskolen
I denne skolen sies det at en strategi er en fremvoksende prosess! Enhver igangsatt prosess anses som et forsøk. Og mønsteret vi følger samt måten vi jobber på, må behandles deretter. Denne skolen passer virkelig inn i en liten, fremadstormende bedrift som ikke sitter på like stor kompetanse som de etablerte bedriftene, men til gjengjeld tilbyr en tjeneste/et produkt som enkelt kan omstilles til å passe flere forskjellige målgrupper. Typisk en SaaS-bedrift. 

– Makt
Her handler det om forhandling, hvordan må du oppføre deg for at andre skal vise deg respekt? Det er mange eksempler på misbruk av makt, men ved rett bruk av «leverage» i en forhandling kan bedriften oppnå en stor fordel ved å posisjonere seg rent maktmessig. Typisk her er at en stor bedrift «skremmer» en liten, eller om en bedrift sitter på informasjon om den andre parten. Det er også gjort forsøk på å lure konkurrentene ved å for eks. kjøpe landområder for at det skal virke som bedriften skal gjøre en større utvidelse slik at andre skal tro man har større midler enn man egentlig har og dermed avstå fra egne planer om ekspansjon.

– Kultur
Denne skolen passer godt for større bedrifter med mange ansatte, det må bygges en kultur for at alle drar i samme retning. Eksempel på dette kan være SAS som har brukt sine egne ansatte til å vise selskapets mange kontorer via sosiale medier. Flytoget har også brukt sine egne i kampanjer som «Tid er ekstra viktig for oss». Denne kampanjen hadde avfotografert en utall klokker og under hvert ur stod navnet til eieren og hans/hennes stilling i selskapet. Dette skaper en følelse av at de ansatte sees, samtidig som det kan styrke forbrukerens oppmerksomhet til selskapet. Sett fra et strategisk punkt gjør dette at de ansatte kan bli mer villige til å gjøre det lille ekstra for at bedriften skal lykkes, samtidig som det skapes goodwill fra forbrukeren og det blir ofte høyere liking/kjøp av bedriftens tjeneste. 

– Miljøavhengig/Økologisk
Strategi er tilpasning og bedriften som aktør må forstå hva den kan påvirke eller ikke. I denne skolen er en kritisk faktor at bedriften må til enhver tid ha kontroll på de nyeste trender og, om mulig, kunnskap om hva deres konkurrenter tenker. Det vil deretter være det evig vanskelige valget med hva man skal hoppe på og ikke. Strategiene er ofte mer omfattende slik at bedriften også kan velge en helomvending om den føler at alt som er sagt/gjort allerede er forsøkt i det daværende marked/medium.

– Konfigurering
Hvordan får man bedrifter til å tenke nytt? Hele bedriften må skjønne at verden har forandret seg. Kroneksempelet på dette er Kodak som ikke fikk til omstillingen fra analog film til digitale fotomuligheter. Til tross for et forsøk på å produsere rimelige digitalkameraer var dette for sent i prosessen. Folk flest hadde fått såpass gode kameraer i mobiltelefonen, at rimelige kameraer med lave spesifikasjoner ikke fristet. I januar 2012 ble det varslet konkurs og det amerikanske firmaet ønsket beskyttelse da de fremdeles har 1100 patenter de kan selge og dermed få inn noe frisk kapital.

– Styrker og svakheter ved de deskriptive skoler –

Styrker:
– Tåler omstilling bedre.
– Kan kombineres på tvers av skoler for et bredere perspektiv slik at man til en viss grad slipper «skylappene». 

Svakheter:
–  Mengden av muligheter er i seg selv et problem. Med et hav av valg vil enkelte bedrifter gå i plan-fellen fra de preskriptive skolene og dermed ikke komme seg til den faktiske implementering. 

– Hva med vekstbedriften? –

For en vekstbedrift er mulighetene mange, men hovedpoenget er vel at man skal benytte seg av så mange deler som mulig av dette «dyret» vi kaller strategiske prosesser og veivalg. Vår elefant består av mange mer eller mindre ukjente deler og vi er som kjent de blinde som prøver vårt beste utifra det lille vi har foran oss av verktøy og forståelse.

En vekstbedrift som baserer seg på innovasjon satser nok ofte på den visjonære strategien, med få ansatte og lite ressurser er det opp til lederen å vise at målet kan nås. Dette kombineres gjerne med læringsstrategi og tanken at veien må bli til mens man går, gjennom dem kognitive strategiskolen.

Det viktigste blir nok en gang å trekke frem at om man på død og liv skal produsere et strategidokument kan ikke dette være en lang avhandling som legges i en skuff og glemmes, men oppsummeres i lettfattelige visjoner og verdier slik at det kan skapes en kultur  innad i bedriften som gjør at alle er med mot målet.

– Til sist –

Dette er mine refleksjoner rundt boken og oppgaven, om jeg har rett eller ikke vil tiden vise, men jeg håper min egen forståelse rundt temaet er utvidet og at kanskje en leser eller to får glede av dette (lange) innlegget.

Revidering VIL skje og kommentarer tas imot med takk!

HS.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>