Rom med utsikt til fremtiden

– Av og til –

Gjennom HSMAI får jeg et unikt innblikk i en bransje sammensatt av en fantastisk gjeng!

Men enkelte skiller seg ut og jeg har møtt flere eksepsjonelle folk som virkelig brenner for det de driver med, idag var en slik dag! Det er slike møter som gjør at jeg ser en fremtid i denne bransjen og det må fremheves! Hedres de som hedres bør osv.

– Noe litt større enn seg selv –

Jeg hadde gleden av å ta turen oppom PS:Hotell idag, et av byens nyeste hoteller. Dette lille hotellet på Vulkan med bare 31 rom, har fått vanvittig med oppmerksomhet allerede, det var altså på høy tid at jeg fikk tatt en kikk innom.

Grunnen til at de har fått en velfortjent dose PR er at her er det inkludering og toleranse i fokus – Hotellet gir en unik sjanse til å komme tilbake, eller inn i arbeidslivet for første gang. Driftsselskapet heter ITAS, som står for Inkludering, Toleranse, Ansvar og Samhold. 

Her har de sett et samfunnsproblem og tatt tak i det, ikke ventet på en massiv faglig utredning som ikke fører noen vei, men gitt mennesker en ny mulighet. Dette lille hotellet er dermed, for å låne Jørns bevingede ord: Større enn seg selv.

– HSMAI Prisene – 

Jeg hørte om hotellet tidlig høsten 2011 og ble umiddelbart interessert i å vite mer, det var derfor ikke å legge skjul på at det var en av mine favoritter da jeg fant ut at de hadde sendt inn et bidrag til HSMAI Prisene i klassen Samfunnsansvar.

Gleden var ikke mindre da de vant Gull!

Juryens uttalelse er følgende:

Årets vinner har tatt tak i et økende samfunnsproblem, og gjennom å utplassere for å trene i stedet for å trene og så utplassere, har de skapt en ny læringsarena som bidrar til stor motivasjon hos sine medarbeidere. Hotellet tilbyr reelle arbeidsoppgaver, verdsettelse, mestringsfølelse og økt selvtillit til personer som er på vei ut i, eller tilbake til, arbeid. Juryen berømmer kandidaten for sin medmenneskelige omtanke, og gratulerer PS:hotell som vinner at kategorien samfunnsansvar.

– Unikt –

I mine øyne representerer dette hotellet en retning i bransjen som er hakket lenger enn hva noen har gjort før, et viktig løft som sparer samfunnet store utgifter, men enda viktigere; det gir mennesker en ny mening. En arbeidsplass er kanskje noe av det viktigste man kan ha, et sted der du kan vise deg frem, at du duger, møter mennesker og får nye impulser. Det er så uhyre viktig at man løfter opp igjen de som har falt utenfor arbeidslivet og den stoltheten man ser hos et menneske som har reist seg, det gir ihvertfall meg gåsehud.

Servicebransjen er kanskje den aller beste plattformen for slik læring, et sted der interaksjon mellom mennesker er helt nødvendig og følelsen av mestring kommer raskt.

– Kudos –

Så Jørn, ITAS og ikke minst hele gjengen på PS:Hotell, kudos for et godt stykke arbeid, jeg håper å se hotellet blomstre i takt med resten av området og at de som utplasseres for trening blir en ressurs for andre deler av bransjen.

Jeg ser frem til den dagen dere har det litt roligere der oppe, da tar mer enn gjerne med meg mange andre hotell-interesserte studenter for en omvisning!

HS.

Twittereventyr #2

– It´s back! –

Jadda folkens!

3 dager har gått siden min forrige post om hvor lite gjennomtenkt jeg egentlig har vært, lansert egen privat vervekampanje osv!

5 av 6 finalister meldte seg etter at @sterita spilte ut «Jeg er gift»-kortet… Fair enough! Da ble det høyere vinnersjanser på resten!

Trekningen er gjennomført og jeg gjorde det på film, så dere får se at det faktisk ikke er utelukkende tull!

Jeg beklager til alle dere som har prøvd MEGET hardt, men smiskepoeng ble det ikke noe av – Dere skal vite at jeg setter STOR pris på innsatsen da!

Jeg vurderte å forklare alt dette på filmen, men tenkte at det ble så kleint så jeg endte opp med å sette på musikken fra Shaft, for det var det nærmeste jeg kunne komme «game-show» musikk i samlinga.

Men nå, for at dere skal slippe å vente SNURR FILM!

 

 

 

Og om du ikke så det – Vinneren eeeeeeeeeeeeer:

@mariannesag

Du har dermed valget mellom at jeg skal kokkelere sammen en treretter, eller at vi stikker til en av mine favorittplasser i denne fagre byen Oslo – Kolonihagen!

Twittereventyr #2

– It´s back! –

Jadda folkens!

