Twittereventyret Fortsetter

– Dagens tema – 

Det har vært litt av et år…

Mye har endret seg, jeg har opplevd mye rart og av flere grunner kan jeg takke litt årvåkenhet og engasjement på sosiale medier for mye av det.. Ihvertfall det som har skjedd rent engasjement/karrieremessig. Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle litt om min erfaring som student, deltidsarbeidende, arbeidssøkende og nettverksbygger på nett. Oppskriftene for HVA man bør gjøre har andre gitt før meg, Thomas Moen har blant annet skrevet dette innlegget som viser hans tips om bygging av egen merkevare, noe jeg kopierte før jeg la til ett og annet synspunkt.

– I begynnelsen var ordet… Neida.. Joda.. Neida –

Mitt første møte med sosiale medier var, som for mange andre på min egen alder, de «gode gamle» som Blink, Bloc og Nettby, men da jeg fikk Facebook i 2007 tok det over for det meste. Før dette hadde vi jo også kanaler som mIRC og MSN-chat, men alt avtok da Facebook kom. Lenge var dét nok for meg også, jeg hørte om Linkedin, Twitter, MySpace og mange andre, men til tross for et kort opphold på MySpace, holdt jeg meg unna.. Det virket ikke relevant.

– Vendepunktet – 

I 2010 startet jeg på Markedshøyskolen i Oslo på en bachelor i reiseliv. Der hadde vi våren 2011 en foreleser som heter Lars Erling Olsen.  Lars er en mann som har rett i fantastisk mye, men en ting han sa, som fortsatt sitter, var at Twitter var dødt. Jeg bet meg merke i dette fordi på omtrent samme tid satt jeg som leder for Karrieredagene 2011 i regi av Studentunionen ved Campus Kristiania.

Her hadde vi, noen få dager før tatt kontakt med Thomas Moen, for at han skulle holde et innlegg. Jeg må innrømme at vi ikke visste stort om denne mannen, men hadde sterk tro gjennom alt vi hadde lest på hans egen hjemmeside, intervjuer o.l.

Thomas skulle, som Thomas ofte gjør, snakke om sosiale medier. Hvordan han kom seg fra gutterommet, til dit han er idag. Jeg ble derfor litt skeptisk når Lars Erling sa dette om Twitter, en kanal jeg visste Thomas tok veldig seriøst.

Etter Karrieredagene, og foredraget Moen holdt ble jeg overbevist, jeg måtte komme meg på Twitter. I mellomtiden hadde jeg etablert en LinkedIn-konto og denne bloggen ble etterhvert en realitet. En forsiktig start ble til et mageplask i sosiale medier, jeg klarte å snike meg med på Social Summer, lærte mer, interessen vokste og jeg ble etterhvert den #SoMe-nerden som jeg liker å tro at jeg er idag.

– Nettverk gjennom Twitter –

Det gikk overraskende fort å finne ut av Twitter, korte ned språket og lete etter en form for nisje. Jeg er jo reiselivsmann og valget falt naturlig nok på dette. Jeg  jobbet samtidig hardt etter min filosofi om Verdien av et Håndtrykk. Noe som innebar at desto flere jeg traff på messer, konferanser, foredrag o.l. desto flere fulgte jeg på Twitter, la til på LinkedIn og forsøker fortsatt å holde kontakten med. Min egen følgergjeng vokste og det har blitt et par Tweetup’s, noe som selvsagt er stor stas!
Nettverket vokser fremdeles og jeg gleder meg fortsatt til anledninger der jeg kan møte andre kvitrere, eller legge til de jeg har møtt.

– Det ekte sosiale nettverk –

Jeg vet ikke helt om jeg har hørt det fra noen, eller om det datt ned i hodet, men jeg pleier å karakterisere Twitter som det virkelig sosiale nettverket. Det er en stor andel av de som Twitrer som liker å møtes. Det er mange små og store Tweetup’s, der man møtes med det til felles, at man har én ting til felles. En glede av sosiale medier. Jeg har selv vært med på noen slike, men også sikret meg gratis inngang til et par konferanser, lodda ut en middag (les om det her og her), samt at jeg er ikke sikker på om jeg og kjæresten hadde møtt hverandre om ikke det var for denne felles interessen og det at man er litt tøffere over sosiale medier enn i virkeligheten. Men det gikk ikke mange dagene før vi prata og skrøna på Twitter, skjønte hvem den andre var (vi går på samme skole) og BAM! Så stod jeg der på stuebordet hennes og hang opp en lampe…

– «Disclaimer» –

Eksemplene fra mitt eget liv og andres liv er mange, jeg har tatt et lite utvalg og håper at kanskje mine kjære medstudenter tar det lille hoppet.
Det er ikke slik at alle MÅ være på Twitter, engasjere seg ved siden av skolen eller gjøre noe som helst annet enn å møte opp, ta eksamen og søke jobber for å lykkes.

Tvert om! Mange lykkes veldig godt, helt uten dette, og de skal ha kudos for det.

Men jeg er fremdeles sterk i troen på at det hjelper! Det hjelper å være der, det hjelper å synes, det hjelper å bygge nettverk, om ikke annet, så finner du deg en ny venn.. Eller kjæreste. Jeg melder meg til hylekoret og roper ut: Sosiale medier er for folket, ikke for eliten – Det er derfor det er så gøy!
Du syns kanskje ikke du har så utrolig mye å snakke om selv, men start å følge de du syns sier/gjør smarte eller morsomme ting. Det er få steder jeg får så mye informasjon  om hva som rører seg i Norsk reiseliv som via Twitter…

Prøv da vel 😉

HS.

Verdien av et håndtrykk

– Læring gjennom møter – 

Som enkelte kanskje har fått med seg er jeg sterk i troen på det at ikke alt kan læres i en forelesningssal.

Det er derfor jeg til enhver tid oppfordrer venner, kjente, nye studenter og i ett og annet foredrag jeg har vært heldig nok til å holde,  at man ikke skal glemme det personlige møtet.

Jeg har denne troen fordi jeg selv har opplevd og lært så mye, ikke bare av foredrag, men også av møter med mennesker i min egen og andre bransjer.

