Tredimensjonaliteten

Det snakkes mye om omdømme…

– For studenter snakkes det om å bygge sin egen merkevare så tidlig som mulig
(Noe jeg har dekket i «Start branding as a student«).
– Bedrifter bekymrer seg for hva som skjer om individets omdømme går foran bedriftens rykte?  (Se hva Even i ROTOR sier om saken her)
– Og for oss i jobb er temaet når man skal begynne med dette? Er det for sent? Osv. (Ledernytt)

Dette med omdømme var også tema under konferansen =EGO? arrangert av
Studentunionen ved Campus Kristiania, der utrolig dyktige forelesere som Cecilie Staude, Nils Apeland, Hans Petter Nygård Hansen & Trond Blindheim m.fl. delte av sin kunnskap. Jeg fikk dessverre ikke vært der hverken i år eller i 2012, men jeg kan ikke annet enn å gi kudos til hovedstyret i SCK som arrangerer dette. Godt jobba folkens!

Jeg vil alikevel komme med en liten appell til dere som deltok, men kanskje aller mest til dere som kanskje ikke tok turen, men som følte engasjementet gjennom Twitter, Facebook og Instagram

Ikke glem tredimensjonaliteten.

Det er flott å være aktiv på twitter, ha en god linkedin profil, eller en blogg der du skriver tanker og viser at du ikke bare er en i mengden, men dette kommer til kort om ikke den siste og kanskje viktigste delen dekkes. For selv om jeg er en sterk forkjemper for sosiale medier og de goder som kan komme med disse, er det vanskelig å slå verdien av et personlig møte.
For hva er et sterkt omdømme uten et ansikt å feste det til?

branding Foto: ukjent

Vis deg frem!

For om det er én ting som bygger ditt omdømme mer enn noe annet, er det å ivareta tredimensjonaliteten i din tilstedeværelse. Gjennom å delta på bransjespesifikke arrangementer – Om det er PR-dagen, HR-dagen, eller Reiselivsdagen – Dersom du virkelig ønsker å bygge din merkevare, og vise at du er en student som vet å benytte kunnskapen på rett måte.
Er du nødt til å gi disse menneskene et ansikt de kan knytte til det som kommer frem på nett.

For dere som deltok på =EGO? har dere tatt skrittet i riktig retning, men ikke glem at det ikke stopper der. Deltagelse må følges opp med interaktivitet og motsatt.
Ble du så inspirert etter =EGO? at du startet en Twitter-konto?
Finn nye fora, nye møter, nye impulser, alt skal spilles videre på.

«Det hørtes slitsomt ut»

Mye jobb? Nja…
Mye gøy? HELL YEAH!

Med nye møter får du nye impulser, som gjør deg i stand til å forstå virkeligheten du opererer i enda bedre.

Men hva er da resultatet?

Jeg kan ikke love gull og grønne skoger, men en ting er jeg helt sikker på: Dersom du skal forvalte ditt omdømme best mulig som student, må det være ved å få så mange erfarne som mulig inn i ditt nettverk. For det å ha mennesker innenfor din egen bransje, som har hørt om deg, kjenner igjen ansiktet ditt og forhåpentligvis synes du er en bra person. Det kan gjøre veien videre mye enklere.

Det er for å ha noen som tror på deg og at du har et talent, eller noe som kan videreutvikles, at vi jobber for å skape et omdømme som studenter.

Helt til slutt

Husk at det til tross for et sterkt omdømme ikke er sikkert alle dører står åpne den dagen bachelor er levert og studielånet skal betales, men gå heller inn lavt og sikt høyt.
Uavhengig om du føler du har god eller dårlig tid –
Ingen skal få deg til å tro at skyene er det eneste målet, når det finnes fotspor på månen!

Og sist men ikke minst – «Ikkje få panikk»
-HS

3 år – Kjapt oppsummert

Det er lenge siden sist
Bloggingen altså.. Det er min rare samvittighet som gnager, men hvorfor gjør den egentlig det?
Ole Kristian Bøen skrev faktisk noe veldig smart om akkurat det her.

Hvorfor jeg fremdeles føler jeg burde blogget mer, skapt mer, gjort mer går nok forferdelig mye på anerkjennelse. Jeg tror jo ikke akkurat det sitter en drøss med mennesker der ute og lurer på når i alle dager jeg skal blogge igjen… Det får da være grenser, men like fullt sitter den dårlige samvittigheten på plass. Derfor velger jeg å dele litt tanker med dere denne kvelden også.

Uansett
I dag skal det handle om fortid, fremtid og kanskje litt nåtid?

For ca 6 mnd siden la jeg ut innlegget «And So it Begins« der jeg skrev om mine første tanker om arbeidet min partner in bachelor-crime: Cathrine og jeg skulle begi oss ut på. Underveis har problemstillingen endret seg en drøss med ganger, innhold har kommet og gått..
Det vi trodde skulle bli resultatet viste seg å bli noe ganske annet og vi spør oss blant annet: «Overlever de Google?«

Nå går det mot slutten, vi har levert og feiret, så da er det opp til sensor å fortelle oss om dette henger på greip. Jeg føler ihvertfall jeg har lært masse og står sterker rustet for den karrieren innen hotell og reiseliv som jeg ønsker meg.

Hva nå da?

Som dere kanskje har skjønt, så er jeg fanboy av min egen skole. Jeg har falt godt på plass, gode venner, godt miljø, gode forelesere og ikke minst:
Skolen ligger midt i byen jeg har rukket å bli glad, en by jeg har vokst i takt med siden jeg først flyttet inn i 2009. (2009? Det virker mye lenger siden…)

Markedshøyskolen er en «kompakt» skole, med små forelesningssaler og klasser. Det er akkurat det jeg liker så godt, vi har et fantastisk klassemiljø, med en utrolig flink tillitsvalgt som har arrangert fester, julebord, avslutninger og lignende. Det er også en veldig aktiv studentunion, som treffende nok heter: Studentunionen Campus Kristiania (SCK). Denne studentunionen har jeg også vært aktiv i de siste 3 årene. Den har gitt meg utrolig mye, og jeg liker å tro at jeg har gitt ganske mye tilbake.

