the Rise OR Fall of OTA’s

Velkommen!

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg i overkant interessert i Online Tredjepartskanaler (OTAs), dette bunner i at Cathrine Olsen & jeg leverte bacheloroppgaven «Online Tredjepartskanaler – Et Nødvendig Onde?» som en avslutning på 3 år ved Markedshøyskolen. Det er derfor dagens innlegg får (den temmelig svulstige) tittelen:

the Rise OR Fall of OTA’s

Det er diskutert frem og tilbake om det var lurt av norske hotellkjeder å fjerne sine eiendommer Expedia/Hotels.com. Like fullt diskuteres det om det var lurt av hotellene å komme tilbake og hvordan avtalene for denne returen er utformet.

Bransjen ønsker jo forståelig nok å ta kontroll over egen distribusjon, samtidig har OTAene gjort det slik at kunder i markeder en vanligvis ville hatt vanskeligere for å nå, er lett tilgjengelig. Konflikten bunnet i at tredjepartskanalene krevde en provisjonssats som ble ansett som for høy av hotellene, samtidig som kravet om «rate parity» gjorde slik at hotellene ikke kunne selge sitt produkt til en lavere pris på egen web. Jeg har også skrevet om OTAenes videre eksistens i innlegget: «Overlever de Google?»

Via SKIFT.com

Aktualitetsnettstedet for reiseliv SKIFT hadde for noen uker siden en svært interessant artikkel der CEO for Pricecline – Darren Huston, uttalte at de ønsker å forbli ydmyke mot hotellene og jobbe for at Pricelines suksess ikke ledet til arroganse. De ønsker et «vinn-vinn»-forhold til sine kunder og at hotellene skal kunne føle at de ikke blir lurt på noen måte. I dette intervjuet kom det frem at booking.com ikke ønsket å bli hatet for sine handlinger, men i større grad spille på lag med hotellene og dermed ikke havne på samme «hatliste» som andre OTAs.

Så hva trengs for fremtidens OTAs?

Jeg tror en økt transparens, der hotellkjedene kan se hva de eventuelt går glipp av og hva de faktisk betaler for, er en forutsetning. Det må også forekomme en prismodell som fokuserer på denne verdien, og at de kundene en når via et OTA ikke nødvendigvis ville kjøpt om hotellet ikke kunne nås gjennom et slikt.

Dette er noe av grunnen til at Olsen & jeg foreslår en at provisjonen OTAene tar, omgjøres til en prosentsats i som endres i henhold til kundens hjemland (basert kundens på IP-adresse). Dette vil også gjøre at bransjen i større grad kan se verdien av å betale for kunder de vanligvis ikke ville nådd.

Kom gjerne med tilbakemelding og synsing!

HS.

#presentasjonsteknikk

Velkommen tilbake!

April har kommet, solen står høyere og høyere på himmelen, skolearbeid hoper seg opp og det samme gjør tankene. Forhåpentligvis har du også hatt en god påske, om det var på fjellet, ved sjøen, i bygda eller byen eller om du var på jobb.

Inspirasjon

Det er viktig å omgi seg med mennesker som bygger opp om deg, de som engasjerer, inspirerer og gir ny energi. Jeg er heldig nok til å ha flere slike mennesker, for mange til å nevne alle i ett innlegg, men dagens kudos går til en foredragsholder jeg har fulgt en stund, hennes tanker og tips via Twitter, Facebook, blogg og artikler har gjort at Cecilie Thunem-Saanum  er en av mine absolutte favoritter for å hente inspirasjon til oppgaver, eksamenstid og presentasjoner.

Hennes «jungelord» Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Har satt seg som et godt mantra hos meg. Artikkelen hennes fra Hegnar Kvinner  er enda et godt eksempel på tips og råd både studenter og de i full jobb burde ta til seg i forkant av en presentasjon.

Cecilie skriver om den iboende frykten de fleste mennesker har, eller opplever i forkant av og under et foredrag

Hun deler denne frykten i tre kategorier:

1) Frykten for oss selv

Dette er frykten for at vi skal være synlig nervøse og kommunisere utydelig.

2) Frykten for de andre

Mottakerne blir ofte til “motstanderne” i hodet vårt, når nervøsiteten herjer som verst. Vi er redd for at dem vi skal presentere for kan mer enn oss. Det kan de garantert. Men de kan ikke akkurat det du skal si, for de kan ikke si det på din måte.