Det å lære av en som har jobbet i flere år er uvurderlig, men allikevel møter jeg mange studenter som ikke viser noen interesse for å møte de fagfolkene som har jobbet i studentens bransje så lenge. Hva det enn var som startet deres interesse for faget virker borte og tilbake sitter en mentalitet om å fullføre, kun fordi de skal fullføre, oppnå en grad og komme seg videre – Jeg spør meg, til hva? Jeg ser at målet om en fullført grad kan være eneste ledestjerne. Ihvertfall om man sliter med motivasjon eller interessen, men hvorfor bare fullføre, hvorfor ikke forsøke å finne motivasjonen som drev deg i begynnelsen?

Så har du de studentene som faller i den verste fella av alle. Tanken om at du får drømmejobben bare bachelor- eller mastergraden er forfattet. De som tror det er omverdenens ansvar å gi dem en 9-15 type jobb som betaler over 500.000,- i året, med flere goder enn de har bruk for.

Sitter du fortsatt med dette inntrykket kan jeg garantere deg at virkeligheten er en ganske annen.

– Jungelen –

Men hvor kan en student finne sitt nettverk i jungelen av organisasjoner og bedrifter som tilbyr gull og grønne skoger mot et (ofte) rabattert medlemskap.

Enhver by og enhver bransje har en forening, et laug eller organisasjon som spenner over, inviterer til møter og forsøker å bidra til økt fokus på deres bransje. Om det så er markedsføring, reiseliv eller fluefiske. Jeg er involvert flere steder, men skal ikke benytte meg av denne posten til å reklamere, jeg vil heller invitere.

– Diskusjonstemaet –

For hva skal til for at du som student, tar steget ut av komfortsonen, til å undersøke dine interesser og hva som kunne passet for deg? Hva skal til for at du tør å dra med deg en gjeng fra klassen til frokostmøter om markedsføring eller prisutdelinger i reisebransjen?

Er foreninger fremdeles liv laga? Eller er vi inne i en epoke der det menneskelige møtet har blitt så nedgradert at vi glemmer verdien ved et håndtrykk?

– Hva så med deg som allerede er ute av skolen? –

I et håp om at en og annen bransjeproff ser dette retter jeg et siste sleivspark den veien også, for hva skal til for at du som sitter på erfaringen og utdannelsen skal ta deg tid til studentene? Er dine fremtidige medarbeidere og bransjekolleger kun verdifulle etter at de er ansatt? Eller er impulser fra de unge noe du gjerne skulle tatt del i?

HS.

– Men hva skal man skrive om?! –

– Long time, no see, men endelig kom det litt skrivelyst! –

Sommeren er visstnok her, for en student betyr dette flere ting:
– Eksamen er ferdig og seilerjakka kan legges vekk, for det er jo slutt på skippertakene.
– Stipendet kan man se langt etter og det må jobbes for føden, noe som også innebærer en litt bedre inntekt å leve av.
– Om man noengang har vært øltørst student er det IHVERTFALL noe man blir når sola kikker frem, men hvilken sol?
– Fristelsene er mange, pengene sitter løst, og den sedvanlige «jeg skal jobbe og spare så jeg har penger i høst når jeg ikke får jobbet», går like fort i glemmeboka som sist sommer.

 – Sommeren for meg –
Årets sommer blir nok en bra en, tettpakket program, med alt fra bryllup med kjæresten, slektstreff og mye jobbings! Som enkelte kanskje har fått med seg har jeg en temmelig ny jobb som resepsjonist aka Service Crew på nye Comfort Hotel Grand Central i Oslo. Et sykt fett hotell som jeg muligens må få skrevet litt mer om her og delt noen bilder. Rommene er helt sinnsykt kule og med byens beste beliggenhet kan jo ikke dette bli feil!

– En helt annen ting – 
Til tross for alt dette er det noe annet som surrer rundt i hodet når jeg har noen ledige minutter og det er den etterlengtede bachelor!
Absolutt ikke tv-programmet eller sivilstatusen, men dokumentet som avslutter 3 år med høyskole.
Jeg har jo akkurat fullført mitt andre år på Markedshøyskolen, med en spesialisering innen strategi for vekst som siste innslag, nå er det kun noen få måneder før første utkast til tema og arbeidsform skal innleveres til høsten.

Jeg har jo sett at de jeg kjenner som akkurat har gjennomført dette har jobbet som helter med dette og jeg håper jo jeg klarer å være tidlig ute, slik at jeg slipper skippertaket flere har måtte benytte seg av.

 – Men hva skal man skrive om?! –
Så langt har jeg hatt så mange tanker, var tilogmed ganske sikker, men nå er jeg i villrede igjen.  – For det er jo så mye som interesserer!
Jeg er jo ganske sikker på at det er hotellbransjen jeg vil videre inn i, det er noe med dynamikken og alle møtene med mennesker som gjør meg nysgjerrig. Smaken jeg har fått så langt har heller ikke vært skuffende, tvert om!

Men hva skal man skrive om?!

Jeg er glad i mennesker, så et HR-perspektiv kan være kult.
– «Hvordan bruke rekrutteringsprosessen som engasjementsskaper»
– «Rett ansettelse som suksessfaktor» – Kunne kanskje være gode tema?
Men jeg er jo også svært interessert i markedsføring…
– «Hvordan benytte begrepet `Tribal Marketing` som markedsføringspraksis i hotelbransjen? – Er den tatt alt?
Eller kanskje jeg burde tenke i event-perspektiv?
– «Hotell med opplevelser, en helårsbedrift basert på storytelling, events og lokal forankring» – Eller er det for søkt?
Sosiale medier er jo alltid vanvittig spennende;
– «Social media strategies for hotels – from Zero to Hero» – For ambisiøst?
Eller hva med å skrive om servicerom/servicescape?
– «Det intelligente servicerom, fra gjestemøte til serviceløft»
– «Hvordan Nordic Comfort Hotels endrer/revolusjonerer gjestemøtet» – Noe som lar meg kombinere jobb og skole?

– Det syns kanskje? –

Som du kanskje ser er tankene mange, ideene surrer og det er så mye jeg skulle tatt for meg.
– Ikke få meg til å begynne å tenke på alt det spennende som kunne blitt skrevet om destinasjonsutvikling!

Forhåpentligvis vil det gå fremover… Kanskje du har noen tips til meg? Fyr gjerne løs!

HS.

Oppsummering av Internasjonalisering med Tore Mysen – #STV2100

Bedriftens Internasjonaliseringsevne

I kurset STV2100 har vi hatt om bedriftens internasjonaliseringsevne, med foreleser Tore Mysen.
I denne posten skal jeg forsøke å oppsummere lærdom og inntrykk fra hans timer.