3 dager har gått siden min forrige post om hvor lite gjennomtenkt jeg egentlig har vært, lansert egen privat vervekampanje osv!

5 av 6 finalister meldte seg etter at @sterita spilte ut «Jeg er gift»-kortet… Fair enough! Da ble det høyere vinnersjanser på resten!

Trekningen er gjennomført og jeg gjorde det på film, så dere får se at det faktisk ikke er utelukkende tull!

Jeg beklager til alle dere som har prøvd MEGET hardt, men smiskepoeng ble det ikke noe av – Dere skal vite at jeg setter STOR pris på innsatsen da!

Jeg vurderte å forklare alt dette på filmen, men tenkte at det ble så kleint så jeg endte opp med å sette på musikken fra Shaft, for det var det nærmeste jeg kunne komme «game-show» musikk i samlinga.

Men nå, for at dere skal slippe å vente SNURR FILM!

 

 

 

Og om du ikke så det – Vinneren eeeeeeeeeeeeer:

@mariannesag

Du har dermed valget mellom at jeg skal kokkelere sammen en treretter, eller at vi stikker til en av mine favorittplasser i denne fagre byen Oslo – Kolonihagen!

Skalerbarhet i bedriftscases – #stv2100

– Intro til cases –

Vi har i studiet Strategi for Vekst 2100 fått tilgang til informasjon og presentasjoner av 5 forskjellige bedrifter.
De fem bedriftene er:
Penetrace
ProTempra
Induct
Phonofile
Cerum Bolig

Med unntak er ProTempra er dette såkalte Software as a Service (SaaS)-bedrifter. Det betyr at i stedet for å installere programvare og maskinvare i det lokale nettverket kan man koble seg mot ulike tjenester som ligger på eksterne servere andre steder.

Hva er de viktigste elementene en bør tenke på ?
1. Kostnadsreduksjoner: Betale for det du bruker og ikke et fremtidig mulig behov.
2. Ingen investeringskostnader: Ingen initiell kostnad. Betale hva du bruker underveis.
3. Leveransetid: Ingen ventetid. Kun en registrering og deretter enkelt ta i bruk ønsket tjeneste.
4. Skalerbart:  Skaleres enkelt og SaaS har «ingen» flaskehalser.
5. Grønn IT: Utnytt datakraften i store datasenter. Spar energi og plass på unødvendige maskinvare.

Felles for alle bedriftene er at dette er vekstbedrifter med høyt potensiale for internasjonalisering & videreutvikling, vekst er noe som anses som en forutsetning for bedriftenes videre drift.

– Presentasjon –

Jeg skal presentere 2 av disse bedriftene kort, før vi kommer tilbake til den eksisterende, eller potensielle skalerbarheten for disse bedrifter, samt at enkelte spørsmål skal utformes før samtlige bedrifter kommer tilbake for en ny presentasjon.

– Penetrace

Denne bedriften tilbyr SaaS  ved å hente inn sammenliknbare data om virksomheter til bruk i Planlegging – dvs et system i (ERP) Enterprise Ressource Planning, hovedsaklig i for/etterkant av markedskampanjer.

Slike data har lenge vært samlet inn og systematisert av de store annonsørene, med Penetrace ble dataene for alle annonsører innhentet etter samme standard, lagret et sted og tilgjengeliggjort for sammenlikning for alle. Alle som tegnet seg for bruk av Penetrace, tegnet seg samtidig for at deres data skulle kunne ses av andre. Denne muligheten for å se referansetall øker verdien av egne data dramatisk – nå kan man plutselig svare på om dette var en bra kampanje eller ikke.

Penetrace setter disse data inn i ett dashboard, noe som gjør at brukeren med enkelhet ser hvordan kampanjen scoret i forhold til egne forventninger, konkurrenters kampanjer, eller data samlet inn fra helt andre bransjer i samme region.
Et slikt system gjør arbeidet til markedsavdelingen mye lettere, det er konkurransedyktig på pris og brukervennligheten er høy i siste utgave.

– ProTempra

Dette firmaet driver med det man på fint kaller rehabilitering av gravsteder. Eller som vi fikk høre under presentasjonen «avansert gravskjending». Et ukjent problem for mange er at gravsteder har en stor utfordring. Saken er at mennesker som begraves på kirkegårder over hele verden forventes å råtne bort. Dette skjer imidlertid i ca 40% av alle tilfeller ikke. Det betyr at, dersom man graver opp en grav etter 20 eller flere år og forventer at det bare er beinrester igjen og at man derfor greit kan bruke graven til å grave ned andre, så finner man et ikke nedbrutt lik.

Dette kan være at det grunnet uttørking har skjedd en form for mumifisering, men en mye vanligere forklaring er Adipocere. Adipocere kalles ofte for vokslik, da det har dannet seg en vokslignende substans av syremettet fett. Dette laget hindrer den naturlige nedbrytningen og likene som graves opp er skremmende syn, da de nesten ikke har endret seg siden de ble begravd.