3) Frykten for innholdet

Her finnes ingen snarveier og ingen triks, kun én ting gjelder: Forberedelse, forberedelse, forberedelse. At vi glemmer, gjør feil, er nervøse – det gjør ingenting. At vi stiller uforberedt? Det er respektløst.

Identifiser dine problemområder

Du må selv identifisere hvilke(n) av disse tre som er sterkest hos deg. Personlig er det i hovedsak frykten for meg selv, men også frykten for de andre;
«kan de mer enn meg? Er ikke stoffet godt nok? Nytt nok? Kult nok?» For ikke å snakke om følelsen av at hele kroppen skjelver… Jeg omtaler gjerne meg selv som et nervøst vrak, men har fått tilbakemelding på at jeg kan virke FOR avslappet og cocky… Hva som er best, eller verst.. Det har jeg ikke funnet ut av enda.

Utfordring

Da jeg delte denne artikkelen, ble det også litt tweets frem og tilbake mellom Cecilie og meg, da jeg sa jeg følte jeg hadde funnet en slags oppskrift kom hun med følgende utfordring:

Skjermbilde 2013-04-02 kl. 13.27.17

Jeg tenkte meg om og skjønte at det ville ikke bli noen lett jobb.. Komprimere alle de tankene som virrer rundt i hodet i forberedelser, rett før og under et foredrag på 130 tegn? Umulig!? Ihvertfall vanskelig.

Skjermbilde 2013-04-02 kl. 13.27.47

Jeg kunne nok skrevet opptil flere bloggposter om akkurat dette, men skal prøve å begrense meg, ihvertfall i første omgang.

1) – Kunne innholdet

Denne sier kanskje seg selv, men jeg vil likevel presisere at jeg gjør mitt ytterste for å forberede meg. Spesielt for de av oss som ikke går på scenen like ofte som for eksempel Cecilie, er dette viktig. Vi har sjelden en ferdig mal eller lignende som er kjørt gjennom foran forsamlinger før. Men jeg kan også si at i 9/10 tilfeller går jeg på og føler at jeg kunne sikkert forberedt meg enda mer, jeg kunne kjent slide nr. 12 ENDA bedre, visst det opp og ned i mente.

Så tenker jeg samtidig at det kunne vært verre og de synspunkter og tema jeg skal innom, de kjenner jeg som min egen lomme. For det om du ikke går gjennom hver enkelt bulletin gjør det deg kanskje til en bedre foredragsholder?

Jeg hørte en gang at Guy Kawasaki, den tidligere «sjefs-evangelisten» for Apple uttalte at en god presentasjon oppsummeres med regelen 30-20-10:

Minimum punktstørrelse 30 – Maks 20 slides – 10 minutter til spørsmål 

Dette er en god huskeregel, men jeg ville kanskje satt 10% av fastsatt tid til spm, for å gi det litt fleksibilitet. En ting er sikkert, Det er drepende kjedelig å se på et teksttungt foredrag med liten skrift…

2) – Snakk til bakerste rad

Floskel sier du? Viktig sier jeg! Ingen hører etter om du knapt gjør deg hørbar! Svært mange foredrag og ikke minst forelesninger har et godt innhold, men drukner i dårlig formidling. Tydelig artikulering og høyt nok volum er nøkkelpunkter.

3) – Omgjør Frykt til Glede & Engasjement

Du husker kanskje mitt forrige innlegg om min «Elevator Pitch»Der skrev jeg om hvordan jeg liker å si at jeg engasjerer.

Jeg engasjerer gjester på hotellet jeg jobber i, engasjerer våre mulige kunder i sosiale medier og gjør mitt beste for å engasjere mennesker til å møtes.

– Engasjerer gjester, gjennom å alltid være bevisst på at jeg skal gi den beste servicen de har fått på hotell, ved å gjenkjenne de, benytte meg av navnet deres og kunne gi gode tips om Oslo eller Norge.
– Engasjerer mulige kunder gjennom sosiale medier, ved å vise hvem hotellet er, gjennom personifiserte meldinger og detaljer fra bygget.
– Engasjerer mennesker til å møtes, ved å snakke med medstudenter om viktigheten av å Starte din Branding som Student, delta på nettverkstreff og møte nye mennesker som gir inspirasjon, som den jeg fikk i dag.