Jeg har derfor tenkt mye på hva jeg skal gjøre med meg selv når ikke denne skolen opptar 8-12 timer av dagen min, gjennom forelesninger, møter, kaffe med venner osv osv. Greit nok at jeg skal jobbe fulltid nå, men det har jeg jo gjort i perioder av disse tre årene også. Det har vel i gjennomsnitt blitt 60% stilling de siste årene, ved siden av studier og verv. Så kapasiteten er på plass, men jeg tror min kjære samboer blir glad for at jeg vil være litt mer tilstede!

Jeg vet ikke..
Hvordan livet blir, hva som skjer, eller hvor mye av tiden som vil gå med til hva, men en ting er sikkert, da jeg startet på Markedshøyskolen ønsket jeg å legge igjen en innsats, et slags visittkort. Det tror jeg at jeg har klart ved å være tilgjengelig og tilstede med verv for SCK og ved å prøve mitt beste for å bidra, gjennom Karrieredagene 2011, medlem og til slutt leder av Kontrollkomiteen har jeg prøvd å gi det jeg kan for at vi skal få en enda bedre studiehverdag.

Rett før  jeg avsluttet min tid i SCK, fikk jeg et siste gjestespill. Jeg fikk æren av å være konferansier under Karrieredagene 2013! Det var utrolig spennende, lærerikt og ikke minst utrolig, utrolig gøy! Jeg har aldri vært konferansier før til tross for noe sceneerfaring, så dette var nytt territorium.

Først av alt må jeg takke utvalget for at de gjorde sånn en fantastisk innsats med å hente inn foredragsholdere og bedrifter til stand-torget, det var awesome og denne honnøren kommer alt for sent fra min side, jeg er utrolig stolt av dere!

rohit

Det eneste jeg angrer på er at jeg var så opptatt med å sikre at mine oppgaver i forelesningssalen gikk bra at jeg ikke fikk tatt en real runde blant alle standene for å virkelig se bredden av hvem som hadde kommet og hvordan de benyttet dagene til å snakke med studenter.

Så til foredragsholdere og bedriftene som var der, takk for at dere kom!
Til utvalget, nok en takk for god innsats!
Til studentene som møtte opp: BRA!!
Til de som glemte seg: Dårlig deal.. Møt opp på de neste dagene som er i FEBRUAR!

Til alle ved Markedshøyskolen og ikke minst i Studentunionen, jeg vil takke for meg, gjennom 3 år har jeg møtt så utrolig mange bra mennesker, for mange til å takke hver og én, men dere jeg har jobbet nærmest med vet hvem det er. Med så mye glede og engasjement, er dere de som gjør skolehverdagen bedre for alle andre og med det vil jeg bare si: Takk for mulighetene, lærdommen og latteren!

PS:
De resterende bildene fra Karrieredagene 2013 kan du forresten se her:

http://studentunionen.no/2013/05/23/bilder-karrieredagene-2013/
(
Creds til Kjetil Lundstein og Jon Kristian Haakonsen som tok bildene disse to dagene)

 

Overlever de Google?

Vi snakker (fremdeles) om en exit. 

Tredjepartskanalene (Online Travel Agents / OTA) er utskjelt, så utskjelt at enkelte hotellkjeder har sagt at nok er nok, og meldt seg ut. Her står de nordiske hotellkjedene frem som eksempler, og mange i bransjen følger nøye med og tenker på sine egne mulige utveier.

For etter at kjeder som Nordic Choice, Scandic, Thon & First Hotels trakk seg ut, ser mange med sultne på øyne på muligheten til å få tilbake kontrollen over egen inventory. Samtidig står disse tredjepartskanalene for store mengder av trafikken til små, kjede-uavhengige hoteller, som på ingen måte kan gjøre det markedsføringsarbeidet OTAene står bak.

En ting er sikkert, hospitality-bransjen står foran et veiskille, men…

Hvilken retning skal en velge?

For OTAene ser vi særlig to trender: Globalisering og Spesialisering.

De store blir større og kjøper seg inn i andre deler av bransjen, slik som Expedia som gjennom sitt moderselskap også har eierinteresser i reisebyrået Egencia, som blant annet eier VIA (Egencia) som operer som et reisebyrå for forretningsreisende.

I andre enden ser vi byråer som for eksempel hotell.no. De henvender seg til det Norske markedet, og kan dermed spesialisere seg på de trender en ser for våre reisevaner her på berget.

Det de har til felles er et større spørsmål:

Overlever de Google?

Google startet sitt steg inn i reiseliv & turisme med kjøpet av ITA Software i 2010, og senere lanserte muligheten for å booke flyreiser direkte fra google.com.

Gjennom sitt kjøp av restaurantguiden Zagat og reisebok-serien Frommers i August 2012, har Google gjort et stort hopp mot større dominans innen reiseliv. Dette til tross for at Frommers i 2013 ble solgt tilbake til den opprinnelige eieren.

Signalene dette sender føler jeg taler for seg. Spørsmålet er om Google virkelig ønsker å ta posisjon som den nye utfordreren for dagens OTAs.

For dyktige kunder = En trussel?

Før de kommer så langt, må de dytte ned veldig mange, sterke utfordrere. De «tre store» OTAene er booking.com, Expedia.com og deres Hotels.com er alle store kunder av Google. Det har blant annet kommet frem at Priceline, som eier booking.com, i 2012 brukte 1 milliard dollar på søkeord hos Google. Det har gjort at de opp gjennom årene har spesialisert seg og blitt så flinke i sin søkemotor -optimalisering og -markedsføring at de svært ofte legger beslag på førsteplassene.