Gjennom denne delen av faget har vi tatt for oss mange viktige tanker en vekstbedrift må gjøre seg før en eventuell internasjonalisering av virksomheten. Jeg tror at noe av den viktigste lærdommen vi tok med oss herfra var så enkelt som tanken: «Skal vi virkelig gå internasjonalt?»

Med tidligere forelesere har det vært slik at internasjonalisering har til tider virket som et krav for bedriften – Som at alle våre 4 bedrifter ikke har sjansen til å overleve uten å knytte seg opp mot det internasjonale markedet.

Gjennom temaer som differensiering, posisjonering, sourcing og strategiske allianser har vi sett på bedrifters muligheter både hjemme og i utlandet. Det har dermed blitt åpenbart at mulighetene er nærmest uendelige og bildet er langt fra så svart/hvitt som jeg i tidligere poster har tenkt. Jeg merker at jeg også har vært blendet av internasjonalisering som eneste mulighet og vil i utarbeidelsen av oppgaven rundt valgt bedriftscase, se på dette punktet med argusøyne.

Tore har særlig belyst mulighetene for outsourcing og strategiske allianser som muligheter både for å gjøre produksjon av enkelte produkter billigere, mens man beholder resten av fabrikken her i Norge, men også ved å knytte til seg salgspartnere gjennom diverse avtaler, vil en bedrift kunne nå ut til nye marked, uten at kostnadene stiger mer enn absolutt nødvendig.

Enkelte key-points har vært:

– Drivkrefter for internasjonalisering
Økt konkurranse fører til jakt på nye markeder
Bedriftenes behov for økt konkurransekraft Volum X (Pris – Enhetskostnad)
Utvikling i kommunikasjonsteknologi
Liberalisering – Handelsavtaler som gjør det lettere å arbeide, reise, handle etc.
Proteksjonisme – Incidenter, subsidier
– Motiver for internasjonalisering
Økt salg
Følge kunden
Økt markedsposisjon – Bli markedsleder
Ledig Kapasitet
Søke ressurser
Henvendelser fra utlandet
– Vekststrategier
Det letteste er å fortsette med like kunder!
«Skal vi virkelig ut av Norge?»
– Regler for Internasjonalisering
Organisasjon, læring & kompetanse
Valg av marked & valg av inngangsstrategi
1- Du skal velge geografisk og kulturelt nære markeder
Inngangsstrategier – Sourcing
Inngangsstrategier:
– Franchise
    – Master-Franchise
    – Enkelt Franchise
– Lisensiering
    – Selger rettigheter til produksjon, makredsføring, osv. Til en lisenstaker
    – Betalingsformer for lisens:
        – Forskuddsbetaling
        – Royalities
        – Milepeler
– Distribrutør/importør:
    – En selvstendig virksomhet, gjerne større enn produksjonsbedriften.
– Salgsagent
    – Selvstendig virksomhet, kun innsalg
Sourcing
– Et selskap vurderer og beslutter om produksjon, ledelse og/eller levering av varer og tjenester skal leveres selv, eller av andre.
– Forskjellen mellom sourcing og andre strategier, for eksempel valg av inngangsstrategi:
    – Har selskapet som vurderer sourcing tilstrekkelige ressurser til å kunne i praksis vurdere om man skal produsere/utføre selv?
Strategiske allianser
Strategiske allianser er en måte å organisere komplementære ressurser og kunnskap på gjennom samarbeid.
Vi har tre grupper:
    – «Løse forbindelser»
    – Joint venture, franchise, lsensiering, management contracts
    – Oppkjøp og fusjoner
Opportunisme:
Utnytter asymmetrisk informasjon til egen vinning – på bekostning av partneren – med hensikt.
To typer opportunisme:
      Pre kontraktuell                                                              Post Kontraktuell
    Hidden Information                                                                    Hidden Action
    Overdrive egne styrker                                                         Skjule egne styrker/fremgang
    Skjule egne svakheter
Gjennom alle disse punktene har vi fått et nytt syn på bedrifters evne for internasjonalisering. Det har også gitt god input til videre skriving av oppgaven som vil dreie seg rundt et valgt bedriftscase. Forhåpentligvis vil denne gruppeoppgaven resultere i gode løsninger for en norsk bedrift med sterkt potensiale for vekst både hjemme og i utlandet.

Refleksjonsnotat etter Yngve Dahles forelesninger – #stv2100

– Jess da!

Nok en foreleser har vært her, gitt av seg selv og nå sitter jeg her og tenker, hva endte opp inne i mitt hode?
Jeg snakker da om Yngve Dahle og hans gjennomgang av boken Vekstbedriften.
Gjennom hans forelesninger har vi vært gjennom, blant annet:

Forretningsidé
Forretningsmodell &
Forretningsplan

Vi har konsentrert oss mye om hvordan en vekstbedrift skal kunne ta de rette valgene på veien «over juvet» og ut av «Grünerløkka-segmentet» som Lars Erling Olsen så vakkert sa det i 2. semester.

– Et av de store spørsmålene: Er det skalerbart?
Skalerbarhet er hver nye enhet av løsningen koster dramatisk mindre å produsere og markedsføre enn den først utviklede enheten, samtidig som salgsprisen kan opprettholdes.
Et selskap må derfor være:
R – Repeterende
E – Etablert
S – Skalerbar
C – CV
U – Uforløst
E – Engasjerende
Og man må håndtere risiko i forretningsplanen!
– Hovedbudskapet har vært at enhver bedrift må undersøke følgende:
Hva – Skal vi levere?
Hvem – Er kunden? / Er venner og fiender?
Hvordan –  Skal vi selge? / Skal vi tjene penger? (ta betalt) / Skal vi få levert?
Yngve har ved siden av sitt oppdrag ved Markedshøyskolen arbeider som venture-kapitalist.
Det betyr at han har sett en god del forretningsplaner i sitt liv og dermed var mer enn kvalifisert til å guide oss til måten man best mulig setter sammen en forretningsplan, for deretter å ta strategiske valg for sin bedrift som (forhåpentligvis) sikrer vekst.


– Forretningsplan
Mens vi har hatt om forretningsplan har vi fått enkelte punkter som er viktige å merke seg:
– Skriv planen til/for deg selv – Ikke til investor!
– Hold deg til 8-12 sider MAKS.
– Husk en rød tråd fra forretningsidé til budsjett.