Ideen med Protempra er innsprøyting av lesket kalk, vann og luft. Denne blandingen fører til varmeutvikling og nedsmelting av biologisk materie. Denne prosessen er patentert av ProTempra og er en løsning som til tross for sterkt preg av tabu, faktisk er helt genialt.

I realiteten har man bare tre løsninger ved rehabilitering av graver utenom det å bare kaste likene på fyllinga (som visstnok skjer i Syd-Europa).

1. Bygge nye kirkegårder – Kostnad 27.000,- pr. grav+ driftskostnader fremover
2. Heve terreng med 80cm og legge ny over gamle – Kostnad 12-15000,- pr. grav
3. ProTempra Kalking – Kostnad 4-5000,- pr. grav – Tidsbruk = ca 2 graver i timen
Dermed er det ganske klart at kostnad og tidsmessig er dette en ypperlig løsning, men fortsatt utrolig tabubelagt. Det er ikke greit å smelte ned bestemor. Noe som kan være forståelig, slektsbånd osv, men dette er en fantastisk mulighet til å kvitte seg med et problem på en kostnads- og tidseffektiv måte, samtidig som vi i en verden med økende plassmangel slipper å vurdere nye kirkegårder som et alternativ. For ikke å snakke om ved naturkatastrofer/krig e.l. massegraver har i årtier blitt kalket for å hindre spredning av sykdommer, men dette hindrer også nedbrytningen. Med denne løsningen kan dette endres.

– (Potensiell) Skalerbarhet –

Skalerbarhet er hver nye enhet av løsningen koster dramatisk mindre å produsere og markedsføre enn den først utviklede enheten, samtidig som salgsprisen kan opprettholdes. – Yngve Dahle

– Penetrace

For Penetrace er skalerbarheten enorm, som nevnt i introduksjonen har SaaS «ingen» flaskehalser. Så fort programmet er ferdig og på nett koster det ikke Penetrace noe mer å gi det til 1000 enn 10 kunder. Det som koster for dem som selskap er selgere og videre utvikling av programvaren. Fremdeles tjener ikke Penetrace penger og uten statlige tilskudd ville de ikke overlevd, problemet er at for vekst behøver firmaet flere selgere, men dette koster penger, mye penger. Spørsmålet er da om vinninga går opp i spinninga, og i så fall, hvor lenge før de tjener inn denne investeringen. En annen «løsning» er om de får inkorporert en ny funksjon som skaper en ekstra verdi for kunden. Denne kan rulles ut etter Freemium-modellen (nevnt i dette innlegget) og deretter bli en ny betalt funksjon, så om kunden finner verdi i ekstratjenesten må de betale for denne.

Begge løsninger innebærer en kostnad, men er foreløpig eneste utvei, spesielt om eierne ønsker å internasjonalisere tjenesten, da må selgere med innsikt i de lokale marked innhentes og opplæres, dette blir gjerne en enda høyere kostnad enn å hyre selgere til det Norske marked.

– ProTempra

ProTempra har flere flaskehalser enn Penetrace, da dette er en teknikk som behøver en unik maskin, men også kompetansen. Innkjøp av utstyr og investeringen i personell er en stor engangskostnad, men i etterkant er det relativt billig. Spørsmålet man kan stille seg er hvor mange trengs?

Slik jeg ser det er den beste løsningen for bedriften internasjonalisering og samarbeid med humanitære organisasjoner (HO). Begge deler er på tegnebrettet og et pan-europeisk samarbeid med Tyskland som første brohode er på vei. Samtalene med HO er også på vei, men der er ikke løsningene i havn.

Det jeg ser for meg er at ProTempra kunne bestilt maskinene, og stått for opplæring av personellet til diverse HO. Deretter kunne utstyret leases eller leies av ProTempra, som igjen står for vedlikehold.

Dermed får bedriften flere langsiktige inntekter, først og fremst en større utgift ved anskaffelsen av maskinene, men deretter inntekter under utdanning av personell, leasing av utstyret og for vedlikehold eller reparasjoner i fremtiden.

– Spørsmål –

Penetrace
– Ser dere på ansettelsen av provisjonsbaserte selgere som en mulighet?
– Er det mulighet for å inkorporere Googles «Insights for Search» som en form for ekstratjeneste?
ProTempra
– Hva er utgiften ved innkjøp av maskiner og utstyr samt opplæring av nytt personell?
– Har dere sett for dere en leasingplan for HO?
Induct
– Hva ser dere som Inducts største utfordring?
Phonofile
– Phonofile har ikke holdt presentasjon, så jeg avventer.
Cerum Bolig
–  Ville det vært aktuelt å utvikle plattformen til å omhandle andre bransjer?
– Har dere konkurrenter i andre land? Skandinavia?