Den samme regla sier jeg til meg selv før et foredrag. Jeg omgjør Frykt til Glede og Angst til Engasjement. For ja, det er både frykt og angst i forberedelsene, ikke minst de siste 20 minuttene før et foredrag. Sist jeg snakket for en forsamling var ved åpen dag ved Markedshøyskolen, om hvordan det er å være student der. Hendene skalv, jeg kaldsvettet og trodde alt tilhørerne ville få med seg var tenner som klapret.

Slik gikk det ikke.

Jeg klarte meg ganske bra, engasjerte nok til at et par stykker kom bort etter foredraget og jeg har fått mye god tilbakemelding i etterkant. Frykten og angsten var uberettiget, men jeg er sikker på at den kommer til å være der like klar neste gang.

Din oppskrift

Så hva er suksessoppskriften? Jeg tror den er svært individuell, men les gjerne artikler lik den av Cecilie, øv, tren og stikk deg frem! Det er mange anledninger der nervøsiteten kommer, men finn din måte til å gjøre nervøs energi til en god energi.

Om det er en regle, en øvelse eller bare en stille stund før du møter arrangørene, tenk gjennom ordene «Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.»

Entusiasme smitter så vis at dette er noe du tror på og brenner for.

Hva er dine beste tips i presentasjonsteknikk?

Elevator Pitch

Strålende sol, strålende fredag!

Idag hadde jeg gleden av å være med Markedsføringsforeningen i Oslo på frokostmøtet
«Branding – Bygg en sterk merkevare» med Catherine Lemaréchal.
Lemaréchal driver Ticato AS, som rådgiver innen merkevarebygging og kommunikasjon, og hun er brennende opptatt av muntlig kommunikasjon.

Cathrine snakker mye om temaer som er viktige både for bedrifter, arbeidsaktive og studenter.
Nå tenkte jeg å fokusere på ett av temaene hun berørte i dag; bevissthet rundt ens egen «Elevator Pitch»

– Men hva er egentlig det?

Du har 20 sekunder

Og hvordan overbeviser du en mulig ny kunde, arbeidsgiver eller venn, når det er så kort om tid? Jo det er da du må dra frem fargene i deg, du må fokusere på fortelling over fakta. For som Vinca LaFleur, taleskriveren til Bill Clinton, sa: «Facts tell, stories sell». Husker du det når du møter nye mennesker, da skaper du Verdifull Mingling.

Men hvordan skaper du din egen historie? 

Du må tenke over, hva er det jeg kan? Hva er det som gjør meg unik? Har jeg gjort noe litt utenom det vanlige?
Har du løpt et maraton? Er du festens naturlige midtpunkt? Eller kanskje du har opplevd noe som endret livet til slik du har det nå? Små ting kan bli noe stort og det krever bare litt planlegging for å skape en pitch som viser hvem du er.

Jeg bestemte meg for litt siden for at jeg skulle ha en slik pitch klar, men det var først i dag jeg virkelig ble enig med meg selv om hva det skulle være, for jeg følte lenge at jeg ikke hadde noe eget. Er JEG så himla spennende liksom??

Nå står det klart for meg, jeg må bare huske det 21 ganger, for det er først etter 21 repetisjoner det ligger under huden, slik at hver gang noen spør meg hva jeg driver med skal svare:

Jeg engasjerer!

Jeg engasjerer gjester på hotellet jeg jobber i, engasjerer våre mulige kunder i sosiale medier og gjør mitt beste for å engasjere mennesker til å møtes.

– Engasjerer gjester, gjennom å alltid være bevisst på at jeg skal gi den beste servicen de har fått på hotell, ved å gjenkjenne de, benytte meg av navnet deres og kunne gi gode tips om Oslo eller Norge.
– Engasjerer mulige kunder gjennom sosiale medier, ved å vise hvem hotellet er, gjennom personifiserte meldinger og detaljer fra bygget.
– Engasjerer mennesker til å møtes, ved å snakke med medstudenter om viktigheten av å Starte din Branding som Student, delta på nettverkstreff og møte nye mennesker som gir inspirasjon, som den jeg fikk i dag.

kunnandi

Og kanskje, får jeg muligheten til å engasjere akkurat DEG.

Videre da?