Fra dette forstår jeg at det vi har lært tidligere.. Er feil.. Eller, ikke feil, men ikke hensiktsmessig. En forretningsplan behøver ikke å være en «bibel» som skrives for å imponere investorer, den skal brukes, ikke glemmes!

Forretningsplanen skal inneholde:
(De to første kap. skal være deskriptive, resten normativt).
– Innledning & Summary
    Ofte det man skriver til slutt, totaltoms. overordnede mål, en teaser.
– Nåsituasjonsanalyse
    Her gjøres de grunnleggende analyser for hva man skal legge ned i forretninsidé, modell osv. Sørg for at enhver sammenligning med konkurrenter er med de i ditt faktiske segment.
    Hold deg innenfor kjernekompetansen din! 
    Konkurrenter, markedsstørrelse, markedsandeler, trendskifter, substitutter.
– Forretningsidé
    Behov, målgruppe, spisskompetanse!
– Forretningsmodell
    Hva – Skal vi levere?
    Hvem er – kunden? / venner og fiender?
    Hvordan skal vi –  selge?/tjene penger? (ta betalt)/få levert?
– Målsetninger (VELDIG viktig)
    Kompetansemål
    Løsnings & Leveransemål
    Markedsmål
    Salgsmål
    Økonomimål
    Finansmål
    Tidsavgrenset, konkret og målbart
– Akjsonslogg
    Når skal det skje? Hvem skal gjøre det? Hva må til for at dette skal gjøres?
– Budsjett
    Sett opp likviditetsbudsjett, ikke årsregnskap.
– Kunsten:
Det er å sørge for at dette holder seg innen for de 8-12 sidene, for det er veldig lett å la seg rive med, for å ende med et dokument som er for langt til at noen gidder å se i det.
Det er også viktig å skrive i samspill med hele organisasjonen, eller der det ikke er mulig, med de avdelingene som berøres. Dermed vil målene for bedriften og aksjonsloggen følges bedre av de involverte, samtidig som at planen forankres gjennom bedriften.
– Deretter
Vi har så vært inne på temaer som salg, markedsstøtte, styret, styrearbeid og finansiering.
Dette har vært spennende temaer som har gitt meg en innsikt i hvordan man tar bedriften videre fra planleggingsstadiet og ut i drift, samt hvordan forskjellige styresammensetninger kan være avgjørende for bedriftens ve og vel.
Notatene herfra er som følger:
– Salg og Markedsstøtte:
– Salg er den primøre suksessfaktoren vår
– Vi argumenterer med verdi for kunden
– Vi gjør det første salget til en liten, avgrenset gruppe i organisasjonen
– Vi selger den løsningen vi har – uten å love kundespesifikke funksjoner
– Vi gir kunden en serie små valg – og en serie enkle beslutninger
– Vi tar kontakt høyt oppe i organisasjonen, bruker referanser, er saklige og fatter oss i korthet
– Vi kontakter kunden når han er motivert for å kjøpe
– Vi måler og følger opp selgerne på både kvalitet og kvantitet
– Vi rekrutterer den mest motiverte av de best kvalifiserte søkerne
– Postulater:
– Vi er tilstrekkelig finansiert av informerte, langsiktige investorer
– Vi holder organisasjonen geografisk samlet dersom det er mulig
– Vi rekrutterer den mest motiverte av de kvalifiserte søkerne
– Vi dyrker vinnerne, skaper ledestjerner og leder dem som ikke lykkes ut av organisasjonen
– De punktene EIERNE må bestemme/komme til enighet om (Eierdirektivet) :
– Virksomhet
– Geografi
– Størrelse
– Vekst
– Lønsomhet
– Risiko
– Finansiering
– Utbyttestrategi
Det verste du kan ha er en dårlig eier!
– To hovedprinsipper for styreverv:
Representasjonsstyre – Eierne velger en representant for sin andel
Kompetansestyre – Styret velges på bakgrunn av personlig erfaring/kompetanse
– Verdiskapende faktorer:
1. Forretningside og modell
2. Tall
3. Orden og kontroll
4. Ledelsesteam og organisasjon
– Bestemmelser:
– Anti-utvanningsgarantier
– Likvidasjonspreferanse
– Opsjoner
– Vedtektsbestemt innløsning av aksjer
– Avtalen består av:
– Verdsettelsen
– Størrelsen på investeringen
– Lån eller egenkapital
– En eller flere transjer (omganger)
– Antall aksjer skal utstedes
– Reklamasjonsfrister
– Preferanseaksjer eller odrinære aksjer
– Due dilligence og selgergarantier

Det har vært nok en lærerik del av kurset innen Strategi for Vekst!
Hodet er nå temmelig stappet med eksamenspress og jeg undrer hver dag på om jeg er klar, men jeg tror det nærmer seg!

Kryss fingrene for meg!

HS.

Muligheter for vekst – En Roadtest

– Muligheter for vekst – 
I dette innlegget skal jeg ta for meg nok en oppgave fra kurset Strategi for Vekst ved Markedshøyskolen.
Her ble vi bedt om å bruke pensumlitteratur til å svare på 3 spm. De jeg valgte ble følgende.
  1. Hva menes med det engelske ordet industry (bransje) til forskjell fra begrepet market(marked)?
  2. Hva menes med begrepet konkurransekrefter?
  3. Er alle etablerte konkurransekrefter like viktige å ta hensyn til i utviklingen av en strategi?
– Industry vs Market –
Slik jeg forstår det, består markedet (market) av din målgruppe & kundebase. For enkelte bedrifters del, kan markedet også bestå av flere forskjellige målgrupper. Bransje (industry) oppsummeres kort som den virksomheten du opererer i.
I Penetrace sitt tilfelle er markedet, markedsavdelinger i alle bedrifter som driver med markedsføring rettet b2c. Bedriften må også ha tilgang til Internett, da systemet er et SaaS der mesteparten av verdien ligger på nett. Deres bransje er web-basert Software as a Service, der de tilbyr overvåking av bedrifters markedskampanjer, med ønsket resultat og oppnådd effekt, samt bedrifters tilstedeværelse på sosiale medier.
– Konkurransekrefter, hvem de er og hvorfor? –
Om jeg forstår Porter (2003) rett, er de sterkeste konkurransekreftene de som bestemmer profitt-barrièren i en valgt bransje. Det vil si at en bedrift med meget sterk posisjon innen en bransje, som lenge har stått uten trusler fra potensielle inntrengere. Vil få store problemer om det kommer et annet tilbud som enten er lav-kost eller av bedre kvalitet. Derimot vil store bedrifter som er vant med slike inntrengere, men fremdeles innehar en slik posisjon, være bedre rustet og deres respektive marked vil ikke være egnet for en liten vekstbedrift, noe som kan føre til konkurs eller oppkjøp i en tidlig fase med mindre inntrengerens produkt er så mye bedre enn de eksisterende varianter at den nye bedriften kjapt kommer seg fra sitt tidlige marked over til massemarkedet. På norsk kalles dette ofte å krysse juvet, etter Geoffrey Moores Crossing the Chasm (2002).
For å forklare konkurransekreftene bedre benytter jeg Porters modell «the 5 forces».
 