– Avslutningsvis –

Jeg ser frem til å høre Phonofile, samt å få enda mer innsikt i de forskjellige bedriftene i ukene som kommer.
Da blir det nok en oppdatering av dette samt andre, nye innlegg.

HS.

 

Twittereventyr #1

– Stor i kjeften –

Jadda folkens! Dagen har kommet, dagen da jeg muligens har vært litt stor i kjeften…

Ok! Den dagen har vært her opptil flere ganger allerede, men denne gangen var det på Twitter.

Jeg tenkte at 300 followers må jo være stas, så jeg annonserte at når jeg rundet 300, skulle jeg trekke ut én av mine følgere som fikk en 3-retters middag, med, vel.. Meg!

– Det er alltid et, men! – 

Gjennomføringen hadde jeg ikke tenkt noe videre på, men det ble nå slik!

Dagen kom og jeg fikk et dilemma: Skal jeg trekke ut vilkårlig? Skal nr. 300 få middagen? Skal den som fikset nr. 300 få? Skal jeg invitere hjem til meg eller restaurant?

– Dermed –

Etter mye om og men, en del samtaler med venner og kjente som har sett på dette stuntet og for det meste ledd seg ihjel! Har jeg/vi kommet frem til løsningen. Det blir en finalerunde!

Jeg tar derfor de 5 som har hjulpet meg med flest followers gjennom #ffnor eller lignende + den heldige nr. 300 og kjører på med mention, og denne bloggposten. De som blir nevnt her må derfor si ifra om de er keen på å være med innen 3 dager (tallet 3 er viktig her!) og deretter får en av DISSE en middag der de får to valg, jeg lager, eller en tur til Frognerperlen Kolonihagen 

– Og de nominerte er –

Mine kjære twittervenner som står i «fare» for å bli trukket ut er derfor:

@sterita – Som var nr. 300
@mariannesag – Fordi det var hun som fikk @sterita til å følge meg
@tonefinstad – fordi hun jobbet hardt for at jeg skulle få 300
@takink – fordi han er den som har gitt meg flest #ffnor
@petervalderhaug – fordi han har gitt meg så mange mentions at det nesten ikke er gøy
@studentunionen v/pr-ansv. – igjen alle mentions

Det skulle være det hele, om noen føler seg utelatt, sure eller lignende, så får dere rope ut, kanskje det vanker trøstepremie!

 

– Hvordan gikk det? – 

Les hvordan trekningen gikk HER

HS.

Pinterest for Reiselivet?

– Hva er Pinterest? –

Pinterest er utpekt som «det nye store» i sosiale medier, men hva er det egentlig?
Pinterest er umiddelbart blitt en hit, særlig blant jenter, da det lar deg dele bilder på nett etter den gamle «korktavle-metoden». Det vil altså si at du bokmerker en egen knapp for å kunne «Pinne» bilder av noe du liker.  Dette kan være klær, bøker, steder eller hva som helst annet.

Pinterest lar deg vise stilen du liker best, ting du ønsker deg og steder du skulle ønske du kunne dra, det blir som en diger «Bucketlist» og bedrifter begynner å få øynene opp for denne nye formen for sosialt medie. For dette kan virkelig sees på som en diger reklamekatalog der du er villig til å se annonser. Ved å «pinne» disse bildene, får du også en direktelink til der de du følger fant dette bildet, noe som kan føre deg rett til en webshop. Flere nettbutikker har kastet seg på denne trenden og lagt inn «Pin this» knapper på samme linje som deres «Like» eller «+1″ -knapper.

Jeg tror dette vil føre til at kjøpsraten blir høyere enn ved knappene for Facebook og G+, men det vil tiden vise.

– For Reiselivet –

Så hva vil dette si for turisme, hotell og reiseliv?

Jeg tror vi har en STOR mulighet her! For hva om hoteller/kjeder/destinasjonsselskaper lagde en konto på Pinterest og brukte dette til å vise frem sitt eget hotell og byen rundt? Ta gjerne en kikk på mitt album om Oslo. Et lignende album hadde vært enkelt og rask å lage, dermed kan man tilby en ekstratjeneste til sine gjester og vise byen på en ny måte. Kart og lignende er like enkelt å legge inn, sammen med linker til booking av aktiviteter, rom o.l.

Dette betyr at gjestenes goodwill økes og de får følelsen av at vi som tilbydere gir dem en ekstratjeneste, men mulighetene for samarbeid på tvers av bransjer er store her! Var det noen som sa kommisjon? Eller bare den gjensidige forståelsen, om jeg sender mine gjester til din restaurant, vil du da anbefale mitt hotell? Dette er bare et enkelt eksempel, men mulighetene for samarbeid er til stede!