En ansatt ved Google Norge har uttalt:

«Selv om Priceline er vår største annonsør er ikke dette bare positivt. Verste scenario er at de slutter å søke på google og bare bruker booking.com«.

Skjer det, vil milliarden de tidligere fikk krympe, og det kan ikke Google tillate uten at de har en plan… Hvor langt de er interessert i å dra det er uvisst, men noe vil skje.

No Cure, No Pay?

Jeg tror OTAene må finne en løsning med mer transparens, der hotellkjedene kan se hva de eventuelt går glipp av og hva de faktisk betaler for. For det er klart at et hotell eller hotellkjede som må betale 30% provisjon for en gjest fra eget hjemmemarked vil bli lei en slik ordning, samtidig vil det aldri være et problem å skulle betale høyere provisjon for en gjest man vanligvis ikke ville truffet med egen markedsføring, uavhengig av om man tilhører en kjede eller ikke.

Om Google ruller ut sitt system, Google Hotellsøk, med en slik modell, tror jeg hotellkjedene mer enn gjerne vil prioritere denne over flere andre OTAs. Spørsmålet er om noen kommer de i forkjøpet og om Google fremdeles vil prioritere å sende kunden videre til hotellenes egen web for å booke oppholdet, eller om de tar over kontroll på gjestens detaljer, for da er vi omtrent tilbake ved start.

Hvordan tror du fremtiden for OTAs og hoteller ser ut?

#presentasjonsteknikk

Velkommen tilbake!

April har kommet, solen står høyere og høyere på himmelen, skolearbeid hoper seg opp og det samme gjør tankene. Forhåpentligvis har du også hatt en god påske, om det var på fjellet, ved sjøen, i bygda eller byen eller om du var på jobb.

Inspirasjon

Det er viktig å omgi seg med mennesker som bygger opp om deg, de som engasjerer, inspirerer og gir ny energi. Jeg er heldig nok til å ha flere slike mennesker, for mange til å nevne alle i ett innlegg, men dagens kudos går til en foredragsholder jeg har fulgt en stund, hennes tanker og tips via Twitter, Facebook, blogg og artikler har gjort at Cecilie Thunem-Saanum  er en av mine absolutte favoritter for å hente inspirasjon til oppgaver, eksamenstid og presentasjoner.

Hennes «jungelord» Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Har satt seg som et godt mantra hos meg. Artikkelen hennes fra Hegnar Kvinner  er enda et godt eksempel på tips og råd både studenter og de i full jobb burde ta til seg i forkant av en presentasjon.

Cecilie skriver om den iboende frykten de fleste mennesker har, eller opplever i forkant av og under et foredrag

Hun deler denne frykten i tre kategorier:

1) Frykten for oss selv

Dette er frykten for at vi skal være synlig nervøse og kommunisere utydelig.

2) Frykten for de andre

Mottakerne blir ofte til “motstanderne” i hodet vårt, når nervøsiteten herjer som verst. Vi er redd for at dem vi skal presentere for kan mer enn oss. Det kan de garantert. Men de kan ikke akkurat det du skal si, for de kan ikke si det på din måte.

3) Frykten for innholdet

Her finnes ingen snarveier og ingen triks, kun én ting gjelder: Forberedelse, forberedelse, forberedelse. At vi glemmer, gjør feil, er nervøse – det gjør ingenting. At vi stiller uforberedt? Det er respektløst.

Identifiser dine problemområder

Du må selv identifisere hvilke(n) av disse tre som er sterkest hos deg. Personlig er det i hovedsak frykten for meg selv, men også frykten for de andre;
«kan de mer enn meg? Er ikke stoffet godt nok? Nytt nok? Kult nok?» For ikke å snakke om følelsen av at hele kroppen skjelver… Jeg omtaler gjerne meg selv som et nervøst vrak, men har fått tilbakemelding på at jeg kan virke FOR avslappet og cocky… Hva som er best, eller verst.. Det har jeg ikke funnet ut av enda.

Utfordring

Da jeg delte denne artikkelen, ble det også litt tweets frem og tilbake mellom Cecilie og meg, da jeg sa jeg følte jeg hadde funnet en slags oppskrift kom hun med følgende utfordring:

Skjermbilde 2013-04-02 kl. 13.27.17

Jeg tenkte meg om og skjønte at det ville ikke bli noen lett jobb.. Komprimere alle de tankene som virrer rundt i hodet i forberedelser, rett før og under et foredrag på 130 tegn? Umulig!? Ihvertfall vanskelig.

Skjermbilde 2013-04-02 kl. 13.27.47

Jeg kunne nok skrevet opptil flere bloggposter om akkurat dette, men skal prøve å begrense meg, ihvertfall i første omgang.

1) – Kunne innholdet

Denne sier kanskje seg selv, men jeg vil likevel presisere at jeg gjør mitt ytterste for å forberede meg. Spesielt for de av oss som ikke går på scenen like ofte som for eksempel Cecilie, er dette viktig. Vi har sjelden en ferdig mal eller lignende som er kjørt gjennom foran forsamlinger før. Men jeg kan også si at i 9/10 tilfeller går jeg på og føler at jeg kunne sikkert forberedt meg enda mer, jeg kunne kjent slide nr. 12 ENDA bedre, visst det opp og ned i mente.

Så tenker jeg samtidig at det kunne vært verre og de synspunkter og tema jeg skal innom, de kjenner jeg som min egen lomme. For det om du ikke går gjennom hver enkelt bulletin gjør det deg kanskje til en bedre foredragsholder?