http://notesdesk.com/notes/strategy/porters-five-forces-model-porters-model/
– Potensielle inntrengere
En ny konkurrent i markedet svekker også din makt. Trusselen avhenger av de barrièrer som eksisterer i ditt marked.
Trusselen for inntrengere er høy når:- Kapitalkravet for å starte virksomheten er lavt.
– Få stordriftsfordeler er på plass.
– Kundene kan enkelt skifte (lav endrings-kostnad).
– Din teknologi er ikke enkel å erverve eller ikke er beskyttet godt.
– Produktet er ikke differensiert godt nok.
Når både etablering og exit barrièrer er høye er ofte fortjenestemarginen høy, men selskapene står overfor mer risiko fordi selskaper med lavere ytelse holder seg gjerne i kampen. Når disse barrièrene er lave kommer firmaer lett inn og ut av næringen, dermed er også profitten lav. Den verste tilstand er når etablerings-hindringene er lave og exit barrierer er høye da kommer det i gode tider mange bedrifter inn og det blir svært vanskelig å avslutte i dårlige tider.
– Leverandører
Forhandlingsstyrke hos leverandør betyr hvor sterk er plasseringen av en selger. Hvor mye kan din leverandør ta kontroll over økte priser på de nødvendige råstoffer. Leverandørene har stor makt når:- Leverandørene er geografisk konsentrert og godt organisert slik at få substitutter er tilgjengelige.
Deres produkt er mest effektive eller unike.
– Byttekostnader, fra en leverandør til en annen, er høy.
– Du ikke er en viktig/stor nok kunde for din eksisterende leverandør
Når leverandører har mer kontroll over sine priser, anses segmentet som mindre attraktivt.
Det beste er å lage vinn-vinn relasjon med leverandører. Derfor er det ofte lurt å ha flere forsyningskilder.
– Kjøpere
Kjøpernes forhandlingsstyrke består av hvor mye kontroll kjøperne har med tanke på prisreduksjon, og kan de jobbe sammen ved bestilling av store kvanta. Kjøpere har høyere forhandlingsmakt når:- Få kjøpere og mange tilbydere.
– Kjøperne handler i store kvanta.
– Produktet er ikke godt nok differensiert.
– Kjøpers  byttekostnad til konkurrentenes produkt er lav.
– Kjøpere er prisfølsomme.
Kjøpernes forhandlingsposisjon kan senkes ved å tilby et vel-differensiert produkt. Hvis du kun appellerer til noen få, men selger store mengder på hver bestilling, så har kjøperne makt over deg.
– Substitutter
Trusselen fra av erstatningsprodukter innebærer hvor lett kundene kan bytte til dine konkurrenter.
Trusselen om erstatning er høy når:
– Det er mange erstatningsprodukter tilgjengelige.
– Kunden kan lett finne produktet eller tjenesten du tilbyr ved samme eller mindre pris.
– Kvalitet av konkurrentenes produkt er bedre.
– Substituttet kommer fra et selskap med store overskudd, slik at de kan redusere prisene til et lavt nivå.
I de nevnte situasjonene, kan kunden enkelt bytte til erstatninger.  Når det er faktiske og potensielle erstatningsprodukter tilgjengelige, er segmentet lite attraktivt. Overskudd og priser blir berørt av substitutter, derfor er det nødvendig å følge nøye med prisutviklingen.
– Bransjerivalisering
Bransjerivalisering er intensiteten av konkurranse blant eksisterende krefter i markedet.
Intensitet av rivalisering avhenger av antall konkurrenter og deres evner, denne er høy når:- Det er mange små eller like konkurrenter i bransjen.
– Kundene har lave byttekostnader.
– Næringen er i sterk vekst.
– Exit barrièrene er høye og mange rivaler i bransjen.
– Faste kostnader er høye, noe som igjen resulterer i stor produksjon og prisreduksjon.
Slike situasjoner er ofte årsakene til annonsør-kriger, priskriger og modifikasjoner.  Til slutt vil kostnadene øke, og det blir vanskelig å konkurrere.
– Konkurransekrefter ved strategiutvikling? –
Som inntrenger i en bransje er det alltid en utfordring å vite eksakt hvor mange motstandere man har og deres størrelse. Dette gjelder også for en inntrenger i et marked, i form av et substitutt, eller en utvidelse av et eksisterende produkt som gjør at det appellerer til nye kundegrupper.
Segmenting, Targeting, Positioning, that’s everything! – Tore Fredrik Waters
Med dette ønsker jeg å fokusere på det at et godt forarbeid med segmentering, målvalg og posisjonering i bransjen reduserer arbeidet med konkurransekreftene. Mange bedrifter som kan virke som konkurrenter ved første øyekast, kan i virkeligheten ha mindre kraft enn først antatt om bare produktet ditt er spisset nok.
Skal du derimot inn med et produkt som ikke differensierer seg nevneverdig fra konkurrentene er det nødvendig å vurdere alle konkurransekreftene og substituttene.
– Oppsummert –
Jeg vet ikke med deg kjære leser, men JEG har ihvertfall fått et større innblikk i tankesettet man må ha før en bedrift skal vurdere strategi. Håper det har vært nyttig for deg også.
HS.

– Litteratur –

Ghemawat, Pankaj 2010. Strategy and the Business Landscape
3. utg. New Jersey: Pearson Education Inc.

Moore, Geoffrey A. 2002 Crossing the chasm:
Marketing and selling high-tech products to mainstream customers.
Rev. ed. New York: HarperCollins.