Får jeg tid til å  utdype mer kan jeg jo nevne denne bloggen, at jeg twittrer og hvorfor jeg føler det er viktig å huske at Sosiale Medier Krever Sosiale Antenner. For alt leder vel opp til det? At man skal få sjansen til å utdype seg og virkelig vise Verdien av et Håndtrykk. Det er vel slik at alt etter en pitch er situasjonsbestemt, hvor mye tid får du? Er det et ønske om videre kontakt? Og hva er det som faller seg naturlig for deg og personen foran deg? Her må man bare være forberedt på å ha resten av faktaene klare til å backe opp historien. Inntil må ihvertfall jeg øve…

Har du en Elevator Pitch?

HS.

And So – It Begins

Hei alle!

Da det sist ble skrevet noen tanker her var det rett rundt skolestart, jeg var nervøs, glad, spent og ikke minst veldig, veldig klar for et nytt semester på Markedshøyskolen. Som dere kanskje har skjønt, så er jeg ganske stor fan av min egen skole. Jeg sier på ingen måte at den er feilfri, men jeg har falt godt på plass, gode venner, godt miljø, gode forelesere, mye bra stoff og ikke minst. Skolen ligger midt i byen jeg har rukket å bli glad, en by jeg har vokst i takt med siden 2009.

Men alle gode historier må gå mot en slutt og det gjør også mitt løp på Markedshøyskolen, eller, det er jo 8 mnd igjen til jeg kan si meg helt ferdig, men sluttproduktet er like fullt igang. Jeg snakker selvsagt om den avsluttende bachelor oppgaven. Denne oppgaven som nok har opptatt meg i overkant mer enn andre, ihvertfall virker det sånn. For som jeg skrev i – Men Hva Skal Man Skrive Om? – så har jeg vært litt bekymra, mine egne tanker rundt emnet var mange og det ble ikke bedre da jeg fikk ordnet årets samarbeidspartner. Cathrine og jeg sitter med ganske forskjellige spesialiseringer, der hun har 6 mnd med hotelledelse, revenue management o.l.  Valgte jeg strategi for vekst, krav for små gründerbedrifter, som tidligere nevnt i alle innleggene om #STV2100.

Vi var derfor ganske i villrede der vi satt på Steam Kaffebar på Egertorget og prøvde å finne en løsning. Når vi satt der med hver vår kaffe og noterte ned alle alternativene var det en bedrift som viste seg ganske tydelig frem som en favoritt. Dette er et veldig spennende hotell som åpner i Oslo, januar 2013, som byens nyeste fullservice, high-end hotell. Med lokalisasjon på Tjuvholmen har det fått det treffende navnet The Thief Hotel. Cathrine og jeg har hatt litt sporadisk kontakt med pre-opening-teamet her, men enda ikke fått avtalt noe møte. Derimot hadde vi fått en åpen invitasjon om at det bare var å banke på om det var lys inne på kontoret. Som sagt så gjort!

Så da satt vi der, sammen med Thief Executive Officer – Marcus Majewski, som med masse entusiasme fortalte om sin tid i hotellbransjen og de tanker han har rundt The Thief. Det var fantastisk mange områder vi fikk lyst til å skrive om, men vi satt fortsatt med mange alternativer.

Men så, åpenbaringen! Eller, en veldig god idé.

For Marcus hadde et prosjekt han gjerne skulle ha sett gjennomført. Jeg er motvillig til å røpe alle detaljer nå, men det blir i grove trekk en website som skal fokusere på hva du faktisk får for de pengene du legger i et hotellopphold.

Så med store tanker & drømmer for dette prosjektet gikk vi ut av prosjektkontoret til The Thief og planene er lagt, her skal det fremstilles en forretningsplan på BA-nivå som skal ta knock-out på tredjepartikanaler og revolusjonere hele forbanna måten en kunde tenker i kjøpsøyeblikket.

Så det så!

Oppdateringer vil følge!

HS.

Twittereventyret Fortsetter

– Dagens tema – 

Det har vært litt av et år…

Mye har endret seg, jeg har opplevd mye rart og av flere grunner kan jeg takke litt årvåkenhet og engasjement på sosiale medier for mye av det.. Ihvertfall det som har skjedd rent engasjement/karrieremessig. Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle litt om min erfaring som student, deltidsarbeidende, arbeidssøkende og nettverksbygger på nett. Oppskriftene for HVA man bør gjøre har andre gitt før meg, Thomas Moen har blant annet skrevet dette innlegget som viser hans tips om bygging av egen merkevare, noe jeg kopierte før jeg la til ett og annet synspunkt.