Jeg hørte en gang at Guy Kawasaki, den tidligere «sjefs-evangelisten» for Apple uttalte at en god presentasjon oppsummeres med regelen 30-20-10:

Minimum punktstørrelse 30 – Maks 20 slides – 10 minutter til spørsmål 

Dette er en god huskeregel, men jeg ville kanskje satt 10% av fastsatt tid til spm, for å gi det litt fleksibilitet. En ting er sikkert, Det er drepende kjedelig å se på et teksttungt foredrag med liten skrift…

2) – Snakk til bakerste rad

Floskel sier du? Viktig sier jeg! Ingen hører etter om du knapt gjør deg hørbar! Svært mange foredrag og ikke minst forelesninger har et godt innhold, men drukner i dårlig formidling. Tydelig artikulering og høyt nok volum er nøkkelpunkter.

3) – Omgjør Frykt til Glede & Engasjement

Du husker kanskje mitt forrige innlegg om min «Elevator Pitch»Der skrev jeg om hvordan jeg liker å si at jeg engasjerer.

Jeg engasjerer gjester på hotellet jeg jobber i, engasjerer våre mulige kunder i sosiale medier og gjør mitt beste for å engasjere mennesker til å møtes.

– Engasjerer gjester, gjennom å alltid være bevisst på at jeg skal gi den beste servicen de har fått på hotell, ved å gjenkjenne de, benytte meg av navnet deres og kunne gi gode tips om Oslo eller Norge.
– Engasjerer mulige kunder gjennom sosiale medier, ved å vise hvem hotellet er, gjennom personifiserte meldinger og detaljer fra bygget.
– Engasjerer mennesker til å møtes, ved å snakke med medstudenter om viktigheten av å Starte din Branding som Student, delta på nettverkstreff og møte nye mennesker som gir inspirasjon, som den jeg fikk i dag.

Den samme regla sier jeg til meg selv før et foredrag. Jeg omgjør Frykt til Glede og Angst til Engasjement. For ja, det er både frykt og angst i forberedelsene, ikke minst de siste 20 minuttene før et foredrag. Sist jeg snakket for en forsamling var ved åpen dag ved Markedshøyskolen, om hvordan det er å være student der. Hendene skalv, jeg kaldsvettet og trodde alt tilhørerne ville få med seg var tenner som klapret.

Slik gikk det ikke.

Jeg klarte meg ganske bra, engasjerte nok til at et par stykker kom bort etter foredraget og jeg har fått mye god tilbakemelding i etterkant. Frykten og angsten var uberettiget, men jeg er sikker på at den kommer til å være der like klar neste gang.

Din oppskrift

Så hva er suksessoppskriften? Jeg tror den er svært individuell, men les gjerne artikler lik den av Cecilie, øv, tren og stikk deg frem! Det er mange anledninger der nervøsiteten kommer, men finn din måte til å gjøre nervøs energi til en god energi.

Om det er en regle, en øvelse eller bare en stille stund før du møter arrangørene, tenk gjennom ordene «Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.»

Entusiasme smitter så vis at dette er noe du tror på og brenner for.

Hva er dine beste tips i presentasjonsteknikk?

Elevator Pitch

Strålende sol, strålende fredag!

Idag hadde jeg gleden av å være med Markedsføringsforeningen i Oslo på frokostmøtet
«Branding – Bygg en sterk merkevare» med Catherine Lemaréchal.
Lemaréchal driver Ticato AS, som rådgiver innen merkevarebygging og kommunikasjon, og hun er brennende opptatt av muntlig kommunikasjon.

Cathrine snakker mye om temaer som er viktige både for bedrifter, arbeidsaktive og studenter.
Nå tenkte jeg å fokusere på ett av temaene hun berørte i dag; bevissthet rundt ens egen «Elevator Pitch»

– Men hva er egentlig det?

Du har 20 sekunder

Og hvordan overbeviser du en mulig ny kunde, arbeidsgiver eller venn, når det er så kort om tid? Jo det er da du må dra frem fargene i deg, du må fokusere på fortelling over fakta. For som Vinca LaFleur, taleskriveren til Bill Clinton, sa: «Facts tell, stories sell». Husker du det når du møter nye mennesker, da skaper du Verdifull Mingling.

Men hvordan skaper du din egen historie? 

Du må tenke over, hva er det jeg kan? Hva er det som gjør meg unik? Har jeg gjort noe litt utenom det vanlige?
Har du løpt et maraton? Er du festens naturlige midtpunkt? Eller kanskje du har opplevd noe som endret livet til slik du har det nå? Små ting kan bli noe stort og det krever bare litt planlegging for å skape en pitch som viser hvem du er.

Jeg bestemte meg for litt siden for at jeg skulle ha en slik pitch klar, men det var først i dag jeg virkelig ble enig med meg selv om hva det skulle være, for jeg følte lenge at jeg ikke hadde noe eget. Er JEG så himla spennende liksom??

Nå står det klart for meg, jeg må bare huske det 21 ganger, for det er først etter 21 repetisjoner det ligger under huden, slik at hver gang noen spør meg hva jeg driver med skal svare:

Jeg engasjerer!

Jeg engasjerer gjester på hotellet jeg jobber i, engasjerer våre mulige kunder i sosiale medier og gjør mitt beste for å engasjere mennesker til å møtes.

– Engasjerer gjester, gjennom å alltid være bevisst på at jeg skal gi den beste servicen de har fått på hotell, ved å gjenkjenne de, benytte meg av navnet deres og kunne gi gode tips om Oslo eller Norge.
– Engasjerer mulige kunder gjennom sosiale medier, ved å vise hvem hotellet er, gjennom personifiserte meldinger og detaljer fra bygget.
– Engasjerer mennesker til å møtes, ved å snakke med medstudenter om viktigheten av å Starte din Branding som Student, delta på nettverkstreff og møte nye mennesker som gir inspirasjon, som den jeg fikk i dag.

kunnandi

Og kanskje, får jeg muligheten til å engasjere akkurat DEG.