Porter, Michael E. 2003. How Competitive Forces Shape Strategy.
I Mintzberg, Quinn, Lampel og Ghoshal (red.) The Strategy Process: Concepts, Contexts, Cases. 94-102
Rev. utg. London: Prentice Hall


Rom med utsikt til fremtiden

– Av og til –

Gjennom HSMAI får jeg et unikt innblikk i en bransje sammensatt av en fantastisk gjeng!

Men enkelte skiller seg ut og jeg har møtt flere eksepsjonelle folk som virkelig brenner for det de driver med, idag var en slik dag! Det er slike møter som gjør at jeg ser en fremtid i denne bransjen og det må fremheves! Hedres de som hedres bør osv.

– Noe litt større enn seg selv –

Jeg hadde gleden av å ta turen oppom PS:Hotell idag, et av byens nyeste hoteller. Dette lille hotellet på Vulkan med bare 31 rom, har fått vanvittig med oppmerksomhet allerede, det var altså på høy tid at jeg fikk tatt en kikk innom.

Grunnen til at de har fått en velfortjent dose PR er at her er det inkludering og toleranse i fokus – Hotellet gir en unik sjanse til å komme tilbake, eller inn i arbeidslivet for første gang. Driftsselskapet heter ITAS, som står for Inkludering, Toleranse, Ansvar og Samhold. 

Her har de sett et samfunnsproblem og tatt tak i det, ikke ventet på en massiv faglig utredning som ikke fører noen vei, men gitt mennesker en ny mulighet. Dette lille hotellet er dermed, for å låne Jørns bevingede ord: Større enn seg selv.

– HSMAI Prisene – 

Jeg hørte om hotellet tidlig høsten 2011 og ble umiddelbart interessert i å vite mer, det var derfor ikke å legge skjul på at det var en av mine favoritter da jeg fant ut at de hadde sendt inn et bidrag til HSMAI Prisene i klassen Samfunnsansvar.

Gleden var ikke mindre da de vant Gull!

Juryens uttalelse er følgende:

Årets vinner har tatt tak i et økende samfunnsproblem, og gjennom å utplassere for å trene i stedet for å trene og så utplassere, har de skapt en ny læringsarena som bidrar til stor motivasjon hos sine medarbeidere. Hotellet tilbyr reelle arbeidsoppgaver, verdsettelse, mestringsfølelse og økt selvtillit til personer som er på vei ut i, eller tilbake til, arbeid. Juryen berømmer kandidaten for sin medmenneskelige omtanke, og gratulerer PS:hotell som vinner at kategorien samfunnsansvar.

– Unikt –

I mine øyne representerer dette hotellet en retning i bransjen som er hakket lenger enn hva noen har gjort før, et viktig løft som sparer samfunnet store utgifter, men enda viktigere; det gir mennesker en ny mening. En arbeidsplass er kanskje noe av det viktigste man kan ha, et sted der du kan vise deg frem, at du duger, møter mennesker og får nye impulser. Det er så uhyre viktig at man løfter opp igjen de som har falt utenfor arbeidslivet og den stoltheten man ser hos et menneske som har reist seg, det gir ihvertfall meg gåsehud.

Servicebransjen er kanskje den aller beste plattformen for slik læring, et sted der interaksjon mellom mennesker er helt nødvendig og følelsen av mestring kommer raskt.

– Kudos –

Så Jørn, ITAS og ikke minst hele gjengen på PS:Hotell, kudos for et godt stykke arbeid, jeg håper å se hotellet blomstre i takt med resten av området og at de som utplasseres for trening blir en ressurs for andre deler av bransjen.

Jeg ser frem til den dagen dere har det litt roligere der oppe, da tar mer enn gjerne med meg mange andre hotell-interesserte studenter for en omvisning!

HS.

Skalerbarhet i bedriftscases – #stv2100

– Intro til cases –

Vi har i studiet Strategi for Vekst 2100 fått tilgang til informasjon og presentasjoner av 5 forskjellige bedrifter.
De fem bedriftene er:
Penetrace
ProTempra
Induct
Phonofile
Cerum Bolig

Med unntak er ProTempra er dette såkalte Software as a Service (SaaS)-bedrifter. Det betyr at i stedet for å installere programvare og maskinvare i det lokale nettverket kan man koble seg mot ulike tjenester som ligger på eksterne servere andre steder.

Hva er de viktigste elementene en bør tenke på ?
1. Kostnadsreduksjoner: Betale for det du bruker og ikke et fremtidig mulig behov.
2. Ingen investeringskostnader: Ingen initiell kostnad. Betale hva du bruker underveis.
3. Leveransetid: Ingen ventetid. Kun en registrering og deretter enkelt ta i bruk ønsket tjeneste.
4. Skalerbart:  Skaleres enkelt og SaaS har «ingen» flaskehalser.
5. Grønn IT: Utnytt datakraften i store datasenter. Spar energi og plass på unødvendige maskinvare.

Felles for alle bedriftene er at dette er vekstbedrifter med høyt potensiale for internasjonalisering & videreutvikling, vekst er noe som anses som en forutsetning for bedriftenes videre drift.

– Presentasjon –

Jeg skal presentere 2 av disse bedriftene kort, før vi kommer tilbake til den eksisterende, eller potensielle skalerbarheten for disse bedrifter, samt at enkelte spørsmål skal utformes før samtlige bedrifter kommer tilbake for en ny presentasjon.

– Penetrace

Denne bedriften tilbyr SaaS  ved å hente inn sammenliknbare data om virksomheter til bruk i Planlegging – dvs et system i (ERP) Enterprise Ressource Planning, hovedsaklig i for/etterkant av markedskampanjer.

Slike data har lenge vært samlet inn og systematisert av de store annonsørene, med Penetrace ble dataene for alle annonsører innhentet etter samme standard, lagret et sted og tilgjengeliggjort for sammenlikning for alle. Alle som tegnet seg for bruk av Penetrace, tegnet seg samtidig for at deres data skulle kunne ses av andre. Denne muligheten for å se referansetall øker verdien av egne data dramatisk – nå kan man plutselig svare på om dette var en bra kampanje eller ikke.

Penetrace setter disse data inn i ett dashboard, noe som gjør at brukeren med enkelhet ser hvordan kampanjen scoret i forhold til egne forventninger, konkurrenters kampanjer, eller data samlet inn fra helt andre bransjer i samme region.
Et slikt system gjør arbeidet til markedsavdelingen mye lettere, det er konkurransedyktig på pris og brukervennligheten er høy i siste utgave.