– I begynnelsen var ordet… Neida.. Joda.. Neida –

Mitt første møte med sosiale medier var, som for mange andre på min egen alder, de «gode gamle» som Blink, Bloc og Nettby, men da jeg fikk Facebook i 2007 tok det over for det meste. Før dette hadde vi jo også kanaler som mIRC og MSN-chat, men alt avtok da Facebook kom. Lenge var dét nok for meg også, jeg hørte om Linkedin, Twitter, MySpace og mange andre, men til tross for et kort opphold på MySpace, holdt jeg meg unna.. Det virket ikke relevant.

– Vendepunktet – 

I 2010 startet jeg på Markedshøyskolen i Oslo på en bachelor i reiseliv. Der hadde vi våren 2011 en foreleser som heter Lars Erling Olsen.  Lars er en mann som har rett i fantastisk mye, men en ting han sa, som fortsatt sitter, var at Twitter var dødt. Jeg bet meg merke i dette fordi på omtrent samme tid satt jeg som leder for Karrieredagene 2011 i regi av Studentunionen ved Campus Kristiania.

Her hadde vi, noen få dager før tatt kontakt med Thomas Moen, for at han skulle holde et innlegg. Jeg må innrømme at vi ikke visste stort om denne mannen, men hadde sterk tro gjennom alt vi hadde lest på hans egen hjemmeside, intervjuer o.l.

Thomas skulle, som Thomas ofte gjør, snakke om sosiale medier. Hvordan han kom seg fra gutterommet, til dit han er idag. Jeg ble derfor litt skeptisk når Lars Erling sa dette om Twitter, en kanal jeg visste Thomas tok veldig seriøst.

Etter Karrieredagene, og foredraget Moen holdt ble jeg overbevist, jeg måtte komme meg på Twitter. I mellomtiden hadde jeg etablert en LinkedIn-konto og denne bloggen ble etterhvert en realitet. En forsiktig start ble til et mageplask i sosiale medier, jeg klarte å snike meg med på Social Summer, lærte mer, interessen vokste og jeg ble etterhvert den #SoMe-nerden som jeg liker å tro at jeg er idag.

– Nettverk gjennom Twitter –

Det gikk overraskende fort å finne ut av Twitter, korte ned språket og lete etter en form for nisje. Jeg er jo reiselivsmann og valget falt naturlig nok på dette. Jeg  jobbet samtidig hardt etter min filosofi om Verdien av et Håndtrykk. Noe som innebar at desto flere jeg traff på messer, konferanser, foredrag o.l. desto flere fulgte jeg på Twitter, la til på LinkedIn og forsøker fortsatt å holde kontakten med. Min egen følgergjeng vokste og det har blitt et par Tweetup’s, noe som selvsagt er stor stas!
Nettverket vokser fremdeles og jeg gleder meg fortsatt til anledninger der jeg kan møte andre kvitrere, eller legge til de jeg har møtt.

– Det ekte sosiale nettverk –

Jeg vet ikke helt om jeg har hørt det fra noen, eller om det datt ned i hodet, men jeg pleier å karakterisere Twitter som det virkelig sosiale nettverket. Det er en stor andel av de som Twitrer som liker å møtes. Det er mange små og store Tweetup’s, der man møtes med det til felles, at man har én ting til felles. En glede av sosiale medier. Jeg har selv vært med på noen slike, men også sikret meg gratis inngang til et par konferanser, lodda ut en middag (les om det her og her), samt at jeg er ikke sikker på om jeg og kjæresten hadde møtt hverandre om ikke det var for denne felles interessen og det at man er litt tøffere over sosiale medier enn i virkeligheten. Men det gikk ikke mange dagene før vi prata og skrøna på Twitter, skjønte hvem den andre var (vi går på samme skole) og BAM! Så stod jeg der på stuebordet hennes og hang opp en lampe…

– «Disclaimer» –

Eksemplene fra mitt eget liv og andres liv er mange, jeg har tatt et lite utvalg og håper at kanskje mine kjære medstudenter tar det lille hoppet.
Det er ikke slik at alle MÅ være på Twitter, engasjere seg ved siden av skolen eller gjøre noe som helst annet enn å møte opp, ta eksamen og søke jobber for å lykkes.