Videre da?

Får jeg tid til å  utdype mer kan jeg jo nevne denne bloggen, at jeg twittrer og hvorfor jeg føler det er viktig å huske at Sosiale Medier Krever Sosiale Antenner. For alt leder vel opp til det? At man skal få sjansen til å utdype seg og virkelig vise Verdien av et Håndtrykk. Det er vel slik at alt etter en pitch er situasjonsbestemt, hvor mye tid får du? Er det et ønske om videre kontakt? Og hva er det som faller seg naturlig for deg og personen foran deg? Her må man bare være forberedt på å ha resten av faktaene klare til å backe opp historien. Inntil må ihvertfall jeg øve…

Har du en Elevator Pitch?

HS.

Verdien av tilbakemeldinger

Velkommen tilbake!

Noen av dere husker kanskje innlegget Hotellers tilstedeværelse på sosiale medier – En pekefinger

Der hadde jeg sett nærmere på Euromonitor og deres “World Travel Market Global Trends Report»

«Social media encompasses loyalty programmes, bookings, concierge and customer service and the aim is to capitalise on its power and friends/followers’ influence to drive bookings and build loyalty» – Fanget min oppmerksomhet, og konklusjonen ble:

Tilbakemeldinger er ubestridelig et viktig verktøy for at alle servicetilbydere skal kunne utvikle sine tjenester og enklere komme i dialog med sine kunder. Det er også en økende trend at kunder/gjester ikke sender sin tilbakemelding til hotellet i første omgang, men heller tar i bruk sosiale medier som Facebook og TripAdvisor. Om hotellene ønsker og holde tritt med denne utviklingen er det helt soleklart for meg at de må sette en person til dette arbeidet, som sammen med ledergruppen kan gå gjennom månedens beste og verste anmeldelser. Hva ble gjort, kan noe endres ved hotellets fasiliteter eller personale, burde gjesten tilbys en erstatning av noe slag?

En besvart anmeldelse er bedre enn en ubesvart, det styrker hotellets seriøsitet og igjen styrke omdømme.

Jeg har i det siste reist på flere små ferier med min samboer og da har vi alltid sjekket TripAdvisor, for selv om valget av hotellkjede er soleklart som ansatt i Nordic Choice Hotels, er det alltid spennende og se hvordan «min» kjede klarer seg mot konkurrentene, og ikke minst, hvilket av NCH-hotellene som kommer best ut i hver enkelt sted vi reiser til.

Som du kanskje vet er det ikke bare hoteller som rangeres på TripAdvisor, her er også restauranter og severdigheter godt representert. Dog, tilbakemeldinger fra eiere er fraværende. Ser vi for eksempel på Stockholm, som er vårt siste reisemål, sjekket vi selvsagt TA for å finne noen «skjulte perler». Både min samboer og jeg er studenter og restaurantbudsjettet rekker dessverre ikke til stjernerestaurantene hver gang.

Denne gangen hadde vi sett to «nabolags-restauranter». Disse lå som #1 & #2 på TA, dette var Kryp In i Gamla Stan og Linguini i Wasastan.

Hvordan maten på de begge var, er et kapittel for seg, men la meg kort bare si at Kryp In forsvarte sin førsteplass, mens Linguini skuffet.. Der følelsen vi satt igjen med var «dette var greit, men er det virkelig den beste italieneren i Stockholm??» Synd men sant…

Det jeg derimot merket meg er at ingen av de to restaurantene har svart sine kunder, eller tatt kontroll over egen side. Her er ingen svar, ingen bilder, ingen oppdateringer… Ingenting… En kjapp kikk på de restaurantene som troner øverst på TA i Oslo beskriver akkurat det samme.

tripadvisor

Har vi ikke lært NOE i timen?

Når jeg ser flere av de samme restaurantene jeg har sjekket på TripAdvisor sine websider, Facebook-pages og Twitter-kontoer, ser jeg stor aktivitet, men TA? Det er helt glemt…

Under Social Media Days var det vel knapt et foredrag som ikke i det minste var innom det at man må huske å svare kunden, og om YouTube er en del av de sosiale medier, da er ihvertfall TA det! For hvor ellers finn
er din gjest/kunde det naturlig å dele sitt personlige synspunkt og bilder?

Jeg håper at ikke bare hoteller & kjeder tar dette til seg, men at også restauranter og attraksjon/event-tilbydere kommer mer på ballen og forsvarer sitt eget sted, om ikke annet, observer & lær av dine tilbakemeldinger, for det er av dine gjester du lærer, det er av deres tilbakemeldinger du blir bedre og en ting er sikkert, det er MYE lettere for gjesten å skrive sine ærlige meninger om deg i etterkant, enn å svare servitøren ærlig og utfyllende, når de spør om hvordan maten smakte.

Så jeg sier omtrent som jeg sa sist.
– Jeg håper jeg aldri vil se ubesvarte anmeldelser, det tar tross alt kun 3 minutter og svare på en henvendelse det burde ikke være et problem.

– Ta vare på mulighetene – 

HS.