Line H. Kamhaug har jeg referert til i et tidligere innlegg, men hennes måte å planlegge reiser via Pinterest er noe jeg finner veldig interessant. Derfor tror jeg reiselivsbedrifter burde kaste seg på og vise at de mestrer nye måter å vise seg selv, sitt tilbud og sin by.

– Hvem hopper på? –

Så hvem kommer til å hoppe på det først? Hvem tør å vise perlene ved sin by til sine gjester?
Hansken er kastet! Jeg gleder meg til å se første gjennomføring!

HS.

Refleksjoner rundt Digital Økonomi i #stv2100

– Refleksjoner –

Som en avslutning på kurset Digital Økonomi (DigØk) med Arne Krokan har han bedt oss lage et innlegg der vi gjør opp noen tanker rundt hva vi har lært, opplevd og fått med oss gjennom de siste ukene. Det er ingen lett jobb å gjøre dette kort og greit, for læringskurven var bratt, selv for meg som anså meg selv som temmelig «innfødt» i den digitale økonomien.

– Kompetansebyggende –
Som nevnt ser jeg på meg selv som ganske kompetent på sosiale medier og den digitale verden, men i første økt av DigØk fikk jeg også bakoversveis. Mengden verktøy og muligheter som anses som «basic» og kunnskap man «må ha» var temmelig overveldende. Alt fra Tweetdeck (som jeg til tross for litt over 6mnd på Twitter ikke hadde tatt i bruk enda) til egen Wikispace for klassen, Meetingwords der vi noterer sammen for å lage et stort notatark fra forelesninger og TodaysMeet som brukes som en internchat under forelesning. Dette er en liten brøkdel av det vi har hatt om i.l.a den første dagen!
Heldigvis var det åpenhet for digital analfabetisme og programmene/tjenestene ble forklart grundig og godt. Ikke alt som vil brukes daglig, men mange spennende muligheter! Nesten så dette burde blitt en spesialisering i seg selv og ikke kun en del av #stv2100.
Dermed er det trygt å si at min kompetanse har økt og interessen som allerede var godt på plass er enda høyere nå. Digitale trender og muligheter er det mange av men min favoritt for tiden er Pinterest. Her deler man enkelt og greit bilder man liker på sine egne «boards» etter samme prinsipp som den gamle korktavlen jeg hadde på gutterommet hjemme hos mor & far. Deretter kan dine venner dele dette videre og når bedriftene virkelig får øye på dette vil de forstå at en «Pin It»-knapp på sine produkter kan skape minst like mye positiv vareprat som en «Like»-knapp som linker til Facebook.
En smarting som heter Line H. Kamhaug skrev dette innlegget om hvordan hun planlegger reiser med Pinterest – Veldig kult!
– Sharing is caring –
DigØk oppfordrer til samhandling, og dette har ArneK dekket på en god måte! Gjennom nevnte MeetingWords har vi startet et godt, felles notatark som alle inviterte kan redigere og benytte seg av. Meget kult!
Vi har nok alle fått øynene opp for at det å dele notater, tanker og spørsmål gjør studentlivet hakket enklere. En egen facebookgruppe er laget og det deles flittig av notater, artikler og mennesker som sier smarte ting på Twitter.
– Videre utvikling –
Jeg er helt sikker på at DigØk vil være til stede i reiselivsbransjen i årene som kommer, og det er viktig at man ser mulighetene. Om hoteller eller destinasjonsselskaper hadde laget en Pinterestkonto for eksempel, kan ferdige forslag for aktiviteter litt utenom det vanlige deles på nett med både potensielle og aktuelle besøkende. Dette som en «ekstratjeneste» til våre gjester.
(Når jeg tenker etter var det faktisk en latterlig smart tanke! Noe for min nye arbeidsgiver Nordic Choice kanskje? Hmm…)
Jeg skal ihvertfall holde øynene åpne for hvilken vei utviklingen dreier og fortsette med åpenhet og deling. DigØk er her for å bli!

– Til Arne –

Dette har uten tvil vært et lærerikt kurs og selv om jeg tror mange var forberedt på en hard og bratt læringskurve var det ihvertfall en følelse av bakoversveis i samtlige timer for min del. Til tross for at jeg har holdt følge med leseliste og har en generell forståelse og sterk interesse for dette fra før. Så det eneste jeg kan pirke på er at mengden verktøy kanskje burde nedjusteres en smule, velge ut litt færre av de tjenestene som ligner hverandre og heller presentere dine absolutte favoritter. Eller få Markedshøyskolen til å vurdere dette som en egen spesialisering.

Ellers har jeg hatt en meget god opplevelse og håper vi får den siste timen vi mangler ganske snart!

HS.

Strategiske paradigmer

– Strategiske paradigmer – 

Paradigme, etter Gresk – Paradeigma. – Et forbilde, mønster eller mønstergyldig eksempel.