Tvert om! Mange lykkes veldig godt, helt uten dette, og de skal ha kudos for det.

Men jeg er fremdeles sterk i troen på at det hjelper! Det hjelper å være der, det hjelper å synes, det hjelper å bygge nettverk, om ikke annet, så finner du deg en ny venn.. Eller kjæreste. Jeg melder meg til hylekoret og roper ut: Sosiale medier er for folket, ikke for eliten – Det er derfor det er så gøy!
Du syns kanskje ikke du har så utrolig mye å snakke om selv, men start å følge de du syns sier/gjør smarte eller morsomme ting. Det er få steder jeg får så mye informasjon  om hva som rører seg i Norsk reiseliv som via Twitter…

Prøv da vel 😉

HS.

Når alt klaffer på første forsøk – Gourmetklubben #1

Hei igjen!

Denne helgen ga tid til både arbeid, oppgaveskriving, fiksing i leiligheten jeg skal flytte ut av, men ikke minst, lørdag kveld var det endelig tid for den første «Gourmetklubben». Dette er en tanke som startet helt tilbake i 2007 da jeg jobbet på Steam Kaffebar i Sandvika, med en luring som heter Jørgen.
Jørgen er svært opptatt av smak generelt, med kaffe som eget spesialfelt og er nå brand manager for Steam Kaffebar i Oslo, Bærum og Stavanger. (totalt 5 utsalg).

Vi snakket mye om mat og vin da vi jobbet sammen, dermed kom ideen til å finne noen andre vi kunne dele gleden med. Lite visste vi at det skulle ta nesten 5 år! Før vi satte ideen ut i livet. Men denne lørdagen var det endelig igang!

Med oss på laget hadde vi hentet inn hver vår kompis, Jørgen hadde en kamerat som heter Alexander, som er matfotograf og jobber i vinmonopolet, mens jeg hadde med meg Haakon, som også er utdannet kokk og studerer ved samme skole som meg.

Dette la alt til rette for en fantastisk kveld, noe det også ble!

Dagens meny:

Kamchatka m/
Søtpotetpuré & Chiliolje

Kyllingrullade m/
Blåmuggost, Safranrisotto & Rødbeter

Sjokolademousse m/
Friske Bringebær, Pasjonsfrukt & Fiken

Litt bilder:

Dagens Hovedrett


Jørgen tegner og forklarer


Hjemmelaget Clive-Stand


Kaffenerding på høyt nivå

Desserten + Porter-ølet som gikk meget godt til!


Til sist

Jeg takker gutta for en flott kveld og gleder meg veldig til neste gang!
Ideene er allerede på plass 😉

HS.

Twittereventyr #2

– It´s back! –

Jadda folkens!

3 dager har gått siden min forrige post om hvor lite gjennomtenkt jeg egentlig har vært, lansert egen privat vervekampanje osv!

5 av 6 finalister meldte seg etter at @sterita spilte ut «Jeg er gift»-kortet… Fair enough! Da ble det høyere vinnersjanser på resten!

Trekningen er gjennomført og jeg gjorde det på film, så dere får se at det faktisk ikke er utelukkende tull!

Jeg beklager til alle dere som har prøvd MEGET hardt, men smiskepoeng ble det ikke noe av – Dere skal vite at jeg setter STOR pris på innsatsen da!

Jeg vurderte å forklare alt dette på filmen, men tenkte at det ble så kleint så jeg endte opp med å sette på musikken fra Shaft, for det var det nærmeste jeg kunne komme «game-show» musikk i samlinga.

Men nå, for at dere skal slippe å vente SNURR FILM!

 

 

 

Og om du ikke så det – Vinneren eeeeeeeeeeeeer:

@mariannesag

Du har dermed valget mellom at jeg skal kokkelere sammen en treretter, eller at vi stikker til en av mine favorittplasser i denne fagre byen Oslo – Kolonihagen!

Twittereventyr #2

– It´s back! –

Jadda folkens!

3 dager har gått siden min forrige post om hvor lite gjennomtenkt jeg egentlig har vært, lansert egen privat vervekampanje osv!