Bryllupsbygda – Ekte Kvinnovasjon

– Østen for sol og vesten for måne, ligger Bryllupsbygda.-
Her kan du få alt ditt hjerte måtte drømme om , enten om det er en intim bryllupsseremoni på en strand, fest på et eventyrslott, en herregård, en seter, i en heis, eller alt imellom! (Bilde og tekst Bryllupsbygda)
– I Dagbladet –
Kunne vi for noen dager siden lese om Bryllupsbygda, et initiativ først startet av gründer, prosjektleder og deltidsbonden Live Skinnes.
En satsing som samler overnattingsbedrifter, utleie-lokaler, transporttilbydere og andre nisjebedrifter i Norefjell-regionen til et fellesskap.
Det er bedriftene under Norefjell Destinasjon som samler tilbudene på bryllup, og kan sammen tilby et meget bredt spekter av brylluper, fra Herregårder, til slott, setre og Fjellstuer. Det strekker seg geografisk sett som Destinasjons-selskapet selv; fra Blaafarveværket i sør, til Bjørneparken i Nord. (www.bryllupsbygda.com)
Som en fyr med over middels interesse av reiseliv fanget dette øyet umiddelbart, særlig når jeg så dette sitatet:

«Målet mitt er at vi skal gå fra 50 til 140 årlige brylluper i Bryllupsbygda. Jeg antar at det vil generere over 20 millioner til området», Live Skinnes. (dagbladet.no Nov. 2012)

Med 140 årlige brylluper antas det en generert omsetning på 20. mill samlet for området! Smak litt på det… Dette utløser et stort potensiale for bedret helårsdrift ved destinasjonen. For en ting Nærings og Handelsdepartementet (mer eller mindre i samarbeid med reiselivsnæringen), har satt som en forutsetning for videreutviklingen av norsk reiseliv, så er det muligheten til å skape helårs reiselivsbedrifter. Dette er spesielt viktig med tanke på å sikre at kompetansen til de ansatte ikke forsvinner etter 4-6 mnd drift. For å skape slike arbeidsplasser kreves innovasjon, ikke kopiering. Vi må finne nisjer og se på nye måter å utnytte de komparative fortrinn ved vår destinasjon.

Live har startet nettopp dette. Her har vi sett en samling bedrifter som alle kan jobbe sammen om å tilby en opplevelse tilpasset to menneskers ønsker.
De viser en evne til å levere den typen turistisk opplevelse som etterspørres av segmentet. Det er rett tidspunkt og det er romantikk, nostalgi og håndverk, i skjønn forening.

– Pekepinn –

Jeg ser derimot en mangel når det kommer til tilgjengelighet. For selv om Bryllupsbygda har samlet tilbydere under en side, fungerer de så langt kun som en markedsføring og promoteringskanal. Jeg vet ikke hvordan initiativet tjener penger, det kan være en viss avgift fra bedriftene, kanskje tar de en prosentandel av hvert bryllup. En ting er sikkert, salg er den primære oppgaven i enhver bedrift og her mangler den som utløsende faktor, for hva om du er en halvpart av et vordende brudepar og forelsker deg helt i tanken om et bryllup i Norefjells-traktene, så må du forholde deg til samtlige tilbydere for å hente inn informasjon om ledig plass, pris osv. – Enkelte kan avskrekkes av denne tanken.

Innen reiseliv har vi hørt det før. Pakketering, pakketering, pakketering og ikke minst, salg i første kanal.
Om Bryllupsbygda hadde hatt en mulighet til å legge de første kriterienefor sitt bryllup gjennom drop-down menyer, som for eks:

Tidsperiode
Antall gjester
Reisevei mellom lokaler

Deretter vil du presenteres med hvilke lokaler som er ledige og eventuelle pakker.

Bondebryllupet
Eventyrbryllup
Bryllup med båttur

Hadde det i tillegg blitt lagt opp til ulike pakker med styling, frisør, blomster, foto, etc. Ville de 140 bryllupene fort bli mange flere, veldig fort.
Tar så Bryllupsbygda på seg kvalitetsikringen av disse tjenestene, slik at brudeparet kan være sikre på at det de bestiller, faktisk er det de får, ja da har de kommet svært langt. En slik kvalitetssikring ser vi hos Visit Tromso, som med sin nye web-portal har gjort booking av deres spektakulære opplevelser enklere og de krediterer denne for at hotellstatistikken på ferie og fritid i økte med 79% fra 2009 – 2011 samt en økning i rompris på 5% og RevPar gikk fra 495,- til 600,-

Hva er spesielt med Tromsø? – De hadde en butikk, den var åpen og de solgte!

– Nye sammensetninger av kjente resurser – 

Jeg vil ta muligheten til å applaudere denne formen for innovasjon og jeg håper andre destinasjoner kan fortsette å overraske og glede oss med sine innovasjoner, om det måtte være innen bryllup, gastronomi eller hva det måtte være. Slike initiativ gjør at jeg ser lyst på fremtiden for norsk reiseliv, for selv om dette kanskje ikke bringer horder av nye turister fra ulike breddegrader er 20 mill for et såpass lite område et fantastisk tilskudd. Ja til flere slike opprettelser, ja til innovasjon og ja til Bryllupsbygda!

Kjenner du til andre som har lignende historier?

HS.

And So – It Begins

Hei alle!

Da det sist ble skrevet noen tanker her var det rett rundt skolestart, jeg var nervøs, glad, spent og ikke minst veldig, veldig klar for et nytt semester på Markedshøyskolen. Som dere kanskje har skjønt, så er jeg ganske stor fan av min egen skole. Jeg sier på ingen måte at den er feilfri, men jeg har falt godt på plass, gode venner, godt miljø, gode forelesere, mye bra stoff og ikke minst. Skolen ligger midt i byen jeg har rukket å bli glad, en by jeg har vokst i takt med siden 2009.

Men alle gode historier må gå mot en slutt og det gjør også mitt løp på Markedshøyskolen, eller, det er jo 8 mnd igjen til jeg kan si meg helt ferdig, men sluttproduktet er like fullt igang. Jeg snakker selvsagt om den avsluttende bachelor oppgaven. Denne oppgaven som nok har opptatt meg i overkant mer enn andre, ihvertfall virker det sånn. For som jeg skrev i – Men Hva Skal Man Skrive Om? – så har jeg vært litt bekymra, mine egne tanker rundt emnet var mange og det ble ikke bedre da jeg fikk ordnet årets samarbeidspartner. Cathrine og jeg sitter med ganske forskjellige spesialiseringer, der hun har 6 mnd med hotelledelse, revenue management o.l.  Valgte jeg strategi for vekst, krav for små gründerbedrifter, som tidligere nevnt i alle innleggene om #STV2100.