Som et ledd i vårt kurs Strategi for vekst 2100 (#stv2100) har vi fått en refleksjonsoppgave i sammenheng med boken «Strategy Sagari – Your Complete Guide Throigh the Wilds of Strategic Management» av Mintzberg, Ahlstrand & Lampel. Boken starter med en fabel av J.G. Saxe – The Blind Men and the Elephant. Denne forteller om 6 blinde menn som alle skal forklare hva en elefant er, utelukkende ved at de tar for seg én del hver. Alle de forskjellige kroppsdelene blir beskrevet rett, men den totale summen er ikke i nærheten av hva en elefant er. Forfatterne Mintzberg, Ahlstrand & Lampel kommer deretter med påstanden om at vi er de blinde og de mange strategiske valg er vår elefant.

Refleksjonsoppgaven består blant annet i å besvare disse punktene.

  1. Hvor ligger styrken og svakheten i de forskjellige forståelsene av strategi?
  2. Hvor egnet er de forskjellige forståelsene for strategiutviklingen i vekstbedrifter (dvs bedrifter som er etablert på grunnlag av en innovasjon – og som er på vei eller ønsker å komme inn i en vekstfase).

– SWOT? –

Det er veldig fristende å sette opp et strukturert skjema med den klassiske analysen av styrker, svakheter, muligheter & trusler på del 1, men da dette er en refleksjonsoppgave skal jeg forsøke å unngå dette. Derimot skal jeg skrive litt om de 10 forståelsene fra boken, samt deres styrker og svakheter på best mulig måte, for å gi meg selv og kanskje andre en økt forståelse for dette.

– Styrker og Svakheter ved de 10 prosesser –

Først av alt har vi de tre preskriptive «skoler», dette er «kokebøkene» som sier at om dere gjør SLIK vil det gå SÅNN. Dessverre er dette ikke realiteten, vi vet at planlegging og implementering henger sammen og planlegging er ikke løsningen til alt, det må også gjennomføres.

– Design
Dette er strategi satt i et tradisjonelt system, med SWOT analyser og langsiktige planer er dette et tankesett som tradisjonelt passer for eldre, sakte voksende bedrifter. Dette er strategien som holdes nær hjertet av bedriftens CEO, men som ikke gir nok nyanser, litt som skylappene på veddeløpshester er en langsiktig strategi et valg som må gjøres med forsiktighet.

Et strategidokument må revideres, ikke glemmes i en skuff.

– Planmessig
Denne minner om det planlagte systemet vi nå kjenner fra «designskolen», men har enkelte endringer. Den er formell og tilstede for de planleggende og prosedyreavhengige i en bedrift. Denne skolen tar ikke for seg gjennomføringen, men er mye planlegging for planleggingens skyld. D. Eisenhower kom med et kjent sitat som passer denne skolen:
«Plans are nothing, planning is everything.»

Planlegging er viktig for bevisstgjøring, men å ”gifte seg” med planen er feilaktig – Den er et styringsverktøy.

– Posisjonering
» Det viktigste i en krig er å erobre et sted som er lett å forsvare» Gir oss verktøy til å analysere hva som foregår fra før.
Brukes til å forstå hvordan konkurrentene forsvarer seg. Hvor er deres svake punkter?

«Segmenting, Targeting, Positioning – That´s everything» – Tore Waters

Dette sitatet er på ingen måte ikke rett, men holder det?
Jeg vil nok en gang trekke frem viktigheten med en kontinuerlig sjekk av strategi.

De tre preskriptive skolers styrker og svakheter:
– Styrker:
Gir et langsiktig mål for etablerte bedrifter med langsiktig, langtekkelig vekst.
Kan gjøre bedriften oppmerksom på egne og andres styrker og svakheter, samt de områder som lettest kan forsvares.

– Svakheter:
Gir mer arbeid enn ledelse i små bedrifter med hyppige omskiftninger.
Om man planlegger for planens skyld, men ikke implementerer vil ikke målet nås.

Kort oppsummert kan man si at disse skolene ikke lenger anses som relevante for moderne forretningsdrift, da endringer skjer fortere enn da modellene ble utarbeidet, selv i store bedrifter. Det bringer oss videre til:

– De syv deskriptive skoler –

De deskriptive skolene fokuserer mer på hvordan strategier faktisk formes, ikke så mye på hva de gjør. Dette innebærer at de tåler endringer på en helt annen måte. Endres bedriftens forutsetninger kan man på en enklere måte endre retning, men fremdeles nå målet.

– Entreprenørielle
Her er det avgjørende ved strategien for en entreprenør selve visjonen. Denne skolen omhandler også prosessen ved å vise/lede andre i retningen mot målet. Det å være den visjonære lederen, som med karisma og entusiasme guider sine medarbeidere mot målet, er i seg selv en strategi som gjør at en bedrift skaper gode ambassadører. Både innad og fra sin kundegruppe. Apple er en bedrift som til en viss grad faller inn her, da deres brukere, meg inkludert, sjelden må bes to ganger om å preke «The Gospel According to Jobs».
Bedriftskultur som en egen skole kommer vi tilbake til litt lengre ned.