5 av 6 finalister meldte seg etter at @sterita spilte ut «Jeg er gift»-kortet… Fair enough! Da ble det høyere vinnersjanser på resten!

Trekningen er gjennomført og jeg gjorde det på film, så dere får se at det faktisk ikke er utelukkende tull!

Jeg beklager til alle dere som har prøvd MEGET hardt, men smiskepoeng ble det ikke noe av – Dere skal vite at jeg setter STOR pris på innsatsen da!

Jeg vurderte å forklare alt dette på filmen, men tenkte at det ble så kleint så jeg endte opp med å sette på musikken fra Shaft, for det var det nærmeste jeg kunne komme «game-show» musikk i samlinga.

Men nå, for at dere skal slippe å vente SNURR FILM!

 

 

 

Og om du ikke så det – Vinneren eeeeeeeeeeeeer:

@mariannesag

Du har dermed valget mellom at jeg skal kokkelere sammen en treretter, eller at vi stikker til en av mine favorittplasser i denne fagre byen Oslo – Kolonihagen!

Twittereventyr #1

– Stor i kjeften –

Jadda folkens! Dagen har kommet, dagen da jeg muligens har vært litt stor i kjeften…

Ok! Den dagen har vært her opptil flere ganger allerede, men denne gangen var det på Twitter.

Jeg tenkte at 300 followers må jo være stas, så jeg annonserte at når jeg rundet 300, skulle jeg trekke ut én av mine følgere som fikk en 3-retters middag, med, vel.. Meg!

– Det er alltid et, men! – 

Gjennomføringen hadde jeg ikke tenkt noe videre på, men det ble nå slik!

Dagen kom og jeg fikk et dilemma: Skal jeg trekke ut vilkårlig? Skal nr. 300 få middagen? Skal den som fikset nr. 300 få? Skal jeg invitere hjem til meg eller restaurant?

– Dermed –

Etter mye om og men, en del samtaler med venner og kjente som har sett på dette stuntet og for det meste ledd seg ihjel! Har jeg/vi kommet frem til løsningen. Det blir en finalerunde!

Jeg tar derfor de 5 som har hjulpet meg med flest followers gjennom #ffnor eller lignende + den heldige nr. 300 og kjører på med mention, og denne bloggposten. De som blir nevnt her må derfor si ifra om de er keen på å være med innen 3 dager (tallet 3 er viktig her!) og deretter får en av DISSE en middag der de får to valg, jeg lager, eller en tur til Frognerperlen Kolonihagen 

– Og de nominerte er –

Mine kjære twittervenner som står i «fare» for å bli trukket ut er derfor:

@sterita – Som var nr. 300
@mariannesag – Fordi det var hun som fikk @sterita til å følge meg
@tonefinstad – fordi hun jobbet hardt for at jeg skulle få 300
@takink – fordi han er den som har gitt meg flest #ffnor
@petervalderhaug – fordi han har gitt meg så mange mentions at det nesten ikke er gøy
@studentunionen v/pr-ansv. – igjen alle mentions

Det skulle være det hele, om noen føler seg utelatt, sure eller lignende, så får dere rope ut, kanskje det vanker trøstepremie!

 

– Hvordan gikk det? – 

Les hvordan trekningen gikk HER

HS.

Mine kamerater, mine kolleger, min bransje!

– God fredag – 

Denne uken hadde jeg gleden av og være med på Næring og Handelsdepartementets Innspillskonferanse for Revidert Reiselivsstrategi (NHD2011).
Et fullstendig innlegg om denne dagen kommer, men jeg vil aller først fortsette mitt innlegg «Verden er Din» som omhandlet muligheter man har i reiselivsbransjen, grunnen til at jeg vil fortsette på disse tankene er at under NHD2011 kom temaet rekruttering frem. Og som den fyren jeg er klarte jeg ikke sitte stille, jeg måtte be om ordet. Jeg vet at fra-falls prosenten er høy på reiselivsstudier, jeg vet at fra-falls prosenten er høy på fagutdannelser og jeg vet at bransjen klør seg i hodet mens de lurer på hva som skjer og hvorfor.