Vi var derfor ganske i villrede der vi satt på Steam Kaffebar på Egertorget og prøvde å finne en løsning. Når vi satt der med hver vår kaffe og noterte ned alle alternativene var det en bedrift som viste seg ganske tydelig frem som en favoritt. Dette er et veldig spennende hotell som åpner i Oslo, januar 2013, som byens nyeste fullservice, high-end hotell. Med lokalisasjon på Tjuvholmen har det fått det treffende navnet The Thief Hotel. Cathrine og jeg har hatt litt sporadisk kontakt med pre-opening-teamet her, men enda ikke fått avtalt noe møte. Derimot hadde vi fått en åpen invitasjon om at det bare var å banke på om det var lys inne på kontoret. Som sagt så gjort!

Så da satt vi der, sammen med Thief Executive Officer – Marcus Majewski, som med masse entusiasme fortalte om sin tid i hotellbransjen og de tanker han har rundt The Thief. Det var fantastisk mange områder vi fikk lyst til å skrive om, men vi satt fortsatt med mange alternativer.

Men så, åpenbaringen! Eller, en veldig god idé.

For Marcus hadde et prosjekt han gjerne skulle ha sett gjennomført. Jeg er motvillig til å røpe alle detaljer nå, men det blir i grove trekk en website som skal fokusere på hva du faktisk får for de pengene du legger i et hotellopphold.

Så med store tanker & drømmer for dette prosjektet gikk vi ut av prosjektkontoret til The Thief og planene er lagt, her skal det fremstilles en forretningsplan på BA-nivå som skal ta knock-out på tredjepartikanaler og revolusjonere hele forbanna måten en kunde tenker i kjøpsøyeblikket.

Så det så!

Oppdateringer vil følge!

HS.

Twittereventyret Fortsetter

– Dagens tema – 

Det har vært litt av et år…

Mye har endret seg, jeg har opplevd mye rart og av flere grunner kan jeg takke litt årvåkenhet og engasjement på sosiale medier for mye av det.. Ihvertfall det som har skjedd rent engasjement/karrieremessig. Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle litt om min erfaring som student, deltidsarbeidende, arbeidssøkende og nettverksbygger på nett. Oppskriftene for HVA man bør gjøre har andre gitt før meg, Thomas Moen har blant annet skrevet dette innlegget som viser hans tips om bygging av egen merkevare, noe jeg kopierte før jeg la til ett og annet synspunkt.

– I begynnelsen var ordet… Neida.. Joda.. Neida –

Mitt første møte med sosiale medier var, som for mange andre på min egen alder, de «gode gamle» som Blink, Bloc og Nettby, men da jeg fikk Facebook i 2007 tok det over for det meste. Før dette hadde vi jo også kanaler som mIRC og MSN-chat, men alt avtok da Facebook kom. Lenge var dét nok for meg også, jeg hørte om Linkedin, Twitter, MySpace og mange andre, men til tross for et kort opphold på MySpace, holdt jeg meg unna.. Det virket ikke relevant.

– Vendepunktet – 

I 2010 startet jeg på Markedshøyskolen i Oslo på en bachelor i reiseliv. Der hadde vi våren 2011 en foreleser som heter Lars Erling Olsen.  Lars er en mann som har rett i fantastisk mye, men en ting han sa, som fortsatt sitter, var at Twitter var dødt. Jeg bet meg merke i dette fordi på omtrent samme tid satt jeg som leder for Karrieredagene 2011 i regi av Studentunionen ved Campus Kristiania.

Her hadde vi, noen få dager før tatt kontakt med Thomas Moen, for at han skulle holde et innlegg. Jeg må innrømme at vi ikke visste stort om denne mannen, men hadde sterk tro gjennom alt vi hadde lest på hans egen hjemmeside, intervjuer o.l.

Thomas skulle, som Thomas ofte gjør, snakke om sosiale medier. Hvordan han kom seg fra gutterommet, til dit han er idag. Jeg ble derfor litt skeptisk når Lars Erling sa dette om Twitter, en kanal jeg visste Thomas tok veldig seriøst.

Etter Karrieredagene, og foredraget Moen holdt ble jeg overbevist, jeg måtte komme meg på Twitter. I mellomtiden hadde jeg etablert en LinkedIn-konto og denne bloggen ble etterhvert en realitet. En forsiktig start ble til et mageplask i sosiale medier, jeg klarte å snike meg med på Social Summer, lærte mer, interessen vokste og jeg ble etterhvert den #SoMe-nerden som jeg liker å tro at jeg er idag.

– Nettverk gjennom Twitter –

Det gikk overraskende fort å finne ut av Twitter, korte ned språket og lete etter en form for nisje. Jeg er jo reiselivsmann og valget falt naturlig nok på dette. Jeg  jobbet samtidig hardt etter min filosofi om Verdien av et Håndtrykk. Noe som innebar at desto flere jeg traff på messer, konferanser, foredrag o.l. desto flere fulgte jeg på Twitter, la til på LinkedIn og forsøker fortsatt å holde kontakten med. Min egen følgergjeng vokste og det har blitt et par Tweetup’s, noe som selvsagt er stor stas!
Nettverket vokser fremdeles og jeg gleder meg fortsatt til anledninger der jeg kan møte andre kvitrere, eller legge til de jeg har møtt.