– ProTempra

Dette firmaet driver med det man på fint kaller rehabilitering av gravsteder. Eller som vi fikk høre under presentasjonen «avansert gravskjending». Et ukjent problem for mange er at gravsteder har en stor utfordring. Saken er at mennesker som begraves på kirkegårder over hele verden forventes å råtne bort. Dette skjer imidlertid i ca 40% av alle tilfeller ikke. Det betyr at, dersom man graver opp en grav etter 20 eller flere år og forventer at det bare er beinrester igjen og at man derfor greit kan bruke graven til å grave ned andre, så finner man et ikke nedbrutt lik.

Dette kan være at det grunnet uttørking har skjedd en form for mumifisering, men en mye vanligere forklaring er Adipocere. Adipocere kalles ofte for vokslik, da det har dannet seg en vokslignende substans av syremettet fett. Dette laget hindrer den naturlige nedbrytningen og likene som graves opp er skremmende syn, da de nesten ikke har endret seg siden de ble begravd.

Ideen med Protempra er innsprøyting av lesket kalk, vann og luft. Denne blandingen fører til varmeutvikling og nedsmelting av biologisk materie. Denne prosessen er patentert av ProTempra og er en løsning som til tross for sterkt preg av tabu, faktisk er helt genialt.

I realiteten har man bare tre løsninger ved rehabilitering av graver utenom det å bare kaste likene på fyllinga (som visstnok skjer i Syd-Europa).

1. Bygge nye kirkegårder – Kostnad 27.000,- pr. grav+ driftskostnader fremover
2. Heve terreng med 80cm og legge ny over gamle – Kostnad 12-15000,- pr. grav
3. ProTempra Kalking – Kostnad 4-5000,- pr. grav – Tidsbruk = ca 2 graver i timen
Dermed er det ganske klart at kostnad og tidsmessig er dette en ypperlig løsning, men fortsatt utrolig tabubelagt. Det er ikke greit å smelte ned bestemor. Noe som kan være forståelig, slektsbånd osv, men dette er en fantastisk mulighet til å kvitte seg med et problem på en kostnads- og tidseffektiv måte, samtidig som vi i en verden med økende plassmangel slipper å vurdere nye kirkegårder som et alternativ. For ikke å snakke om ved naturkatastrofer/krig e.l. massegraver har i årtier blitt kalket for å hindre spredning av sykdommer, men dette hindrer også nedbrytningen. Med denne løsningen kan dette endres.

– (Potensiell) Skalerbarhet –

Skalerbarhet er hver nye enhet av løsningen koster dramatisk mindre å produsere og markedsføre enn den først utviklede enheten, samtidig som salgsprisen kan opprettholdes. – Yngve Dahle

– Penetrace

For Penetrace er skalerbarheten enorm, som nevnt i introduksjonen har SaaS «ingen» flaskehalser. Så fort programmet er ferdig og på nett koster det ikke Penetrace noe mer å gi det til 1000 enn 10 kunder. Det som koster for dem som selskap er selgere og videre utvikling av programvaren. Fremdeles tjener ikke Penetrace penger og uten statlige tilskudd ville de ikke overlevd, problemet er at for vekst behøver firmaet flere selgere, men dette koster penger, mye penger. Spørsmålet er da om vinninga går opp i spinninga, og i så fall, hvor lenge før de tjener inn denne investeringen. En annen «løsning» er om de får inkorporert en ny funksjon som skaper en ekstra verdi for kunden. Denne kan rulles ut etter Freemium-modellen (nevnt i dette innlegget) og deretter bli en ny betalt funksjon, så om kunden finner verdi i ekstratjenesten må de betale for denne.

Begge løsninger innebærer en kostnad, men er foreløpig eneste utvei, spesielt om eierne ønsker å internasjonalisere tjenesten, da må selgere med innsikt i de lokale marked innhentes og opplæres, dette blir gjerne en enda høyere kostnad enn å hyre selgere til det Norske marked.

– ProTempra

ProTempra har flere flaskehalser enn Penetrace, da dette er en teknikk som behøver en unik maskin, men også kompetansen. Innkjøp av utstyr og investeringen i personell er en stor engangskostnad, men i etterkant er det relativt billig. Spørsmålet man kan stille seg er hvor mange trengs?

Slik jeg ser det er den beste løsningen for bedriften internasjonalisering og samarbeid med humanitære organisasjoner (HO). Begge deler er på tegnebrettet og et pan-europeisk samarbeid med Tyskland som første brohode er på vei. Samtalene med HO er også på vei, men der er ikke løsningene i havn.

Det jeg ser for meg er at ProTempra kunne bestilt maskinene, og stått for opplæring av personellet til diverse HO. Deretter kunne utstyret leases eller leies av ProTempra, som igjen står for vedlikehold.

Dermed får bedriften flere langsiktige inntekter, først og fremst en større utgift ved anskaffelsen av maskinene, men deretter inntekter under utdanning av personell, leasing av utstyret og for vedlikehold eller reparasjoner i fremtiden.

– Spørsmål –

Penetrace
– Ser dere på ansettelsen av provisjonsbaserte selgere som en mulighet?
– Er det mulighet for å inkorporere Googles «Insights for Search» som en form for ekstratjeneste?
ProTempra
– Hva er utgiften ved innkjøp av maskiner og utstyr samt opplæring av nytt personell?
– Har dere sett for dere en leasingplan for HO?
Induct
– Hva ser dere som Inducts største utfordring?
Phonofile
– Phonofile har ikke holdt presentasjon, så jeg avventer.
Cerum Bolig
–  Ville det vært aktuelt å utvikle plattformen til å omhandle andre bransjer?
– Har dere konkurrenter i andre land? Skandinavia?


– Avslutningsvis –

Jeg ser frem til å høre Phonofile, samt å få enda mer innsikt i de forskjellige bedriftene i ukene som kommer.
Da blir det nok en oppdatering av dette samt andre, nye innlegg.

HS.

 

Pinterest for Reiselivet?

– Hva er Pinterest? –

Pinterest er utpekt som «det nye store» i sosiale medier, men hva er det egentlig?
Pinterest er umiddelbart blitt en hit, særlig blant jenter, da det lar deg dele bilder på nett etter den gamle «korktavle-metoden». Det vil altså si at du bokmerker en egen knapp for å kunne «Pinne» bilder av noe du liker.  Dette kan være klær, bøker, steder eller hva som helst annet.