– Kognitiv
I denne skolen sier man at strategiene fremstår i hodet til planleggeren og vises som perspektiver på bedriftens mulige ruter og mål. Dette danner igjen et «kart» som bedriften benytter seg av for å anvende sine ressurser på best mulig måte.
Ofte kalt strategi i praksis.

Hovedutfordringen her er hvordan overskrides mentale begrensinger? Medarbeiderne må engasjeres og overbevises om at ting de ikke tror er mulig er innen rekkevidde. Noe som ofte må gjøres ved bruk av både den entreprenørielle og læringsskolen.

– Læringsskolen
I denne skolen sies det at en strategi er en fremvoksende prosess! Enhver igangsatt prosess anses som et forsøk. Og mønsteret vi følger samt måten vi jobber på, må behandles deretter. Denne skolen passer virkelig inn i en liten, fremadstormende bedrift som ikke sitter på like stor kompetanse som de etablerte bedriftene, men til gjengjeld tilbyr en tjeneste/et produkt som enkelt kan omstilles til å passe flere forskjellige målgrupper. Typisk en SaaS-bedrift. 

– Makt
Her handler det om forhandling, hvordan må du oppføre deg for at andre skal vise deg respekt? Det er mange eksempler på misbruk av makt, men ved rett bruk av «leverage» i en forhandling kan bedriften oppnå en stor fordel ved å posisjonere seg rent maktmessig. Typisk her er at en stor bedrift «skremmer» en liten, eller om en bedrift sitter på informasjon om den andre parten. Det er også gjort forsøk på å lure konkurrentene ved å for eks. kjøpe landområder for at det skal virke som bedriften skal gjøre en større utvidelse slik at andre skal tro man har større midler enn man egentlig har og dermed avstå fra egne planer om ekspansjon.

– Kultur
Denne skolen passer godt for større bedrifter med mange ansatte, det må bygges en kultur for at alle drar i samme retning. Eksempel på dette kan være SAS som har brukt sine egne ansatte til å vise selskapets mange kontorer via sosiale medier. Flytoget har også brukt sine egne i kampanjer som «Tid er ekstra viktig for oss». Denne kampanjen hadde avfotografert en utall klokker og under hvert ur stod navnet til eieren og hans/hennes stilling i selskapet. Dette skaper en følelse av at de ansatte sees, samtidig som det kan styrke forbrukerens oppmerksomhet til selskapet. Sett fra et strategisk punkt gjør dette at de ansatte kan bli mer villige til å gjøre det lille ekstra for at bedriften skal lykkes, samtidig som det skapes goodwill fra forbrukeren og det blir ofte høyere liking/kjøp av bedriftens tjeneste. 

– Miljøavhengig/Økologisk
Strategi er tilpasning og bedriften som aktør må forstå hva den kan påvirke eller ikke. I denne skolen er en kritisk faktor at bedriften må til enhver tid ha kontroll på de nyeste trender og, om mulig, kunnskap om hva deres konkurrenter tenker. Det vil deretter være det evig vanskelige valget med hva man skal hoppe på og ikke. Strategiene er ofte mer omfattende slik at bedriften også kan velge en helomvending om den føler at alt som er sagt/gjort allerede er forsøkt i det daværende marked/medium.

– Konfigurering
Hvordan får man bedrifter til å tenke nytt? Hele bedriften må skjønne at verden har forandret seg. Kroneksempelet på dette er Kodak som ikke fikk til omstillingen fra analog film til digitale fotomuligheter. Til tross for et forsøk på å produsere rimelige digitalkameraer var dette for sent i prosessen. Folk flest hadde fått såpass gode kameraer i mobiltelefonen, at rimelige kameraer med lave spesifikasjoner ikke fristet. I januar 2012 ble det varslet konkurs og det amerikanske firmaet ønsket beskyttelse da de fremdeles har 1100 patenter de kan selge og dermed få inn noe frisk kapital.

– Styrker og svakheter ved de deskriptive skoler –

Styrker:
– Tåler omstilling bedre.
– Kan kombineres på tvers av skoler for et bredere perspektiv slik at man til en viss grad slipper «skylappene». 

Svakheter:
–  Mengden av muligheter er i seg selv et problem. Med et hav av valg vil enkelte bedrifter gå i plan-fellen fra de preskriptive skolene og dermed ikke komme seg til den faktiske implementering. 