Vil dere lese mer om NHD2011 anbefaler jeg følgende: HSMAI.no / Reiselivsavisen.no

Som beskrevet i «Verden er Din» er det mange studenter som har problemer med å se veien videre, hva de kan bli og ikke minst hvordan de finner sin vei. Så hvorfor kommer ikke bransjen og møter oss som er i utdannelse? Tid og penger er vel det som stopper de fleste bedrifter, men om den dårlige statistikken skal snus er jeg overbevist om at bransjen må bedre sin tilstedeværelse ved landets VGS og høyskoler.

Jeg tenkte jeg skulle gjøre mitt beste for å skrive mitt innlegg fra NHD2011, men også legge til litt ekstra og går en av mine drømmer i oppfyllelse, da vil mange i bransjen plukke opp denne og ta det til seg.

– Innlegget – 

Mitt navn er Hans Stenseng og jeg er stilte på NHD2011 med flere hatter, dette innlegget ble sagt først og fremst sagt med min hatt som 2. års student ved Markedshøyskolen, men også som prosjektleder for HSMAI Student. Jeg ønsker å vise dere mitt standpunkt og dele noen tanker om hva som trengs for at bransjen skal kunne nå sitt mål om bedret rekruttering og en bedre miks mellom fagutdannede og akademia.

Jeg begynner med en trist historie, da jeg startet på min utdannelse som kokk i 2003 var vi et sted mellom 30-40 stk
Da jeg startet mitt andre år ved samme skole talte klassen 15 stk (inkl. servitørklassen).
Da jeg startet som lærling var vi 6 som gikk til forskjellige bedrifter. Av de jeg kjente fra andre skoler vet jeg om 3 som startet, men falt fra…
(Jeg vet tallene jeg presenterte under NHD2011 var noe anderledes, men etter fintelling skal det ha blitt helt korrekt, beklager det).

Da jeg startet på MH var vi i underkant av 50, i høst er vi +/- 34 stk som er delaktige hver uke.

En enda større skjokkfaktor er tallene jeg fikk av bekjente ved reiselivsstudiet ved BI, der er det 50% av de som starter ved studiet som forsvinner, enten til andre studier ved institusjonen eller som rett og slett faller helt ut.

Dette er vanvittige tall!

Er det ikke slik at bransjen ønsker de av oss som investerer tid, penger og energi i det og få innsikt i reiselivet og teoriene bak?
Er det ikke slik at bransjen ønsker de av oss som brenner for reiseliv?
Er det ikke slik at bransjen behøver faglærte og de som velger spisset akademia for at norsk reiseliv skal kunne utvikle seg?

– Jeg spør dere derfor – 

Ønsker virkelig ikke bransjen å møte elevene og studentene?

Eller er det tid og penger som stopper alt?

– I så fall kan jeg ihvertfall berolige dere ved at, gjennom min andre «hatt» som leder for studentgruppen i HSMAI, kan presentere for dere noen av landets topp-motiverte studenter (vi teller over 70 stk høyskolestudenter i Norge i skrivende stund og vi vokser).

– Jeg VET – 

Jeg VET at elever og studenter ønsker at de kunne møte bransjen, jeg vet dette fordi mine venner, bekjente og ikke minst medlemmene i HSMAI Student ved MH & BI har sagt det. For ikke og glemme studentmedlemmene fra Univ. i Agder, Stavanger, Høgskolen i Sogn & Fjordane, Høyskolen i Lillehammer og ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap har sagt det!

En større miks av unge som brenner for bransjen skal man lete lenge etter! Dette er topp motiverte studenter som ønsker seg ut i Norsk reiseliv, de drømmer om jobber i fly, cruise, destinasjon, event, øko-turisme, hotell og restaurant.

– Oppsummert – 

Mine kamerater, mine kolleger, min bransje!

Se studentene, se mulighetene – MØT studentene og dere vil MØTE mulighetene.

Jeg håper dere forstår at vi som studenter vil ut i bransjen, vi vil se at mulighetene ligger der og vi VIL så gjerne møte dere som sitter på erfaringen.

Så kjære kamerater, kjære kolleger og kjære bransje, jeg spør dere:

– Vil dere møte oss?? –

//HS

P.S.
Jeg anbefaler selvsagt alle i bransjen om og kikke innom HSMAI Student på Linkedin & Facebook, der det jobbes for og dele stoff som er relevant for studenter. Har dere prosjektoppgaver, forslag til tema for bachelor, et ønske om og ta inn en adept eller lignende. Ta kontakt! HSMAI Student er mer enn behjelpelig med å spre slikt!