Pinterest lar deg vise stilen du liker best, ting du ønsker deg og steder du skulle ønske du kunne dra, det blir som en diger «Bucketlist» og bedrifter begynner å få øynene opp for denne nye formen for sosialt medie. For dette kan virkelig sees på som en diger reklamekatalog der du er villig til å se annonser. Ved å «pinne» disse bildene, får du også en direktelink til der de du følger fant dette bildet, noe som kan føre deg rett til en webshop. Flere nettbutikker har kastet seg på denne trenden og lagt inn «Pin this» knapper på samme linje som deres «Like» eller «+1″ -knapper.

Jeg tror dette vil føre til at kjøpsraten blir høyere enn ved knappene for Facebook og G+, men det vil tiden vise.

– For Reiselivet –

Så hva vil dette si for turisme, hotell og reiseliv?

Jeg tror vi har en STOR mulighet her! For hva om hoteller/kjeder/destinasjonsselskaper lagde en konto på Pinterest og brukte dette til å vise frem sitt eget hotell og byen rundt? Ta gjerne en kikk på mitt album om Oslo. Et lignende album hadde vært enkelt og rask å lage, dermed kan man tilby en ekstratjeneste til sine gjester og vise byen på en ny måte. Kart og lignende er like enkelt å legge inn, sammen med linker til booking av aktiviteter, rom o.l.

Dette betyr at gjestenes goodwill økes og de får følelsen av at vi som tilbydere gir dem en ekstratjeneste, men mulighetene for samarbeid på tvers av bransjer er store her! Var det noen som sa kommisjon? Eller bare den gjensidige forståelsen, om jeg sender mine gjester til din restaurant, vil du da anbefale mitt hotell? Dette er bare et enkelt eksempel, men mulighetene for samarbeid er til stede!

Line H. Kamhaug har jeg referert til i et tidligere innlegg, men hennes måte å planlegge reiser via Pinterest er noe jeg finner veldig interessant. Derfor tror jeg reiselivsbedrifter burde kaste seg på og vise at de mestrer nye måter å vise seg selv, sitt tilbud og sin by.

– Hvem hopper på? –

Så hvem kommer til å hoppe på det først? Hvem tør å vise perlene ved sin by til sine gjester?
Hansken er kastet! Jeg gleder meg til å se første gjennomføring!

HS.

Refleksjoner rundt Digital Økonomi i #stv2100

– Refleksjoner –

Som en avslutning på kurset Digital Økonomi (DigØk) med Arne Krokan har han bedt oss lage et innlegg der vi gjør opp noen tanker rundt hva vi har lært, opplevd og fått med oss gjennom de siste ukene. Det er ingen lett jobb å gjøre dette kort og greit, for læringskurven var bratt, selv for meg som anså meg selv som temmelig «innfødt» i den digitale økonomien.

– Kompetansebyggende –
Som nevnt ser jeg på meg selv som ganske kompetent på sosiale medier og den digitale verden, men i første økt av DigØk fikk jeg også bakoversveis. Mengden verktøy og muligheter som anses som «basic» og kunnskap man «må ha» var temmelig overveldende. Alt fra Tweetdeck (som jeg til tross for litt over 6mnd på Twitter ikke hadde tatt i bruk enda) til egen Wikispace for klassen, Meetingwords der vi noterer sammen for å lage et stort notatark fra forelesninger og TodaysMeet som brukes som en internchat under forelesning. Dette er en liten brøkdel av det vi har hatt om i.l.a den første dagen!
Heldigvis var det åpenhet for digital analfabetisme og programmene/tjenestene ble forklart grundig og godt. Ikke alt som vil brukes daglig, men mange spennende muligheter! Nesten så dette burde blitt en spesialisering i seg selv og ikke kun en del av #stv2100.
Dermed er det trygt å si at min kompetanse har økt og interessen som allerede var godt på plass er enda høyere nå. Digitale trender og muligheter er det mange av men min favoritt for tiden er Pinterest. Her deler man enkelt og greit bilder man liker på sine egne «boards» etter samme prinsipp som den gamle korktavlen jeg hadde på gutterommet hjemme hos mor & far. Deretter kan dine venner dele dette videre og når bedriftene virkelig får øye på dette vil de forstå at en «Pin It»-knapp på sine produkter kan skape minst like mye positiv vareprat som en «Like»-knapp som linker til Facebook.
En smarting som heter Line H. Kamhaug skrev dette innlegget om hvordan hun planlegger reiser med Pinterest – Veldig kult!
– Sharing is caring –
DigØk oppfordrer til samhandling, og dette har ArneK dekket på en god måte! Gjennom nevnte MeetingWords har vi startet et godt, felles notatark som alle inviterte kan redigere og benytte seg av. Meget kult!
Vi har nok alle fått øynene opp for at det å dele notater, tanker og spørsmål gjør studentlivet hakket enklere. En egen facebookgruppe er laget og det deles flittig av notater, artikler og mennesker som sier smarte ting på Twitter.
– Videre utvikling –
Jeg er helt sikker på at DigØk vil være til stede i reiselivsbransjen i årene som kommer, og det er viktig at man ser mulighetene. Om hoteller eller destinasjonsselskaper hadde laget en Pinterestkonto for eksempel, kan ferdige forslag for aktiviteter litt utenom det vanlige deles på nett med både potensielle og aktuelle besøkende. Dette som en «ekstratjeneste» til våre gjester.
(Når jeg tenker etter var det faktisk en latterlig smart tanke! Noe for min nye arbeidsgiver Nordic Choice kanskje? Hmm…)
Jeg skal ihvertfall holde øynene åpne for hvilken vei utviklingen dreier og fortsette med åpenhet og deling. DigØk er her for å bli!

– Til Arne –

Dette har uten tvil vært et lærerikt kurs og selv om jeg tror mange var forberedt på en hard og bratt læringskurve var det ihvertfall en følelse av bakoversveis i samtlige timer for min del. Til tross for at jeg har holdt følge med leseliste og har en generell forståelse og sterk interesse for dette fra før. Så det eneste jeg kan pirke på er at mengden verktøy kanskje burde nedjusteres en smule, velge ut litt færre av de tjenestene som ligner hverandre og heller presentere dine absolutte favoritter. Eller få Markedshøyskolen til å vurdere dette som en egen spesialisering.

Ellers har jeg hatt en meget god opplevelse og håper vi får den siste timen vi mangler ganske snart!

HS.