– Hva med vekstbedriften? –

For en vekstbedrift er mulighetene mange, men hovedpoenget er vel at man skal benytte seg av så mange deler som mulig av dette «dyret» vi kaller strategiske prosesser og veivalg. Vår elefant består av mange mer eller mindre ukjente deler og vi er som kjent de blinde som prøver vårt beste utifra det lille vi har foran oss av verktøy og forståelse.

En vekstbedrift som baserer seg på innovasjon satser nok ofte på den visjonære strategien, med få ansatte og lite ressurser er det opp til lederen å vise at målet kan nås. Dette kombineres gjerne med læringsstrategi og tanken at veien må bli til mens man går, gjennom dem kognitive strategiskolen.

Det viktigste blir nok en gang å trekke frem at om man på død og liv skal produsere et strategidokument kan ikke dette være en lang avhandling som legges i en skuff og glemmes, men oppsummeres i lettfattelige visjoner og verdier slik at det kan skapes en kultur  innad i bedriften som gjør at alle er med mot målet.

– Til sist –

Dette er mine refleksjoner rundt boken og oppgaven, om jeg har rett eller ikke vil tiden vise, men jeg håper min egen forståelse rundt temaet er utvidet og at kanskje en leser eller to får glede av dette (lange) innlegget.

Revidering VIL skje og kommentarer tas imot med takk!

HS.

Sosiale medier krever sosiale antenner

– Sosiale medier krever sosiale antenner – 

Når det kommer til merkevarer med suksess i sosiale medier er Stormberg et kjent case her i Norge. Disse ble raskt synlige i sosiale medier og har gjennom blogg, Facebook og Twitter skapt en god kundedialog som i deres tilfelle har vist seg å gi bedret omdømme og omsetning. I denne bloggposten av Hans Petter Nordskar får vi litt innsikt i hva de som jobber i Stormberg tenker om deres suksess og bakgrunn for strategi innen sosiale medier.

– Formel for suksess? – 

Det jeg tror er Stormbergs store fortrinn er at de har hatt entusiastiske ansatte som startet initiativet og gründeren Steinar J. Olsen har omfavnet sosiale medier generelt og dette initiativet spesielt. Gjennom deres blogg kan leserne delta i konkurranser, se filmer der potensialet i Stormberg-utstyr vises eller høre historier fra de som jobber i butikkene. Det legges også ut tips og triks for friluftsinteresserte. Det at sjefen sjøl også bruker denne bloggen til å fortelle om sin hverdag, tanker om firmaets policy og mere til, bidrar til at forbrukeren føler at han eller hun kjenner merkevaren bedre og følelsen av lojalitet styrkes. Med sterk forankring fra topp til bunn i organisasjonen, samt lettfattelige retningslinjer, har Stormberg skapt et selskap med sosiale antenner.  

– Har noen andre fått det til? – 

Mange bedrifter både i Norge og utlandet har forsøkt lignende markedsføring, men med varierende resultat. En bedrift som har gjort bevisste valg og dermed skapt en ny plattform for deres kundegruppe gjennom satsing på sosiale medier er Nordic Choice Hotels, og  spesielt hotellet Comfort Hotel Xpress her i Oslo.

Da hotellet var under oppbygning startet de sitt arbeid på sosiale medier, la ut bilder av byggeprosessen og snakket om hvordan hotellet skulle bli. Med en profil langt unna de tradisjonelle hoteller var dette noe som appellerte til en kundegruppe av unge turister og business-reisende.

Etter denne suksessen har Nordic Choice startet en større kampanje med tilstedeværelse på sosiale medier og Simen Vinge, som var hotelldirektør under oppstarten av Comfort Xpress er nå markedsdirektør for Comfort Hotels i Norden og sterkt involvert i satsingen på sosiale medier.

– Bør alle prøve seg? –

Mange tror at så lenge du er på sosiale medier har du knekt koden for markedsføring i den digitale økonomien, men det handler om å gi rett innhold til rett målgruppe. Sider som Facebook, Instagram og Twitter, gir bedrifter en fantastisk mulighet til å kommunisere til sin kundegruppe på en personlig og uformell måte. Det må skapes en verdi for målgruppen og oppfordres til interaksjon, for enkelte vil det ikke ha noen verdi, for andre fungerer det veldig bra, mens for andre kan det bli en katastrofe. McDonalds i USA fikk erfare dette nylig, da de skapte en såkalt hashtag på Twitter med intensjonen at folk skulle dele sine beste historier. Det helt motsatte skjedde og historier som at «jeg fant en fingernegl i hamburgeren min» og lignende ble delt på Twitter til skrekkblandet fryd (se e24 for hele saken).

– Kort sagt –

Sosiale medier har uendelige muligheter, men også store fallgruver for de som ikke tenker gjennom hvilket budskap man ønsker å spre. Uansett kommer både eiere og ansatte langt med en porsjon kardemommelov og sosiale antenner.

Og med det avslutter jeg med denne som burde fungere for de fleste

HS.