– Det ekte sosiale nettverk –

Jeg vet ikke helt om jeg har hørt det fra noen, eller om det datt ned i hodet, men jeg pleier å karakterisere Twitter som det virkelig sosiale nettverket. Det er en stor andel av de som Twitrer som liker å møtes. Det er mange små og store Tweetup’s, der man møtes med det til felles, at man har én ting til felles. En glede av sosiale medier. Jeg har selv vært med på noen slike, men også sikret meg gratis inngang til et par konferanser, lodda ut en middag (les om det her og her), samt at jeg er ikke sikker på om jeg og kjæresten hadde møtt hverandre om ikke det var for denne felles interessen og det at man er litt tøffere over sosiale medier enn i virkeligheten. Men det gikk ikke mange dagene før vi prata og skrøna på Twitter, skjønte hvem den andre var (vi går på samme skole) og BAM! Så stod jeg der på stuebordet hennes og hang opp en lampe…

– «Disclaimer» –

Eksemplene fra mitt eget liv og andres liv er mange, jeg har tatt et lite utvalg og håper at kanskje mine kjære medstudenter tar det lille hoppet.
Det er ikke slik at alle MÅ være på Twitter, engasjere seg ved siden av skolen eller gjøre noe som helst annet enn å møte opp, ta eksamen og søke jobber for å lykkes.

Tvert om! Mange lykkes veldig godt, helt uten dette, og de skal ha kudos for det.

Men jeg er fremdeles sterk i troen på at det hjelper! Det hjelper å være der, det hjelper å synes, det hjelper å bygge nettverk, om ikke annet, så finner du deg en ny venn.. Eller kjæreste. Jeg melder meg til hylekoret og roper ut: Sosiale medier er for folket, ikke for eliten – Det er derfor det er så gøy!
Du syns kanskje ikke du har så utrolig mye å snakke om selv, men start å følge de du syns sier/gjør smarte eller morsomme ting. Det er få steder jeg får så mye informasjon  om hva som rører seg i Norsk reiseliv som via Twitter…

Prøv da vel 😉

HS.

– Men hva skal man skrive om?! –

– Long time, no see, men endelig kom det litt skrivelyst! –

Sommeren er visstnok her, for en student betyr dette flere ting:
– Eksamen er ferdig og seilerjakka kan legges vekk, for det er jo slutt på skippertakene.
– Stipendet kan man se langt etter og det må jobbes for føden, noe som også innebærer en litt bedre inntekt å leve av.
– Om man noengang har vært øltørst student er det IHVERTFALL noe man blir når sola kikker frem, men hvilken sol?
– Fristelsene er mange, pengene sitter løst, og den sedvanlige «jeg skal jobbe og spare så jeg har penger i høst når jeg ikke får jobbet», går like fort i glemmeboka som sist sommer.

 – Sommeren for meg –
Årets sommer blir nok en bra en, tettpakket program, med alt fra bryllup med kjæresten, slektstreff og mye jobbings! Som enkelte kanskje har fått med seg har jeg en temmelig ny jobb som resepsjonist aka Service Crew på nye Comfort Hotel Grand Central i Oslo. Et sykt fett hotell som jeg muligens må få skrevet litt mer om her og delt noen bilder. Rommene er helt sinnsykt kule og med byens beste beliggenhet kan jo ikke dette bli feil!

– En helt annen ting – 
Til tross for alt dette er det noe annet som surrer rundt i hodet når jeg har noen ledige minutter og det er den etterlengtede bachelor!
Absolutt ikke tv-programmet eller sivilstatusen, men dokumentet som avslutter 3 år med høyskole.
Jeg har jo akkurat fullført mitt andre år på Markedshøyskolen, med en spesialisering innen strategi for vekst som siste innslag, nå er det kun noen få måneder før første utkast til tema og arbeidsform skal innleveres til høsten.

Jeg har jo sett at de jeg kjenner som akkurat har gjennomført dette har jobbet som helter med dette og jeg håper jo jeg klarer å være tidlig ute, slik at jeg slipper skippertaket flere har måtte benytte seg av.

 – Men hva skal man skrive om?! –
Så langt har jeg hatt så mange tanker, var tilogmed ganske sikker, men nå er jeg i villrede igjen.  – For det er jo så mye som interesserer!
Jeg er jo ganske sikker på at det er hotellbransjen jeg vil videre inn i, det er noe med dynamikken og alle møtene med mennesker som gjør meg nysgjerrig. Smaken jeg har fått så langt har heller ikke vært skuffende, tvert om!

Men hva skal man skrive om?!

Jeg er glad i mennesker, så et HR-perspektiv kan være kult.
– «Hvordan bruke rekrutteringsprosessen som engasjementsskaper»
– «Rett ansettelse som suksessfaktor» – Kunne kanskje være gode tema?
Men jeg er jo også svært interessert i markedsføring…
– «Hvordan benytte begrepet `Tribal Marketing` som markedsføringspraksis i hotelbransjen? – Er den tatt alt?
Eller kanskje jeg burde tenke i event-perspektiv?
– «Hotell med opplevelser, en helårsbedrift basert på storytelling, events og lokal forankring» – Eller er det for søkt?
Sosiale medier er jo alltid vanvittig spennende;
– «Social media strategies for hotels – from Zero to Hero» – For ambisiøst?
Eller hva med å skrive om servicerom/servicescape?
– «Det intelligente servicerom, fra gjestemøte til serviceløft»
– «Hvordan Nordic Comfort Hotels endrer/revolusjonerer gjestemøtet» – Noe som lar meg kombinere jobb og skole?

– Det syns kanskje? –

Som du kanskje ser er tankene mange, ideene surrer og det er så mye jeg skulle tatt for meg.
– Ikke få meg til å begynne å tenke på alt det spennende som kunne blitt skrevet om destinasjonsutvikling!

Forhåpentligvis vil det gå fremover… Kanskje du har noen tips til meg? Fyr gjerne løs!

HS.